Valg av tatoveringsfarge handler ikke bare om personlig smak — det handler også om hva som faktisk ser best ut på din hudtype. Se hvordan Fitzpatrick-skalaen, fargekjemi og solbeskyttelse påvirker hvor lenge tatoveringsfargene holder seg.

Kort fortalt

Fitzpatrick-skala
Klassifiserer hud i seks typer etter melanin og reaksjon på sollys, fra type 1 (alltid solbrent, aldri brun) til type 6 (aldri solbrent) (Store norske leksikon)
REACH-restriksjon på tatoveringsblekk
Gjelder i EU/EØS fra 5. januar 2022; pigmentene Pigment Green 7 og Pigment Blue 15:3 ble forbudt fra 5. januar 2023 (Miljødirektoratet)
Anbefalt solfaktor på tatoveringer
Minimum faktor 30, påsmurt rikelig og fornyet omtrent hver andre time i sol (Kreftforeningen)
Farge med flest allergiske reaksjoner
Rødt, særlig kvikksølvsulfid-baserte pigmenter (cinnaber) (DermNet NZ)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Farge på hud — det er komplisert
  2. Fitzpatrick-skala — hva er din hudtype?
  3. Hvordan farver fader — og hva du kan gjøre
  4. Tall og trender
  5. En god tatovør vet fargelære
  6. Før du setter deg i stolen — spørsmål å stille

Farge på hud — det er komplisert

Når man velger farge til en tatovering, er det ikke nok å bare vurdere fargen på en skjerm eller et papirutkast. Den samme fargen kan oppleves ulikt på forskjellig hudtone, og tatoveringsfarger endrer seg over tid etter hvert som blekket i huden brytes ned. En tatovør som ikke tar disse faktorene med i vurderingen, kan levere et resultat som ser helt annerledes ut enn forventet etter noen år.

Det som gjør fargevalg krevende, er at en tatovering går gjennom flere faser: fersk og skarp rett etter stikking, og gradvis mer dempet etter hvert som fargen falmer og huden endrer seg med alderen. En fargerik tatovering som ser levende ut på dag én, kan se ganske annerledes ut flere år senere hvis fargevalget ikke er tilpasset huden og etterbehandlingen ikke er fulgt.

Tatoveringsfarge og hudtype må matches for best resultat
Tatoveringsfarge og hudtype må matches for best resultat

Fitzpatrick-skala — hva er din hudtype?

Dermatologer bruker Fitzpatrick-skalaen til å klassifisere hud i seks typer etter mengden melanin i huden og hvordan huden reagerer på sollys. Hudtype 1 er svært lys hud som alltid blir solbrent og aldri blir brun, mens hudtype 6 er sort hud som aldri blir solbrent. Hudtype 3 og 4 ligger mellom disse ytterpunktene, med hud som noen ganger blir solbrent og etter hvert blir brun. Jo mer melanin huden inneholder, desto mindre lett brenner den i sola, ifølge samme kilde.

Tatoveringsblekk føres ned i dermis, det midtre hudlaget, mens hudens melanin i hovedsak sitter i laget over. Hvor godt en bestemt farge vil komme til syne på akkurat din hud, er derfor noe en erfaren tatovør bør vurdere konkret ut fra hudtypen din, ikke noe en generell fargeguide kan avgjøre presist for alle.

Annonse

Hvordan farver fader — og hva du kan gjøre

Fargen i tatoveringsblekk kommer fra ulike kjemiske forbindelser: sort er tradisjonelt basert på karbon eller jernoksid, rødt på kvikksølvforbindelser, kadmium eller sienna, blått på koboltsalter eller asurblått, grønt på krombaserte forbindelser eller kobbersalter, og gult på kadmium eller oker, ifølge Store norske leksikon. Hvor mye en tatovering falmer over tid, og hvor synlig det blir, avhenger i stor grad av plasseringen på kroppen og av tatovørens teknikk, ifølge samme kilde.

Sollys er en kjent årsak til falming: American Academy of Dermatology opplyser at ultrafiolett (UV)-lys kan bleke enkelte tatoveringsfarger. Kreftforeningen anbefaler minimum solfaktor 30, påsmurt rikelig og fornyet omtrent hver andre time i sol eller etter svømming og svetting — et råd som gjelder tatoverte hudområder like mye som huden for øvrig. God solbeskyttelse de første årene er dermed noe av det viktigste for å bevare fargene i en tatovering.

Tall og trender

Fra 5. januar 2022 gjelder felles REACH-restriksjoner i EU og EØS på kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige stoffer, samt hudirriterende og allergifremkallende stoffer, i tatoveringsblekk og permanent makeup. To fargestoffer fikk utsatt frist fordi bransjen meldte at det ikke fantes gode nok alternativer: bruken av Pigment Green 7 og Pigment Blue 15:3 ble først forbudt fra 5. januar 2023, ifølge samme kilde. Et seriøst tatoveringsstudio bruker blekk som er produsert i tråd med disse reglene, uansett hvilke farger som velges.

Annonse

En god tatovør vet fargelære

En erfaren tatovør vurderer ikke bare hva som ser bra ut, men også hvordan ulike pigmenter oppfører seg i huden. Røde tatoveringsfarger fremkaller flest allergiske reaksjoner, særlig varianter basert på kvikksølvsulfid (cinnaber), mens sort, blått, lilla og grønt gir betydelig færre reaksjoner, ifølge DermNet NZ. Gule pigmenter basert på kadmiumsulfid kan i sjeldne tilfeller gi en fototoksisk reaksjon med hevelse og rødhet ved soleksponering — en reaksjon som også kan oppstå i røde tatoveringer, fordi kadmium ofte tilsettes for å gjøre rødfargen klarere, ifølge samme kilde. En tatovør som kjenner til dette, vil diskutere hvilke farger som passer huden din, ikke bare hvordan designet ser ut på papiret.

Før du setter deg i stolen — spørsmål å stille

Spør tatovøren din: (1) Hva er hudtypen min på Fitzpatrick-skalaen? (2) Hvordan vil disse konkrete fargene se ut på huden min nå, og hvordan kan de endre seg over tid? (3) Hvilke farger holder seg best over tid på denne hudtypen? (4) Er det farger som bør unngås på grunn av hudtypen min eller kjent allergirisiko? (5) Hvilken solbeskyttelse anbefales for å bevare fargen? En erfaren tatovør bør kunne svare tydelig på alle disse spørsmålene.

Hvis fargevalget virker tilfeldig, eller tatovøren bare svarer at «det blir fint uansett», kan det være grunn til å oppsøke en annen tatovør. Det beste fargevalget er et tatovøren begrunner konkret ut fra hudtype, forventet soleksponering og hvor lenge tatoveringen skal holde seg fin. En tatovering er ment å vare livet ut — det er verdt å bruke tid på å få fargevalget riktig fra start.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor tatovering & kroppskunst. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →