Solstormene truer satellitter, nettverk og elnettet vårt. Vi ser på historiens kraftigste romvær-hendelser og hvordan de påvirket jorden og menneskeheten.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Solen er en kjempemakt som vi må ta på alvor
  2. Carrington-hendelsen 1859 — før electriciteten var normal
  3. Tall og trender
  4. Andre store solstormer: 1921, 1989 og 2003
  5. Hvor truet er vi egentlig?
  6. Solstormene lurer bare rundt hjørnet

Solen er en kjempemakt som vi må ta på alvor

Hver dag sender Solen strålinger, partikler og magnetiske felt mot Jorden. For det meste beskytter Jordas magnetfelt oss fra dette «romværet». Men av og til, når Solen blåser ekstra hardt, slår solstormene gjennom og påvirker alt fra satellitter til elnettet vårt.

Historien er full av eksempler på hvordan solstormenes kraft har stanset kommunikasjon, ødelagt utstyr og påvirket menneskers dagligliv. Og jo mer vi er avhengig av elektronikk, jo mer utsatt blir vi.

La oss se på fem av de kraftigste solstormene som menneskheten har opplevd — og hva de lærer oss om fremtiden.

Nordlyset er et vakker tegn på solstormens kraft.
Nordlyset er et vakker tegn på solstormens kraft.

Carrington-hendelsen 1859 — før electriciteten var normal

Den 1. september 1859 observerte astronomen Richard Carrington en massiv solstorm. Magnetisk aktivitet spredte seg rundt hele Jorden i løpet av timer — uvanlig fort.

Telegrafnettet, som da var de eneste langformidlings-systemet, kollapserte. Telegrafister rapporterte om spark fra maskineriet sitt. Nordlyset var så sterkt at mennesker kunne lese avisene sine på natten.

Hvis denne hendelsen fant sted i dag, ville konsekvensene vært katastrofale: Satellitter ville vært ødelagt, kraftnettet ville vært slått av på dager, og global kommunikasjon ville vært brutt. Det anslås at en «Carrington-klonet» i dag ville koste flere billioner kroner.

Annonse

Tall og trender

Solstormenes hyppighet og styrke varierer i 11-årige sykluser. Vi er nå i en periode med økende aktivitet.

Andre store solstormer: 1921, 1989 og 2003

I 1921 traff en kraftig solstorm New York. Kraftnettet gikk ned, og siden elektrisitet ikke var så utbredt, merket folk mindre. Men det ble klassifisert som G5 — «ekstrem» på skalaen.

I 1989 traff en G5-storm Canada. Hydro-Quebec-kraftnettet kollapserte fullstendig, og 6 millioner mennesker ble uten strøm i 9 timer. Estimater viser at en liknende storm i dag ville koste 10 ganger så mye.

I 2003, det såkalte «Halloween-storm» året, traff X17-klasse solflammer Jorden. Satellitter gikk ned, og gjenoppretting tok uker. Dette var en påminner om at vi ikke er vel forberedt.

Annonse

Hvor truet er vi egentlig?

Statistikere estimerer at det er 12-16 % sjanse for en «stor» solstorm hvert år. En «ekstrem» stor som Carrington har cirka 10-12 % sjanse hvert decennium.

Vi er mer utsatt nå enn noen gang før: mer elektronikk, mer avhengighet av satellitter, mer kritisk infrastruktur som er forbundet til nettet. En stor solstorm ville ikke bare påvirke teknologi — det ville påvirket hele samfunnet vårt.

Heldigvis jobber flere land nå med forberedelser og backup-systemer for å beskytte kritisk infrastruktur. Men forberedelsene er fortsatt langt fra komplett.

Solstormene lurer bare rundt hjørnet

Den neste store solstormen kommer — det er ikke spørsmål om hvis, men når. Slik situasjonen er nå, ville den påvirke verden langt mer enn Carrington gjorde i 1859.

Det er ikke noe folk som privatpersoner kan gjøre for å stoppe det. Men kunnskap er kraft — jo flere som forstår hvor alvorlig dette er, desto større sjanse er det for at samfunnet investerer i beskyttelse.

Mens vi venter på den neste store solstormen, kan vi i det minste nyte nordlyset som kommer når romværet blir aktivt. Minnet om Solens makt og Jordens skjørhet i et univers som ikke alltid er stabilt.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor romfart & astronomi. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →