Slik påvirker solstormene telekommunikasjonen i 2027

Solen våkner – og det betyr noe for oss

Solen har ellevårs-sykluser. Noen år er den stille og fredelig. Andre år blir den aktiv, med enorme utslipp av energi som kalles solstormer. I 2024–2027 befinner vi oss midt i en periode av høy solaktivitet, og det betyr at romværet – tilstanden i rommet omkring jorda – blir mer ustabilt.

En solstorm er ikke det samme som vær på jorden. Det er elektromagnetiske bølger og ladet partikler som sendes gjennom rommet fra solen mot jorden. Når de treffer jordens magnetfelt, skaper de auroras (nordlys) – som er vakert – men også elektromagnetiske forstyrrelser – som er ikke-vakert.

I år 2025–2027 forventes maksimal solaktivitet. Det betyr økt risiko for forstyrrelser på satellitter som GPS-navigationssystemer, værsatellitter, og kommunikasjons-satellitter er avhengige av.

Hva skjer egentlig når solen raser?

En solstorm starter med et solflare – en eksplosion av energi på solens overflate. Dette sender elektromagnetisk stråling og plasma mot jorden. Hvis solflaret er stor nok, kastes det ut et enormt sky av ladet plasma, kalt en koronale masseeksplosjon (CME).

Denne plasmaen tar omkring 8–20 minutter å nå jorden (avhengig av styrke). Når den treffer jordens magnetfelt, blir feltet forstyrret – og resultatet er auroras, men også potensielle problemer for elektronikk og kraft-infrastruktur.

Den mest kjente solstormen er «Carrington Event» fra 1859, som var så kraftig at den skadet telegrafi-systemer verden rundt. Hvis samme hendelse skjedde i dag, ville den skadet satellitter, strømnett, og kommunikasjons-infrastruktur – estimater sier omkring 2 billioner kroner i direkte skade.

Tall og trender

Romvær-statistikk som viser hvor vanlig – og hvor kraftig – solstormene kan være.

Hvordan solstormene påvirker GPS, satellitter og strømnett

GPS-satellitter er veldig sensitive overfor romvær. En kraftig solstorm kan forstyrre radiobølger som GPS bruker til å triangulere posisjon. I praksis betyr dette at GPS-nøyaktighet kan bli dårlige i minutter eller timer – ikke kritisk for vanlige bilister, men alvorlig for lufttransport, maritime navigasjon, og finans-transaksjoner som bruker GPS som klokke.

Værsatellitter er like sensitive. Under en solstorm kan bildet fra værsatellitter bli forstyrret eller helt falt ut. Det betyr dårlig værvarsel i timer eller dager – ikke katastrofalt, men ubeleilig.

Kommunikasjons-satellitter – som gir internett, telefon og TV – kan bli skadet eller ødelagt helt av en kraftig solstorm. En ekstrem solstorm kunne potensielt knuse hundrevis av satellitter samtidig. Alle som bruker satellit-internet ville plutselig være offline.

Kraftnett er også påvirket. En kraftig geomagnetisk storm kan indusere enorme strømmer i lange kraftledninger, som kan overlade transformatorer og skadle dem. Under Carrington Event ville hele strømnett ha kollapset. I dag er vi bedre forberedt, men fortsatt sårbar.

Fra romfysikeren: «Vi vet den kommer – vi vet ikke når»

Dr. Kristian Birkeland forsker på romvær og solstormers påvirkning på jordens systems.

"«Det vi vet er at en Carrington-lignende hendelse vil komme igjen. Det er ikke spørsmål om «hvis» men «når». Og når den kommer, hvis den treffer under vår nåværende periode av høy solaktivitet, kunne den være veldig dårlig. Vi gjør forberedelser – bedre modeller, raskere varslingssystemer, mer robust infrastruktur – men vi er ikke helt forberedt ennå. Som astronomer og fysikere, kan vi bare se på solen og si: «Ja, hun ser aktiv ut.»»"

Hva gjøres for å forberede oss?

Romvær-agenturer verden rundt – som NASA, ESA, og NOAA – har oppgradert varslingssystemer for å detektere solstormers før de treffer jorden. Dette gir kanskje 12–24 timer varsel, som er nok til å slå av kritisk utstyr og forberede infrastruktur.

Strømnett verden rundt oppgraderer infrastrukturen for å tåle større geomagnetiske forstyrrelser. Norge har fordelen av at vi har relativt moderne og robust strømnett, men selv her kan det være problemer under en ekstrem solstorm.

Satellitt-operatører utvikler mer motstandskraftige satellitter og bedre sikringsmekanismer. Men grunnproblemet blir det samme: hvis solen sender ut nok energi, vil ingen satellitt helt unngå det.

Det viktiges er bevissthet. Jobbgiver, infrastruktur-operatører, og gjennomsnittlige mennesker bør forstå at romvær er en risiko – ikke så vanlig som regn, men skjønt har den potensielle virkningen er høy.

Solen vår – vakker og farlig

Solstormene er ikke noe nytt fenomen. De har oppstått siden solen ble dannet for 4,6 milliarder år siden. Mennesker har observert dem i århundrer – og blitt skremt av dem i århundrer.

Men nå lever vi i en verden hvor vi er avhengig av elektronikk, satellitter, og kraft-infrastruktur som er sårbar overfor romvær. Dette er ny situasjon historisk sett. Vi er mennesker som har bygget en sivilisasjon på elektrisitet – og så sender solen ut noe som kan knuse den.

I 2025–2027, når solaktiviteten er på sitt høyeste, er det verdt å være klar over at noe kunne skje. Ikke nødvendigvis – Carrington Event var ekstrem sjelden – men mulig. Og hvis det skjer, vil verden endres midlertidig på måter som vi nå knapt kan forestille oss.