De spektakulæreste breene i verden: En guide til ismassivenes betydning

Breene: Jordens fryste vannmagasin

Breer dekker omtrent 10 prosent av jordens landareal, og inneholder omtrent 69 prosent av verdens ferskvann. De er ikke bare vakre – de regulerer klima, påvirker havstrømmer, og gir mennesker drikkvann. En brebuelge på 100 meter høyde kan rase ned og skape en naturkatastrofe. En bresmelt på Arctic kan endre hele verdens klimabalanse.

Fra små alpininger til gigantiske indlandsiser som Grønland og Antarktis, breene er aktivt levende systemer som pulserer, vokser og krymper avhengig av temperatur, nedbør og klima. Hver bre forteller en historie – om hvor kaldt det var, hvor mye snø som falt, og hvordan menneskene påvirket temperaturen.

De spektakulæreste breene på jorden

Perito Moreno-breen i Argentina er én av verdens få breene som fortsatt vokser, og når du ser den væeltige ismassen som knuser seg ut fra Andes-fjellene og ned i søen Lago Argentino, forstår du hvor massiv naturkraften er. Vatnajökull i Island dekker området så stort som hele Corsica og er Europas største bre.

Pasterze-breen i Østerrike er blandt Alpenes mest ikoniske, mens Franz Josef-breen i New Zealand er berømt for å kunne nåes å fot. I Norge er Jostedalsbreen Europas største bre, og den deler seg i mange deler, deriblant den berømte Briksdalsbreen.

Tall og trender

Breene trekker seg tilbake raskt på grunn av global oppvarming. Siden 1980 har breene på Jorden mistet ca 4 billioner tonn is.

Breene og klimaendringen

Breene er våre viktigste indikatorer for global temperaturendring. Når breene trekker seg tilbake betyr det at verden blir varmere. En bre som vokste i hundre år og nå minker raskt, forteller en tydelig historie – jorden blir varmere.

Hvis alle verdens breer skulle smelte, ville havspiegel stige med ca 70 meter. Det ville oversvømme alle verdens kyststeder – New York, London, Kairo, Sydney, alle ødelelagt. Dessverre skjer dette – det er bare spørsmål om hvor fort.

Hva breene forteller oss

Ved å analysere iskjerner fra breene kan arkeologer og klimaforskere se tilbake hundretusen år. Hver lag av is er som en årring i et tre – det forteller deg hva atmosfæren var som for tusen år siden. Du kan se når vulkaner gikk av (aske i isen), når mennesker begynne å brenne drivstoff (karbon i isen), og når solen var sterkest.

Noen iskjerner har mikroplusikk, mikrober, og fragmenter av organisk materiale fra den tiden. En iskjerne fra Grønland kan fortelle deg om klimaet i år 1000 f.Kr. – det er som å åpne en tidskapsel som naturen gjorde for deg.

Framtiden for breene

Dessverre er den første delen av breenes framtid allerede skrevet – hvis verden forblir så varm som nå, eller blir varmere, vil svært mange små breer forsvinne helt før 2100. De store breene på Grønland og Antarktis kommer til å smelte, men over lengre tid.

Hvis vi griper in med aggressive klimatiltak kan vi bremse den prosessen. En grad mindre oppvarming betyr potensielt hundrevis av små breer som overlever. Det handler om vilje, politikk og vurderinger om hva vi vil at denne planeten skal se ut som.

"Breene er jordens klok – de tikker ned mot en deadline som vi setter selv."