Solstormer kan forstyrre magnetfeltet, skade satellitter og påvirke strømforsyningen. Her er en oversikt over historiske hendelser og hva de har lært.

Kort fortalt

Partikeltetthet
I en solstorm kan partikeltettheten være mellom 2000 og 18 000 partikler per cm³, ifølge Store norske leksikon.
Utbrudd per dag
I perioder med maksimal solaktivitet kan det registreres 5–6 koronamasseutsendelser hver dag, ifølge Store norske leksikon.
Magnetosfæren
Under uforstyrrede forhold ligger magnetopausen ca. 64 000 kilometer fra Jordas sentrum på dagsiden, ifølge Store norske leksikon.
Nordlysets far
Kristian Birkeland var den første som forstod hvordan nordlys fungerer, ifølge Lille norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
  1. Solen er en kjempemakt som må tas på alvor
  2. Carrington-hendelsen 1859 — før elektrisiteten var normal
  3. Tall og trender
  4. Andre store hendelser
  5. Hvor truet er samfunnet egentlig?
  6. Solstormene lurer bare rundt hjørnet

Solen er en kjempemakt som må tas på alvor

Hver dag sender Sola ut en strøm av elektrisk ladede partikler mot Jorda, ifølge Store norske leksikon.

Magnetosfæren fungerer som et skjold som hindrer direkte inntrengning av plasma fra rommet, ifølge Store norske leksikon.

Kraftig romvær kan likevel påvirke blant annet satellitter, radiokommunikasjon og strømforsyningen på Jorda, ifølge Store norske leksikon.

Jo mer samfunnet avhenger av elektronikk og satellitter, desto viktigere er det å forstå hvordan solstormer oppstår og hva de kan føre til.

Her er en oversikt over noen av de historiske hendelsene som har vist menneskeheten Solens kraft.

Nordlyset er et tegn på solstormens kraft.
Nordlyset er et tegn på solstormens kraft.

Carrington-hendelsen 1859 — før elektrisiteten var normal

Den britiske astronomen Richard Carrington observerte 1. september 1859 et ekstremt kraftig utbrudd på Solen som ble etterfulgt av merkbare jordmagnetiske forstyrrelser og betydelig nordlysaktivitet, ifølge Store norske leksikon.

Observasjonene viste sammenhengen mellom Solen og jordmagnetiske fenomener.

Annonse

Tall og trender

Ifølge Store norske leksikon har hyppigheten av koronamasseutsendelser en klar sammenheng med Solens elleveårige aktivitetssyklus, og i perioder med maksimal solaktivitet kan det registreres 5–6 utbrudd hver dag, mens det i perioder med minimal aktivitet bare forekommer et par utbrudd i uken.

Andre store hendelser

Ifølge Store norske leksikon fant det sted en lignende kraftig solstorm 6. mars 1989.

Magnetiske forstyrrelser kan i ekstreme tilfeller føre til at kraftforsyningsnettet bryter sammen, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Hvor truet er samfunnet egentlig?

Samfunnet er mer utsatt nå enn noen gang før fordi det er blitt så avhengig av elektronikk, satellitter og kritisk infrastruktur.

Romvær kan påvirke romvirksomhet, navigasjonssystemer, radiokommunikasjon og strømforsyningen på Jorda, ifølge Store norske leksikon.

I rommet kan energirike partikler trenge gjennom og ødelegge elektronisk utstyr i satellitter, ifølge Store norske leksikon.

Heldigvis finnes det romværvarsling som brukes for å iverksette skadereduserende tiltak og forebygge negative konsekvenser, ifølge Store norske leksikon.

Solstormene lurer bare rundt hjørnet

Den neste store solstormen kommer — det er ikke spørsmål om hvis, men når.

Det er lite privatpersoner kan gjøre for å stoppe det, men kunnskap om fenomenet er viktig for at samfunnet skal investere i beskyttelse og beredskap.

I mellomtiden kan man nyte nordlyset som oppstår når romværet er aktivt, ifølge Lille norske leksikon.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor romfart & astronomi. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →