Svindel på nett i Norge: utvikling, svindeltyper og hva du gjør

Nettsvindel i Norge: hva er det og hvorfor skjer det

Svindel er å lure andre mennesker for å oppnå en fordel, og Store norske leksikon peker på at motivet ofte er økonomisk vinning, men av og til hevn eller tilgang til konfidensiell informasjon. Det finnes mange former, men felles for dem alle er at offeret lures til å gi fra seg noe av verdi. Lille norske leksikon nevner penger, verdifulle ting og viktig informasjon, som en kode til en bankkonto, og at svindel ofte skjer gjennom internett eller telefon.

Nettsvindel bygger i stor grad på sosial manipulering snarere enn teknisk avanserte metoder, slik Store norske leksikon beskriver det. Svindleren trenger ikke knekke systemene til banken. Det holder å få deg til å trykke på en lenke, oppgi en kode eller godkjenne en innlogging selv.

Ordet svindel brukes lite i juridisk sammenheng, ifølge Store norske leksikon. I loven heter det bedrageri, men det er langt fra alt som i dagligtalen kalles svindel som rammes av det juridiske begrepet.

Hva tallene viser om utviklingen

Det finnes få tall som egner seg til å sammenligne år for år i det materialet denne guiden bygger på, og enkelttall bør leses med forsiktighet. Nav skriver at svindelforsøk via SMS og e-post øker, og gir egne råd til dem som har fått en tvilsom melding.

Forbrukerrådet beskriver ID-tyveri og svindel som et utbredt problem som stadig vokser. Ifølge Norsis, gjengitt av Forbrukerrådet, hadde 150 000 nordmenn opplevd ID-tyveri i løpet av to år. Tallet sier noe om omfanget, men ikke hvor mye penger som gikk tapt.

Statens vegvesen forteller at det for tiden sendes ut en rekke svindelvarianter. De omfatter innkalling til kjøretøykontroll, kjøretøyavgift, fartsbot og beskjed om å verifisere personopplysninger, i tillegg til flere varianter med AutoPASS som avsender, opplyser Statens vegvesen.

Også Altinn og Brønnøysundregistrene har advart mot at navnet deres misbrukes. Brønnøysundregistrene opplyser at flere den siste tiden har fått e-poster med lenker til nettsider som skal stjele personopplysninger og BankID-informasjon.

Vanlige svindeltyper på nett

Phishing er en form for sosial manipulering der offeret påvirkes til å gjøre noe angriperen kan utnytte. Nettvett skiller også ut spear-phishing, som er rettet mot en enkeltperson eller rolle og ofte inneholder spesifikk personlig informasjon. Manipulasjon kan skje på telefon (vishing) eller på SMS og andre meldingsløsninger (SMhing), og avsenderen utgir seg ofte for å være en offentlig etat, bank eller butikk.

Svindlerne spiller på frykt, tillit, fristelser og tidspress, og de utnytter hendelser som Black Friday, jul eller tidspunkt for skatteutbetalinger, opplyser Nettvett. Avsendernavnet er ofte falskt, og det er enkelt å sette et hvilket som helst visningsnavn. Et kjent navn i innboksen er derfor ingen garanti.

Et typisk eksempel er trafikkbot-SMS. Statens vegvesen beskriver SMS-er med lenke til en falsk Autopass-nettside, der svindlerne ber om registreringsnummer og deretter leder deg til en falsk BankID-påloggingsside. Etaten understreker at det er politiet, ikke Vegvesenet, som håndterer fartsovertredelser (Statens vegvesen). Falske e-poster kan også kreve et lite gebyr via en lenke, og lenken fører da til en falsk nettside.

Falske meldinger kan si at brukerkontoen din er låst og at du må klikke på en lenke innen en tidsfrist, opplyser Helsenorge. Ekte meldinger fra Helsenorge har aldri lenke til innlogging (Helsenorge). Folkehelseinstituttet understreker på samme måte at de ikke ber om passord, BankID-koder eller betalingsinformasjon via e-post eller SMS (FHI). Altinn sier at de aldri sender SMS eller e-post med lenke, men ber deg logge inn på Altinn (Altinn).

Dårlig språk kan avsløre svindel, men språket har blitt bedre. Nettvett skriver at utforming og språkbruk i mange tilfeller er forbedret og profesjonalisert, så fravær av skrivefeil beviser ingenting. Sjekk heller om lenkeadressen stemmer med teksten, og husk at verken politiet eller andre seriøse aktører sender lenker knyttet til formelle prosesser. En mer utførlig gjennomgang finnes i phishing og svindel: gjenkjenn og rapporter.

Investeringssvindel og svindel via relasjoner

Ved investeringssvindel og kjærlighetssvindel bygger svindleren først tillit, og først deretter kommer kravet om penger. Fellestrekket er at du overtales til å overføre pengene selv, ofte i mindre porsjoner over tid.

Typiske varselsignaler ved investeringstilbud er løfter om høy avkastning uten risiko, press om å bestemme seg raskt og at du får kontakt uten å ha bedt om det. Vær også mistenksom hvis du bes om å installere programmer som gir andre tilgang til telefonen eller datamaskinen. Søk opp selskapet selv, og ikke bruk kontaktinformasjon fra meldingen du har fått.

Send aldri penger til noen du bare har møtt på nett, og vær spesielt på vakt hvis personen ber deg holde forholdet hemmelig for venner og familie.

Et beslektet mønster er lotterisvindel. Forbrukerrådet beskriver meldinger om at du har vunnet en stor premie, men må betale et beløp for å få den utbetalt. Hvis det høres for godt ut til å være sant, er det gjerne akkurat det, og du bør ikke gi ut personlig informasjon eller svare.

Nav råder til å spørre en venn, et familiemedlem eller en kollega hvis du er usikker, og du har alltid tid til å undersøke om en henvendelse er ekte.

Svindel ved netthandel og fra falske selgere

Ved kjøp og salg mellom privatpersoner og ved leie av ferieboliger er betaling utenfor plattformen et klassisk svindeltegn. Forbrukerrådet råder til å bruke seriøse plattformer som krever identifikasjon og tilbyr trygg betaling, og nevner Finn.no og Airbnb som eksempler. Rådet er også å lese brukeromtaler eller be om referanser fra tidligere gjester.

Betal helst med kredittkort. Forbrukerrådet påpeker at det gir mulighet for kortreklamasjon ved svindel (Forbrukerrådet). Visa og Mastercard praktiserer de samme rettighetene ved vanlig debetkort (Forbrukerrådet).

Du er ikke pliktig til å betale for varer du ikke har bestilt. Forbrukerrådet anbefaler at du melder skriftlig at det ikke foreligger noen avtale, og at det er selgeren som må dokumentere at en avtale finnes. Sender selgeren saken til inkasso, bør du gjøre inkassobyrået oppmerksom på at kravet er omstridt (Forbrukerrådet). Mer om dette finnes i guiden om å stoppe inkasso.

Bedrifter og foreninger rammes av såkalte kataloghaier. Du får en sending som ser ut til å gjelde bekreftelse av firmaadressen, men som i realiteten aktiverer et abonnement på annonsering til en høy pris. Forbrukerrådet anbefaler at du kontakter firmaet skriftlig hvis du får faktura for en katalogoppføring du ikke har bestilt, sier at du ikke har akseptert å betale, og ikke betaler fakturaen (Forbrukerrådet).

Også registreringer i offentlige registre brukes som lokkemiddel. Brønnøysundregistrene sier at du ikke trenger å betale en privat aktør for å registrere eller endre opplysninger hos dem. De tar heller aldri kontakt på telefon, SMS eller e-post for å spørre om kredittkortinformasjon, kopi av pass, førerkort eller kontonummer (Brønnøysundregistrene).

Hva sier straffeloven om bedrageri

Etter straffeloven § 371 straffes den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning fremkaller, styrker eller utnytter en villfarelse og derved forleder noen til å gjøre eller unnlate noe som volder tap eller fare for tap. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år. Bestemmelsen dekker også den som bruker uriktig opplysning, endrer data eller disponerer over andres kredittkort eller debetkort og derved volder tap.

Det er et vilkår etter straffeloven § 371 at handlingen volder tap eller fare for tap. Bestemmelsen ble ved straffeloven av 2005 utvidet til å omfatte manipulering av datasystemer og bruk av andres kredittkort, opplyser Store norske leksikon. Det betyr at både phishing som får deg til å gi fra deg opplysninger og misbruk av kortet ditt kan være bedrageri.

Ved grovt bedrageri er strafferammen fengsel inntil 6 år etter straffeloven § 372. Det legges særlig vekt på om bedrageriet har gitt betydelig økonomisk skade, om det er begått ved flere anledninger eller over lengre tid, om det har et systematisk eller organisert preg, og om flere har gjort det i fellesskap. Også det å ha forledet allmennheten eller en større krets av personer teller med.

Ifølge Store norske leksikon regnes et bedrageri normalt som grovt etter en høyesterettsdom fra 2021 (HR-2021-2580-A) når beløpet overstiger 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Bedrageri kan også straffes når gjerningspersonen er grovt uaktsom, men med lavere strafferamme etter § 374 (Store norske leksikon).

Slik gjør du hvis du er blitt svindlet

Rask handling begrenser skaden. Har du delt kontonummer, kredittkortnummer eller BankID, skal du ifølge Nav kontakte banken med en gang og fortelle hva som har skjedd. Statens vegvesen opplyser at du også kan sperre kortet i nett- eller mobilbanken (Statens vegvesen).

Har du oppgitt BankID-informasjon eller godkjent en innlogging du ikke kjenner til, bør du kontakte banken eller BankID-utstederen umiddelbart. Bytt også passord hvis du har oppgitt passord til en konto (FHI). Bruker du samme passord flere steder, bør du bytte det overalt og slå på tofaktorinnlogging der det finnes.

• Ring banken og be om sperring av kort, BankID og eventuelle betalingsavtaler.
• Bytt passord på e-post, nettbank og andre kontoer, med e-posten først.
• Ta skjermbilder av meldinger, nettsider, kvitteringer og kontoutskrifter før noe slettes.
• Noter klokkeslett, telefonnumre, nettadresser og beløp.
• Ikke svar svindleren og ikke betal «gebyrer» for å få pengene tilbake.
• Anmeld saken til politiet og meld fra til banken skriftlig.
• Hold øye med konto og kredittopplysninger i tiden etter.

Kontakt med banken og tilbakebetaling

Reglene om ikke godkjente betalinger står i finansavtaleloven. Etter finansavtaleloven § 4-30 er betalingstjenesteyteren, altså banken, ansvarlig overfor kunden for tap som skyldes en ikke godkjent betalingstransaksjon, med mindre noe annet følger av de øvrige leddene. Utgangspunktet er dermed at banken bærer tapet.

Kunden svarer med en egenandel på inntil 450 kroner hvis tapet skyldes tap, tyveri eller uberettiget tilegnelse av et betalingsinstrument, slik det står i finansavtaleloven § 4-30. Har kunden ved grov uaktsomhet unnlatt å oppfylle sine plikter, svarer kunden for hele tapet, men ved bruk av et elektronisk betalingsinstrument bare med inntil 12 000 kroner, opplyser finansavtaleloven § 4-30. Ved forsettlig mislighold svarer kunden for hele tapet (finansavtaleloven § 4-30).

Etter finansavtaleloven § 4-30 svarer kunden ikke for tap som oppstår etter at kunden har varslet banken, og heller ikke hvis banken ikke har krevd sterk kundeautentisering, med mindre kunden har opptrådt svikaktig. Det er en grunn til å varsle raskt. Ansvaret kan dessuten lempes etter finansavtaleloven § 4-31 når det er rimelig, blant annet hvis banken selv har vist manglende aktsomhet.

Ifølge Forbrukerrådet er bankene lovpålagt å tilbakeføre penger tapt til svindel innen fire uker, med mindre de innen samme frist klager saken inn for Finansklagenemnda fordi de mener kunden er ansvarlig. Mener banken at kunden er ansvarlig for hele beløpet eller 12 000 kroner, må banken ta ut klage for Finansklagenemnda innen fire uker, og gjør den ikke det, må den tilbakeføre hele beløpet (Forbrukerrådet). Forbrukerrådet hevder samtidig at mange banker ikke respekterer fristen.

Et viktig skille gjelder om du selv har godkjent betalingen. Hvis du selv er lurt til å overføre pengene, kan transaksjonen regnes som godkjent, og da gjelder ikke reglene om bankens ansvar for ikke godkjente transaksjoner på samme måte. Be uansett om en skriftlig begrunnelse hvis banken avslår, og bruk fireukersfristen som utgangspunkt når du følger opp.

Forbrukerrådet omtaler en høyesterettsdom som slo fast at banken har hovedansvaret ved BankID-svindel og at det skal mye til å velte ansvaret over på privatpersonen (Forbrukerrådet). Saken gjaldt lån tatt opp av en kollega i offerets navn. Forbrukerrådet omtaler dommen som en avklaring av at det skal mye til å flytte ansvaret over på privatpersonen (Forbrukerrådet).

Slik melder og anmelder du svindel

Å melde og å anmelde er to ulike ting. En anmeldelse går til politiet og kan føre til etterforskning, mens en melding til en organisasjon eller etat hjelper dem med å stoppe svindlerne og varsle andre. Statens vegvesen oppfordrer til å anmelde til politiet så fort som mulig, og å gi beskjed til dem slik at de kan gjøre sitt for å stoppe svindleren (Statens vegvesen).

Nettvett anbefaler at du ved kriminell virksomhet kontakter politiet og vurderer anmeldelse. Er du usikker på hva du skal gjøre, kan du kontakte NorSIS og tjenesten slettmeg.no (Nettvett). Helsenorge ber om at mistenkelige e-poster og skjermbilder av tekstmeldinger videresendes til spam@helsenorge.no, slik at nye varianter oppdages raskere (Helsenorge).

Før du anmelder, bør du samle det du trenger. Det hjelper politiet å ha skjermbilder av meldinger og nettsider, avsendernummer eller e-postadresse, kontoutskrifter med dato og beløp, og en kort tidslinje over hva som skjedde. Ta vare på alt også etter at du har anmeldt. Mer om selve prosessen finnes i guiden om politianmeldelse.

Praktiske råd for å unngå å bli svindlet

Det viktigste rådet er å ikke handle under tidspress. Nav påpeker at en mistenkelig melding ikke betyr at du er svindlet, bare at noen kanskje forsøker, og at du alltid har tid til å undersøke. Svindelforsøk preges ofte av truende tone og oppfordringer til å handle raskt (Statens vegvesen).

Bruk ikke lenker i meldinger. Skriv heller adressen direkte i nettleseren, eller kopier den manuelt, og ta kontakt med organisasjonen via kontaktinformasjon du har funnet selv (Nettvett). Ikke stol på hengelåsen i nettleseren heller: Nettvett forklarer at https bare garanterer en tilkobling uten avlytting, og at stadig flere phishing-sider bruker det.

Del aldri sensitive opplysninger som kontonummer eller sikkerhetskoder, og oppgi opplysninger kun når du er logget inn på den ekte tjenesten (Nav). Godkjenn aldri en BankID-innlogging du ikke selv har startet. Gi heller ikke fra deg koder over telefon, selv om den som ringer sier at han eller hun er fra banken.

Til slutt: sjekk tilbud mot virkeligheten. Betal gjennom plattformens egne løsninger, bruk kredittkort ved usikre kjøp, og snakk med noen du stoler på før du sender penger til ukjente. Den som likevel blir rammet, bør handle raskt og huske at lovens utgangspunkt er at banken bærer tapet ved ikke godkjente betalinger.