Vikingtatoveringer: Guide til norrøne motiver

Vikingene og tatovering – hva vet vi egentlig?

Vikingtatovering er et av de mest populære temaene i moderne tatoveringskunst, men det hviler på et svært tynt historisk fundament. Den eneste samtidskilden som antyder kroppsmerking hos norrøne folk er den arabiske utsendingen Ahmad ibn Fadlans reiseberetning fra 920-tallet, der han skal ha beskrevet hvordan Rus-folket han møtte ved Volga fra "fingerspissene til halsen" var "tatovert med bilder av trær, levende vesener og annet", ifølge en oversettelse av teksten (Saint Mary's College).

Det danske Nationalmuseet peker på at dette er den eneste bevarte beretningen om kroppsmerking i vikingtiden, og at det arabiske ordvalget – andre steder gjengitt som "mørkegrønne trær og figurer fra neglerot til hals" – like gjerne kan bety bemalt som tatovert. Ingen arkeologiske funn kan avgjøre spørsmålet, siden hud ikke bevares i skandinaviske graver fra perioden (Nationalmuseet).

Det betyr ikke at vikingtatovering er uten grunnlag – men det betyr at mye av det vi i dag forbinder med "vikingtatovering" er moderne rekonstruksjoner og tolkninger av kjente norrøne symboler, ikke kopier av dokumenterte historiske tatoveringer.

Autentiske norrøne symboler

Selv om de faktiske tatoveringene er dårlig dokumentert, er flere norrøne symboler og motiver godt kjent gjennom arkeologiske funn, runeinnskrifter og senere håndskrifter. Disse kan brukes som et mer etterprøvbart grunnlag for et tatoveringsmotiv – så lenge man er ærlig på hvor gammelt symbolet faktisk er.

Vegvísir ("veiviseren") er et islandsk magisk stavtegn som først er belagt i Huld-manuskriptet fra 1860, nesten 900 år etter vikingtiden, og har ingen kjente eldre forelegg. Symbolet kalles ofte feilaktig et "vikingkompass" (Wikipedia). Valknut – tre sammenflettede trekanter – er derimot dokumentert på norrøne bildesteiner fra vikingtiden, blant annet i et offerscenemotiv på Stora Hammars I-steinen fra Gotland, datert til omtrent 700–1000-tallet (Gotlands Museums bildesteindatabase). Navnet "valknut" er likevel en moderne betegnelse; hva symbolet ble kalt i vikingtiden er ikke kjent (Wikipedia). Torshammer-amuletter (Mjolnir) er kjent fra vikingtiden og ble brukt av både kvinner og menn, med funn blant annet ved Kaupang i Vestfold (Store norske leksikon). Runealfabetet Eldre futhark, med 24 tegn, var i bruk i Skandinavia fra om lag 150 til 600 e.Kr. (Store norske leksikon).

• Vegvísir – islandsk stavtegn, først belagt i Huld-manuskriptet (1860), ikke fra vikingtiden
• Valknut – tre sammenflettede trekanter, avbildet på vikingtidens bildesteiner; navnet er moderne
• Mjolnir – Tors hammer, kjent som amulett fra vikingtiden, blant annet funnet ved Kaupang
• Yggdrasil – verdensasken, kosmisk midtpunkt i norrøn mytologi
• Ægishjálmur – "redselshjelmen", først dokumentert i Galdrabók fra 1550–1650-tallet, altså tidlig nytid
• Elder Futhark – det eldste norrøne runealfabetet, i bruk fra rundt 150–600 e.Kr.

Populære motiver i moderne vikingtatovering

TV-serier som Vikings og The Last Kingdom og spill som God of War trekkes ofte fram som forklaring på den økte interessen for norrøne motiver, men omfanget av denne påvirkningen er ikke dokumentert i tilgjengelig statistikk. Keltisk og norrønt fletteverk, drakehoder, langskip og krigerscener er blant motivene som går igjen hos tatovører som spesialiserer seg på stilen.

Mange tatovører har spesialisert seg på norrøn og keltisk stil, og kombinerer gjerne historisk kjente symboler med moderne tatoveringsstiler som blackwork, dotwork eller fineline.

Vikingtatovering i dag

Det finnes ingen offentlig eller bransjeført statistikk over hvor mange som velger norrøne motiver til tatovering i Norge. Interessen omtales ofte som økende, både i tatoveringsbransjen og i populærkulturen, men uten tall som lar seg etterprøve bør slike påstander leses med forbehold.

Kulturell sensitivitet og appropriasjon

Norrøn symbolikk har blitt appropriert av grupperinger med rasistisk eller nynazistisk agenda. Valknut brukes av enkelte selverklærte rasistiske "odinister" som et tegn på vilje til å ofre livet for Odin i kamp, ifølge Anti-Defamation Leagues symboldatabase (ADL). Runen othala – som i norrøn sammenheng betyr "arvet land" – ble brukt som divisjonsmerke for to Waffen-SS-avdelinger under andre verdenskrig, og har siden blitt brukt av høyreekstreme grupper i Europa og Nord-Amerika (ADL).

ADL understreker samtidig at begge symbolene fortsatt brukes i ikke-ekstreme sammenhenger, blant annet av utøvere av norrøn tro og tilhengere av historisk reenactment uten noen tilknytning til rasistiske miljøer – konteksten symbolet opptrer i er avgjørende. For de fleste som velger norrøne motiver er intensjonen å feire kulturarv og historie. Å sette seg inn i symbolenes kontekst og unngå kombinasjoner som er kjent fra hatgrupper er likevel klokt, både for egen del og for omgivelsene.

Finne riktig tatovør for viking-stil

Finn en tatovør som spesialiserer seg på norrøn, keltisk eller skandinavisk stil. Be om å se eksempler spesifikt på fletteverk, runemotiver og norrøne komposisjoner i porteføljen.

I Norge må tatoveringsstudioer godkjennes av kommunen før de kan drive, i henhold til forskrift om hygienekrav for blant annet tatoveringsvirksomhet (Lovdata). Fra 5. januar 2022 gjelder EUs REACH-regelverk for kjemikalier i tatoveringsblekk også i Norge, noe som forbyr en rekke kreftfremkallende, arveskadelige og allergiframkallende stoffer i blekket (Miljødirektoratet). Norge har ingen lovfestet aldersgrense for å ta tatovering, men de fleste seriøse studioer praktiserer en egen norm på 18 år (Ung.no).