Solformørkelser er sjeldne og fascinerende øyeblikk, men å se mot solen kan skade netthinnen permanent i løpet av sekunder. Denne guiden forklarer hvordan skaden oppstår i øyet, hvilke symptomer du bør reagere på, og hvordan du observerer trygt med rett utstyr.

Kort fortalt

Godkjent brillestandard
ISO 12312-2 (AAS)
Skademekanisme
I hovedsak fotokjemisk skade fra synlig og blått lys, ikke en brannskade fra infrarødt eller ultrafiolett lys (EyeWiki, American Academy of Ophthalmology)
Når symptomer vanligvis viser seg
4–6 timer etter eksponering, i noen tilfeller først etter rundt 12 timer (AAO)
Lengste registrerte totalitet
7 minutter og 29 sekunder, 16. juli 2186 (NASA/GSFC)
Neste solformørkelse synlig fra Norge
Delvis, 2. august 2027 (solar-eclipse.info)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Solformørkelsen — et himmelspektakel
  2. Skademekanismen: fotokjemisk, ikke brannskade
  3. Symptomer, og hva du bør gjøre
  4. Utstyret i korte trekk
  5. Sjekkliste for trygg observasjon
  6. En opplevelse som blir husket

Solformørkelsen — et himmelspektakel

En solformørkelse oppstår når månen går mellom solen og jorden og kaster en skygge over deler av jordoverflaten. En total solformørkelse på ett bestemt sted på jorden er sjelden — i snitt går det omkring 375 år mellom hver gang, ifølge beregninger fra astronomen Jean Meeus, referert av Astronomy Magazine. Delvise formørkelser, der bare en del av solskiven dekkes, forekommer langt oftere og kan sees fra et mye større område.

Uansett hvor stor del av solen som er dekket, gjelder samme regel: å se direkte på solen uten godkjent beskyttelse kan skade netthinnen permanent i løpet av sekunder, og skaden merkes ofte ikke før den allerede er skjedd. Denne artikkelen går i dybden på hva som faktisk skjer i øyet når det går galt, og hvordan du kjenner faresignalene — utstyr, godkjente briller og datoer for kommende formørkelser er dekket i de tilknyttede guidene lenger ned.

En total solformørkelse er et av naturens mest spektakulære fenomener — men trygg observasjon er…
En total solformørkelse er et av naturens mest spektakulære fenomener — men trygg observasjon er avgjørende for synet.

Skademekanismen: fotokjemisk, ikke brannskade

Sollys inneholder synlig lys, ultrafiolett og infrarød stråling, men det er i hovedsak den blå delen av det synlige lyset som skader netthinnen ved langvarig eksponering mot solen — ikke en brannskade fra infrarødt eller ultrafiolett lys, som ofte hevdes. Skaden kalles solar retinopati og skjer når lysenergien skaper frie radikaler i netthinnens fotoreseptorer, en fotokjemisk prosess som ifølge EyeWiki, drevet av American Academy of Ophthalmology kan forsterkes av varme fra samme eksponering. Netthinnen har ingen smertereseptorer, så skaden merkes ikke mens den skjer — det er nettopp det som gjør direkte soltitting under en formørkelse så farlig: øyet gir ingen varsel før synet allerede er skadet.

Annonse

Symptomer, og hva du bør gjøre

Den eneste helt sikre måten å se på solen er gjennom solformørkelsesbriller eller solfiltre som oppfyller ISO 12312-2-standarden, som ifølge den amerikanske astronomiforeningen AAS krever at produsenten kan vise til en testrapport fra et akkreditert laboratorium — et klistremerke som bare hevder «ISO-sertifisert» er ingen garanti i seg selv. Vanlige solbriller, uansett hvor mørke, slipper gjennom altfor mye lys til å være trygge.

Har du sett direkte på solen uten beskyttelse, kommer synssymptomene som regel i løpet av fire til seks timer, men noen merker dem først etter rundt tolv timer, ifølge American Academy of Ophthalmology. Typiske tegn er uklart eller forvrengt syn, en mørk flekk midt i synsfeltet, endret fargesyn og økt lysømfintlighet.

I lette tilfeller går synet som regel tilbake til det normale i løpet av én til seks måneder, mens de mest alvorlige tilfellene kan gi en varig blind flekk eller varig synstap, ifølge Cleveland Clinic. Merker du synsforstyrrelser etter å ha sett mot solen, bør du oppsøke øyelege så raskt som mulig for å få skaden vurdert.

Utstyret i korte trekk

Godkjente solformørkelsesbriller er det enkleste og sikreste alternativet. En trygg og gratis metode er hullkameraet: et lite hull i en kartongbit lar sollyset projisere et bilde av solen på en flate bak hullet, slik at du ser formørkelsen uten å se mot solen selv — prinsippet er det samme som i et camera obscura, ifølge Store norske leksikon. Se aldri direkte gjennom hullet mot solen.

Full oversikt over godkjente briller, solfilter til kamera og teleskop, og hvordan du monterer dem riktig, står i guiden til utstyr og briller for solformørkelse.

Annonse

Sjekkliste for trygg observasjon

Følg denne sjekklisten før og under formørkelsen for å unngå skade på øynene.

  • Kjøp ISO 12312-2-godkjente briller eller solfilter i god tid, og unngå ukjente eller anonyme forhandlere.
  • Sjekk brillene for riper, bulker eller hull før bruk — kasser dem ved den minste tvil.
  • Ta alltid brillene eller solfilteret på før du ser mot solen, og ta dem av først etter at du har vendt blikket bort.
  • Se aldri gjennom kikkert, teleskop eller kamera uten et solfilter montert foran objektivet eller linsen — aldri ved okularet.
  • Bruk hullkamera eller projeksjon hvis du ikke har godkjente briller, og se aldri direkte gjennom hullet mot solen.
  • Merker du uklart syn, en flekk i synsfeltet eller forvrengt syn etter å ha sett mot solen: oppsøk øyelege umiddelbart.
  • Sjekk dato, klokkeslett og dekningsgrad for ditt observasjonssted i guiden til observasjonstidspunkt og fotografering før du planlegger turen.

En opplevelse som blir husket

Solar retinopati er i praksis en unngåelig skade — den oppstår bare når beskyttelsen svikter eller uteblir. Med godkjent utstyr, riktig bruk og kunnskap om hva som faktisk skjer i øyet, kan en solformørkelse oppleves trygt av hele familien.

En solformørkelse er et sjeldent og minnerikt naturfenomen. Det er ikke risikoen som gjør opplevelsen spesiell, men det å se den riktig forberedt.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor romfart & astronomi. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →