Solstormer: Slik påvirker romvær Jorda

Solen vågner opp — og den påvirker planeten

Livet på Jorda påvirkes av atmosfæren, men det glemmes ofte at Sola og hele magnetosfæren rundt planeten også spiller en rolle. Ifølge Store norske leksikon er magnetosfæren området rundt Jorda som er påvirket av Jordas magnetfelt, og den fungerer som et skjold mot plasma fra rommet.

Sola gjennomgår en syklus med økt aktivitet omtrent hvert ellevte år, ifølge Store norske leksikon. Ifølge samme kilde opptrer koronahull i perioder av denne elleveårige syklusen. Solstormer fører ifølge Store norske leksikon til forstyrrelser i Jordens magnetfelt og kraftig nordlys når de treffer Jorda. Ifølge Lille norske leksikon skjer solstormer når gass eksploderer ut fra Sola.

Det betyr at nordlyset kan bli kraftigere og synlig lenger sør, men det betyr også potensielle problemer for teknologi samfunnet er avhengig av. Ifølge Store norske leksikon kan romvær påvirke romvirksomhet, navigasjonssystemer, radiokommunikasjon og strømforsyningen på Jorda.

Hva som skjer med teknologien

Det har skjedd før. Den britiske astronomen Richard Carrington observerte ifølge Store norske leksikon 1. september 1859 et ekstremt kraftig utbrudd på Solen som ble etterfulgt av merkbare jordmagnetiske forstyrrelser og betydelig nordlysaktivitet. En lignende kraftig solstorm fant ifølge Store norske leksikon sted 6. mars 1989 og lammet den elektriske krafttilførselen for Quebec i Canada.

I dag kan kraftige solstormer påvirke strømforsyning, radiokommunikasjon og satellitter. Ifølge Store norske leksikon kan romvær ødelegge elektronisk utstyr i satellitter og forstyrre signaler som benyttes av satellittnavigasjonssystemer som GPS. Store solstormer kan også skade elektrisk utstyr og ledninger som leder strøm på Jorda, ifølge Lille norske leksikon.

Strømnett og elektrisk infrastruktur er derfor sårbare ved ekstreme utbrudd, selv om kraftige, potensielt skadelige solstormer ifølge Store norske leksikon er sjeldne og uforutsigbare.

Tall og trender

Jorda blir ifølge Store norske leksikon i gjennomsnitt truffet av 20 solstormer hvert år, som sjelden fører til merkbare forstyrrelser. Partiklene i en solstorm har ifølge Store norske leksikon en tetthet på mellom 2000 og 18 000 partikler per kubikkcentimeter og hastigheter opp mot 2000 kilometer i sekundet. Ifølge en studie i Scientific Reports hadde Solar Cycle 25 en observert topp på 216 i august 2024, mens Solar Cycle 26 ifølge Scientific Reports antas å nå en topp på 179,3 i mars 2035.

Det vakre og det nyttige

For dem som bor på høye breddegrader, som i Norge, kan økt solaktivitet gi sterkt nordlys. Ifølge Lille norske leksikon er nordlyset sterkest når det er storm på Sola, og det er vanligst å se det langt nord, for eksempel i Nord-Norge. Ved kraftig romvær utvides ifølge Store norske leksikon nordlysovalen slik at nordlyset flytter seg mot lavere bredder, og det kan ifølge Lille norske leksikon noen ganger sees lenger sør, for eksempel i Spania.

Forberedelse og kunnskapsformidling

Fordi solstormer kan gjøre skade, er det viktig at utbrudd oppdages tidlig. Ifølge Lille norske leksikon følger teleskoper og satellitter med på Sola hele tiden for å varsle solstormer som er på vei mot Jorda. Ifølge Store norske leksikon kan en protonskur nå Jorden i løpet av et titalls minutter, mens en koronamasseutsendelse kan bruke 1–5 døgn.

Kraftige solstormer er ifølge Store norske leksikon sjeldne, men konsekvensene kan bli store. Åpenhet om risikoen og tidlig varsling er derfor viktig for å begrense skade på satellitter, strømforsyning og kommunikasjon.

Fra vakker til kritisk — solstormenes dobbelte ansikt

Solstormene som skaper nordlyset, er ifølge Store norske leksikon de samme som kan påvirke strømforsyning og teknologi på Jorda. Det er samme fysikk, bare ulike skalaer av påvirkning. Enten nordlyset blir spektakulært eller teknologi rammes, viser romværet at solen og magnetosfæren henger sammen.