Solsyklus 25 nådde sitt offisielle maksimum i oktober 2024, ifølge NASA og NOAA. En gjennomgang av hva vi vet om solstormer, hvordan de rammer teknologi – og hvorfor Norge er spesielt utsatt.
Kort fortalt
- Solmaksimum kunngjort
- 15. oktober 2024, ifølge NASA og NOAA
- Kraftigste storm i syklusen
- G5-storm i mai 2024, den kraftigste siden 2003, ifølge NASA
- Neste solsyklus
- Ventet å starte mellom januar 2029 og desember 2032, ifølge NOAA
- Statnetts erfaring
- Merker effekter av solstormer 15–20 ganger i året, uten strømbrudd så langt, ifølge Teknisk Ukeblad
- Norges utsatthet
- Høyere enn de fleste land pga. nordlig beliggenhet, ifølge Direktoratet for romvirksomhet
Innhold i artikkelen (6)
Solen i aktiv fase
Solstormer oppstår når solen sender ut magnetiserte skyer av plasma som kan treffe jordas magnetfelt. Solen er i den aktive fasen av sin 11-årige syklus, solsyklus 25, som NASA og NOAA offisielt erklærte hadde nådd sitt maksimum 15. oktober 2024, ifølge den felles kunngjøringen fra NASA og NOAA. Selv om toppen er passert, kan kraftige geomagnetiske stormer fortsatt true satellitter, strømnett og GPS-signaler i årene fremover.
Tall og trender
NOAAs reviderte prognose fra 2023 anslo at solsyklus 25 ville nå sitt toppunkt mellom januar og oktober 2024, med et solflekktall på 137–173 – rundt ni måneder tidligere og opptil 58 flekker høyere enn det opprinnelige anslaget fra 2019-panelet på 115 flekker i juli 2025, ifølge NOAAs Space Weather Prediction Center. Solsyklus 26 ventes først å starte en gang mellom januar 2029 og desember 2032, ifølge NOAAs oversikt over solsyklusutviklingen. Den kraftigste stormen i denne syklusen så langt kom i mai 2024, da en G5-storm – den kraftigste siden 2003 – traff jorden og skapte nordlys svært langt sør, blant annet i Montana, Wyoming og Michigan i USA, ifølge NASA. Til sammenligning er Carrington-hendelsen i 1859 fortsatt den kraftigste geomagnetiske stormen som er målt; en tilsvarende storm i dag kan ifølge National Academy of Sciences gi økonomiske skader på over 2000 milliarder dollar, og fysikeren Pete Riley har beregnet 12 prosent sannsynlighet for at en storm på Carrington-nivå treffer jorden i løpet av et gitt tiår, ifølge NASA.
Hva skjer når solen sender fra seg en storm?
En kraftig solstorm starter typisk med et solflammeutbrudd på solens overflate, ofte etterfulgt av en koronamasseutkastning (CME) – en sky av magnetisert plasma som slynges ut i verdensrommet. Når skyen når jorden, kolliderer den med jordas magnetfelt og kan utløse en geomagnetisk storm. Effektene kan inkludere kraftig nordlys langt fra polene og, i alvorlige tilfeller, forstyrrelser i radiokommunikasjon og strømnettet, ifølge NASA.
Effekten på teknologi
Satellitter som leverer GPS-signaler og værvarsling er sårbare for romvær. Under G5-stormen i mai 2024 opplevde presisjonsmottakere som John Deeres StarFire-system, som brukes til satellittstyrt kjøring på gårder i USA, økt antall feilkorreksjoner og redusert nøyaktighet i sanntidskinematisk (RTK) posisjonering, ifølge Agriculture Dive. I Norge overvåker Kartverket hvordan solstormer og forstyrrelser i ionosfæren kan slå ut GPS-stasjoner og gi upresise målinger, gjennom tjenesten seSolstorm. Strømnett er også utsatt: transformatorer designet for vekselstrøm kan bli overbelastet av den geomagnetisk induserte strømmen (GIC) som oppstår under kraftige stormer.
Forberedelser i Norge og verden
Direktoratet for romvirksomhet (tidligere Norsk Romsenter) peker på at Norge er mer utsatt for romvær enn de fleste andre land fordi landet ligger langt mot nord. Fysiker Pål Brekke i direktoratet advarer om at en stor solstorm før eller siden vil treffe Norge, med konsekvenser som kan minne om telegrafutfallet i New England i 1851. Direktoratet har foreslått å opprette et døgnbemannet nasjonalt senter for overvåking av romvær, med Meteorologisk institutt i Tromsø som mulig operativt ansvarlig. Statnett har siden 2021 hatt sensorer ved en transformatorstasjon i Ogndal i Trøndelag som har registrert seks hendelser med moderat GIC-påvirkning, og en transformator i Namsos koblet seg automatisk ut under en storm i november 2021 uten at det gikk ut over strømforsyningen, ifølge Teknisk Ukeblad. Statnett opplever ifølge samme kilde effekter av solstormer 15–20 ganger i året uten at det har ført til strømbrudd så langt.
Hva kan du gjøre?
Som privatperson kan du ikke gjøre så mye for å forberede deg på en solstorm, men det er verdt å vite at kraftige stormer kan påvirke mobilnett og internett i timer eller dager. Et papirkart, litt kontanter og en batteridrevet radio tilgjengelig er ikke unødvendig prepping, men en påminnelse om at moderne teknologi er sårbar for hendelser langt utenfor jorden.
Emner
