Sammenlign svømming og løping som helkroppstrening. Begge er populære, men hvilken gir deg best resultater og passer best til din livsstil og kropp?
Kort fortalt
- Anbefalt aktivitet per uke
- 150–300 min moderat intensitet, eller 75–150 min høy intensitet (Helsedirektoratet)
- Leddbelastning i vann vs. land
- 36–55 % lavere (PLOS One)
- Kalorier, hardt svømmetak (30 min, ~70 kg)
- ≈360 kcal (Harvard Health)
- Kalorier, løping 7,5 mph (30 min, ~70 kg)
- ≈450 kcal (Harvard Health)
Innhold i artikkelen (5)
Løping og svømming — universelle treningsformer
Både løping og svømming er blant de mest brukte treningsformene for mennesker i alle aldersgrupper. Løping er ekstremt tilgjengelig og krever minimalt med utstyr — bare gode sko og en rute. Svømming krever tilgang til basseng eller åpent vann, men er en vektløs aktivitet der vannets oppdrift bærer mesteparten av kroppsvekten. Begge aktivitetene bygger kondisjon, øker utholdenhet og forbrenner betydelige mengder kalorier, men de belaster kroppen svært ulikt — og hvilken som passer best, avhenger av skadehistorikk, leddhelse og hvor mye tid som er tilgjengelig.
Tall og trender
Ifølge Compendium of Physical Activities tilsvarer jogging i selvvalgt tempo om lag 7,5 MET, mens løping i 8 miles i timen (om lag 12,9 km/t) tilsvarer 12,0 MET. Til sammenligning tilsvarer rolig svømming uten intervaller 6,0 MET, mens raske svømmetak på rundt 75 yards i minuttet tilsvarer 10,5 MET, ifølge Compendium of Physical Activities. Helsedirektoratet anbefaler at voksne er fysisk aktive minst 150–300 minutter i uken med moderat intensitet, eller minst 75–150 minutter med høy intensitet — begge treningsformer kan bidra til å dekke dette.
Direkte sammenligning: kroppens perspektiv
Løping er en vektbærende aktivitet der hvert steg belaster ledd, sener og bein med flere ganger kroppsvekten, mens svømming er vektløs — vannets oppdrift bærer mesteparten av kroppsvekten under bevegelsen. Målinger med instrumenterte hofte- og kneproteser viser at leddbelastningen i vann er 36–55 prosent lavere enn ved tilsvarende øvelser på land, ifølge en studie publisert i PLOS One. Det gjør svømming til et alternativ for personer med leddplager, tidligere kne- eller hofteskader, eller for eldre som ønsker å trene hardt med lavere belastning enn løping gir. Den høyere belastningen ved løping gjør samtidig løpere mer utsatt for overbelastningsskader: en systematisk oversikt i Journal of Sports Science and Medicine, tilgjengelig via PMC, konkluderer med at løping gir høyere risiko for overbelastningsskader enn andre former for kondisjonstrening som gange, svømming og sykling. Kneet står for 28 prosent av løpeskadene og ankel/fot for 26 prosent, med patellofemoralt smertesyndrom som den vanligste enkeltdiagnosen (17 prosent). Ved sammenlignbar innsats forbrenner løping generelt flere kalorier per minutt enn svømming: ifølge Harvard Health forbrenner en person på rundt 70 kilo (155 pund) cirka 450 kalorier på 30 minutter med løping i 7,5 miles i timen (om lag 12 km/t), mot cirka 360 kalorier med harde svømmetak.
Mental helse og motivasjon
Løping gir mange en opplevelse av frihet og naturopplevelse underveis — å være ute, oppleve årstidene og se nye steder. Samtidig kan løping kreve mye mental konsentrasjon om anstrengelsen. Svømmingens jevne bevegelser og fokus på pust og teknikk oppleves av mange som rolig og meditativt. Framgang i løping er ofte lett å måle i tid og distanse, mens framgang i svømming gjerne handler om bedre teknikk og økt utholdenhet. Hvilken treningsform som oppleves mest motiverende over tid, er individuelt og avhenger av hva som driver den enkelte.
Praktiske og økonomiske hensyn
Løping krever lite utstyr utover et par gode løpesko og er tilgjengelig når som helst og nesten hvor som helst årets øvrige tid. Svømming krever tilgang til basseng eller åpent vann, men gir til gjengjeld lavere leddbelastning under trening, som beskrevet over. Mange svømmehaller tilbyr gruppetimer og fellestrening, mens løping kan gjøres både alene og i løpeklubb. Valget mellom de to avhenger dermed like mye av tilgang til fasiliteter og sosiale preferanser som av økonomi.
Emner
