Gatekjøkken i Norge har gått fra pølsebod til internasjonal hurtigmat. En guide til sushi, falafel og de kulinariske tradisjonene bak.
Kort fortalt
- Sushi som gatemat
- Sushi ble først solgt fra boder på gaten som streetfood og spist med fingrene, ifølge Lille norske leksikon.
- Pølseboder i Norge
- Tidlig på 1980-tallet fantes det 200 pølseboder i Norge, ifølge Store norske leksikon.
- Falafel
- Falafel er opprinnelig en arabisk matrett som består av friterte kikertboller, ifølge Store norske leksikon.
- Kvinnelige sushikokker
- I 2010 åpnet den første sushirestauranten i Japan som hadde kvinnelig eier og kjøkkensjef, ifølge Lille norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
Fra «fremmed» til «must-try» — norsk street food-revolusjon
Gatekjøkken er et mindre serveringssted der det omsettes fastfood, ofte ferdigretter av halvfabrikata, ifølge Store norske leksikon.
Typiske retter er håndmat som hamburger og pølser, tallerkenretter som kylling, biffsnadder, pita og kebab, samt tilbehør som pommes frites eller potetmos, ifølge Store norske leksikon.
De første pølsevognene i Norge ble satt i drift i Kristiania av Charles Svendsen Stevns tidlig på 1900-tallet, ifølge Store norske leksikon.
Syverkiosken i Waldemar Thrane s gate i Oslo har vært i kontinuerlig drift siden 1930-tallet, ifølge Store norske leksikon.
Stasjonære pølseboder fikk sin glansperiode i 1950–1980-årene, og høydepunktet var tidlig på 1980-tallet da det fantes 200 pølseboder i Norge, ifølge Store norske leksikon.
Fra 1970-årene kom gatekjøkken med større utvalg i varmmat, og senere kom kebab, shawarma og falafel, ifølge Store norske leksikon.
I dag finnes bare en håndfull pølseboder i Norge, ifølge Store norske leksikon.
Sushi ble først solgt fra boder på gaten som streetfood, og ble spist med fingrene, ifølge Lille norske leksikon.
Sushi har blitt svært populært over hele verden, ifølge Lille norske leksikon.

Japansk gatemat — sushi
Sushi er en japansk matrett som består av kokt ris, tradisjonelt tilsatt risvineddik, sukker og salt, kombinert med andre ingredienser kalt neta, som ofte er rå fisk og annen sjømat, ifølge Store norske leksikon.
Rå fisk alene blir ikke kalt sushi, men sashimi, ifølge Store norske leksikon.
Sushi blir tradisjonelt servert sammen med soyasaus, syltet ingefær, japansk pepperrot (wasabi) og grønn te, ifølge Store norske leksikon.
Uramaki er en makirull som har risen ytterst og nori-flaket rullet rundt ingrediensene i midten slik at det er lite synlig, ifølge Store norske leksikon.
Uramaki er ikke spesielt populært i Japan, men har til gjengjeld blitt svært populært i Vesten, siden mange mennesker i USA og Canada ikke var spesielt positivt innstilt til å spise sjøgras, ifølge Store norske leksikon.
Før var dette enkel mat som ble solgt fra boder på gaten, såkalt streetfood, og ble spist med fingrene, ifølge Lille norske leksikon.
I Japan tar det lang tid å utdanne seg til sushikokk: først ett år på skole, så er man lærling i fem eller seks år, ifølge Lille norske leksikon.
I mange år var det forbudt for jenter i Japan å bli sushikokk, men i 2010 åpnet den første sushirestauranten i Japan som hadde kvinnelig eier og kjøkkensjef, ifølge Lille norske leksikon.
Tall og trender
Tidlig på 1980-tallet fantes det 200 pølseboder i Norge, ifølge Store norske leksikon. Trekroneren er en pølsebod i Kong Oscars gate i Bergen som har vært i drift siden 1946, ifølge Store norske leksikon.
Midtøsten møter Norge — shawarma og falafel
Falafel er opprinnelig en arabisk matrett som består av friterte kikertboller, ifølge Store norske leksikon.
Kikertene males og tilsettes krydder som koriander og hvitløk, og formes til små boller som friteres, ifølge Store norske leksikon.
Falafel er også populært i Khuzestan i Iran, der retten bærer preg av arabiske tradisjoner, ifølge Store norske leksikon.
Kebab, shawarma og falafel kom til norske gatekjøkken etter at pølsebodene hadde hatt sin storhetstid, ifølge Store norske leksikon.
Afrikansk mat
Afrikansk mat representerer et stort mangfold av tradisjoner og smaker.
I Norge er afrikansk gatemat foreløpig mindre etablert enn tilbud fra Asia og Midtøsten.
Det finnes likevel en økende interesse for matkulturer fra hele kontinentet.
Gatekjøkkenet i utvikling
Gatekjøkken- og hurtigmatscenen i Norge fortsetter å endre seg.
Nye generasjoner driver små steder med varierte menyer.
Internasjonale tradisjoner blir videreført med lokale tilpasninger.
Det som er klart er at norsk gatematkultur blir mer mangfoldig og tilgjengelig.






