Tegneseriefestivaler og cosplay-kultur

Tegneserier i Norge og Japan

Tegneserier finnes i dag mange steder, som på internett, i aviser, i egne blader og som hele bøker, ifølge Lille norske leksikon.

Japan har en meget stor tegneserieproduksjon, og ifølge boken En verden av tegneserier (1986) var Japan det landet i verden hvor det leses flest tegneserier – med Norge på andreplass, ifølge Store norske leksikon.

I 1995 ble det japanske markedet verdsatt til rundt 50 milliarder kroner, ifølge boken Dreamland Japan (1996), ifølge Store norske leksikon.

Norske tegneserier har en historie tilbake til satirebladene sent på 1800-tallet, ifølge Store norske leksikon.

Serier som Nemi, Pondus og Lunch publiseres som striper i aviser og egne blader, ifølge Store norske leksikon.

Cosplay-kultur

Cosplay er å kle seg ut som en karakter eller figur fra en tegneserie, tv-serie, film, dataspill eller bok, ifølge Store norske leksikon.

Målet er å være en spesifikk fiksjonskarakter, i motsetning til for eksempel halloween, hvor man skal kle seg ut innenfor et tema, ifølge Store norske leksikon.

Kostymene er ofte hjemmelagd, og mange bruker uker og måneder på å lage dem, ifølge Lille norske leksikon.

Cosplayere møtes på arrangerte samlinger som kalles cons, hvor det blir arrangert konkurranser med premie for beste kostyme, ifølge Store norske leksikon og Lille norske leksikon.

Japanske tegneserier og tegnefilmer er spesielt populære i cosplay, men også karakterer fra science fiction-filmer og superhelter, ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

Tegneserieromaner har blitt stadig mer populære de siste årene, ifølge Lille norske leksikon. Ifølge boken En verden av tegneserier (1986) var nordmenn det folkeslaget som leste nest mest tegneserier per hode, ifølge Store norske leksikon. De fleste anime-serier pleier å være 10–13 eller 22–26 episoder lange, mens andre kan ha alt fra én til over 500 episoder, ifølge Store norske leksikon.

Kultur og fellesskap

Cosplay regnes som en subkultur der deltakerne har felles kultur og fellesskap, ifølge Lille norske leksikon.

I cosplay er idealet et univers fritt for fordommer, og det kan oppleves som et trygt sted å møte andre uten å være seg selv, ifølge Store norske leksikon.

I Norge blir det arrangert flere stevner for cosplay, for eksempel Metrocon i Stavanger, Banzaicon i Larvik og Torucon i Trondheim, ifølge Lille norske leksikon.

Mange cosplayere møtes også på arrangementer i butikker som selger tegneserier, eller på kino når det blir vist filmer med populære figurer, ifølge Lille norske leksikon.

En blomstrende næring

Det franske tegneseriemarkedet opplevde en salgsøkning på 55 prosent fra 2019 til 2023, og i 2023 var den samlede omsetningen på 877 millioner euro, noe som riktignok var en nedgang på 11 prosent fra 2022, ifølge Store norske leksikon.

I 1995 ble det japanske tegneseriemarkedet verdsatt til rundt 50 milliarder kroner, ifølge Store norske leksikon.

Norge har i dag en levende tegneseriescene med serieskapere i en lang rekke sjangere, ifølge Store norske leksikon.

På de største cosplay-arrangementene varer stevnet i flere dager, og noen ganger kommer det skuespillere som har spilt kjente rollefigurer i filmer, eller som har stemmen til en tegnefilmfigur, ifølge Lille norske leksikon.

Tegneserier og fellesskap

Manga-tegnestilen har blitt populær i mange land, og man har begynt å bruke ordet også om tegneserier laget i Norge og andre vestlige land, ifølge Lille norske leksikon.

Cosplay er en subkultur der deltakerne søker samhold basert på felles kunnskap og interesse for spesielt japansk populærkultur, ifølge Store norske leksikon.

For mange er tegneserier, manga og cosplay en måte å uttrykke seg på og finne fellesskap med likesinnede.