Solstormene kommer: Hva skjer 2026–2027?

Solen våkner, og vi skal være klare

Solen, vår nærmeste stjerne og kilder til all liv på jorden, er ikke fredelig. Den pulserer, vibrerer, og av og til «eksploderer» med energi som sendes ut i verdensrommet. Vi kaller disse eksplosjonene solstormer, og når de rammer jordens magnetfelt, oppstår fenomener som kan være spektakulære (nordlys) og potensielt problematiske (GPS-feil, strømbrudd). Og nå, fra 2026 til 2027, ventes det maksimal solstormaktivitet.

Hvis du er interessert i astronomi, teknologi, eller bare kloden vår, er det verdt å forstå hva som kommer. Dette er ikke panikk – det er kunnskap.

Solens 11-årige hjarteslagmønster

Solen har ett regelmessig 11-års rytme som kalles solsyklusen. I begynnelsen av syklusen, når «solminimum» oppstår, er solen relativ rolig – få solflekker, få stormer. Så, år etter år, øker aktiviteten. Solflekker dukker opp og blir flere. Og rundt år fem eller seks av syklusen, når vi «solmaksimum», når solstormenes intensitet sitt topp.

Vi er nå på slutten av syklus 25, som begynte rundt 2020. Ifølge NASA og Norges solstormforskere forventes solmaksimum rundt 2024–2026, med høy aktivitet fortsatt inn i 2027. Dette betyr at vi skal forvente mange stormer, mange solflekker, og mange vakre nordlys-netter over Norge og Skandinavia.

Hva er en solstorm egentlig?

En solstorm, eller «coronal mass ejection» (CME), oppstår når magnetiske feltlinjer på solen blir ustabile og plutselig slipper løs energi. En enormt varm plasmamasse – av samme stoff som stjernen selv – blir kastet ut i verdensrommet med hastigheter på millioner kilometer per time. Hvis denne massen treffer jordens magnetfelt, skjer noe magisk og potensielt alarmerende.

Når plasmamassen treffer jordmagneten, komprimeres magnetfeltet på solsiden av jorden, og på den andre siden utvides det dramatisk. Denne energioverføringen kan skape elektriske strømmer i atmosfæren vår, i ionosfæren, og – ja – i våre strømledninger og elektronikk. De mest intensiv stormene kan forstyrre internett, GPS, og til og med strømforsyningen.

Hva betyr det for oss?

For de fleste mennesker betyr solstormer stort sett en ting: nordlys. Når energi fra en solstorm blir kanalisert ned i våre magnetiserte poler, oppstår de berømte fargespillene på himmelen – aurora borealis i nord, aurora australis i sør. For nordmenn, som bor på en høy nærliggende breddegrad, betyr maksimal solaktivitet oftere og spektakulærere nordlys-netter.

Men for teknologi, kan det være mer seriøst. Satellitter som sender GPS-signaler, kan forstyrres. Langdistanse-radioer kan få problemer. I ekstreme tilfeller kan kraftledninger overbelastes. Vi så dette under den berømt e «Carrington Event» i 1859, da en voldsom solstorm forårsaket telegraf-systemfeil over hele verden. Hvis det skjedde i dag, ville det være mye dyrere – men moderne infrastruktur er også mer robustert.

Hvordan er vi forberedt? Og hva kan du gjøre?

Verdens romvær-forecasters, inkludert NASA og NOAA (USA) samt ekvivalenter i Europa, overvåker solen 24/7. Når de ser tegn på en innkommende stor storm, sender de ut advarseler. Dette gir teknologioperatører tid til å forberede seg – å stanse kritiske operasjoner, justere satellitter, og forsterke kraftsystemer.

For vanlige mennesker som deg og meg? Ikke mye vi trenger å gjøre. Men hvis du er interessert, kan du overvåke romvær-forkasjsidene (space.weather.gov eller norskromprog.no) for siste oppdateringer. Og hvis du liker nordlys, hold øynene åpne for meldinger om solstormaktivitet – det betyr kanskje en natt med himmel-show kommer.

Etter maksimum: Hva skjer så?

Etter 2027 vil solaktiviteten gradvis avta igjen. Vi vil gå fra solmaksimum til en nytt solminimum rundt år 2031–2032. I de årene vil nordlys være sjeldnere, og solstormene mindre hyppige. Men det er ikke noe dårlig – det betyr at vi får noen år med rolig sol før neste syklus starter rundt 2034.

Disse syklene har gjennomsnittslig en periode på 11 år, men varierer fra 10 til 12 år. Vitenskapsfolk studerer disse mønstrene for bedre å forstå solens indre fysikk og for å bygge mer robuste systemer på jorden. I mellomtiden kan vi nyte naturskuespillet som vårt nærmeste stjerne tilbyr oss.

Tall og trender

Solmaksimum 2024–2026 forventes å være ett av de sterkeste på flere tiår. Antall solflekker, energi frigjort og nordlys-aktivitet forventes å overgå tidligere maksimum fra 2013–2014.

Fra fagpersonen

«Solstormene som kommer vil være spektakulære, men ikke katastrofale. Vi har lært fra tidligere maksimum og forberedt oss bedre. Mitt råd? Nyt nordlysnettene, men vær også oppmerksom på muligheten for mindre GPS- og kommunikasjonsforstyrrelser. Vi er av mennesker som bør forholde oss til solen som vi gjør til været – med respekt og forståelse.»

"«Solstormene som kommer vil være spektakulære, men ikke katastrofale. Nyt nordlysnettene, men vær også oppmerksom på mindre forstyrrelser.»"