Anime-guide: sjanger, store verk og strømming

Anime: fra japansk nisje til globalt fenomen

Ifølge Store norske leksikon brukes betegnelsen anime i vid forstand om all animasjonsfilm fra Japan, og i smalere forstand om tegnefilmkunsten som har vært i utvikling siden 1960-tallet. Stilen har manga som utgangspunkt og kjennetegnes ved rollefigurenes store øyne, små neser og tydelige emosjoner, samt en kommersiell produksjonsmodell med opphav i TV-bransjen.

Bakgrunnene er ifølge Store norske leksikon ofte svært detaljerte og levende miljøer, noen ganger direkte basert på steder i den virkelige verden. Samtidig er rollefigurenes ansikter og kropper gjerne enklere av design. Noen av de største kontrastene finnes i verkene til Shigeru Mizuki.

Ifølge Store norske leksikon ble Tetsuwan Atom, også kjent som Astro Boy, fra 1963 til 1966 den første anime-serien oversatt til engelsk. Ifølge Store norske leksikon var Tetsujin 28-gō fra 1963 den første anime-spillefilmen oversatt til engelsk, og den dubbede versjonen ble vist i USA i 1964. Ifølge Store norske leksikon bidro cyberpunk-filmen Akira fra 1988 til gjennombruddet i Vesten.

For deg som vil lage eller distribuere anime, er det viktig å forstå at formatene varierer. Ifølge Store norske leksikon er japansk anime ofte en spillefilm, en kortfilm eller en serie. De fleste serier er 10–13 eller 22–26 episoder lange, mens andre kan ha alt fra én til over 500 episoder. En kort pilot eller film kan derfor være en god måte å teste et konsept før en satser på en lengre serie.

Studio Ghibli fikk ifølge Store norske leksikon sitt store vestlige gjennombrudd da Chihiro og heksene vant Gullbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin i 2002 og Oscar for beste animerte spillefilm i 2003. I Japan har flere av studioets filmer vunnet nasjonale filmpriser. Ifølge Store norske leksikon er Hayao Miyazaki internasjonalt anerkjent som en av de mest suksessrike regissørene i animasjonshistorien, og hans filmer er fremdeles på topp ti-listen over de mest sette kinofilmene noensinne i Japan.

Shonen og de store franchise-verkene

Shonen er manga og anime i hovedsak rettet mot gutter og unge menn. Ifølge Store norske leksikon brøt Sailor Moon ned barrierer ved å ta i bruk elementer og troper fra shonen, som action og heftige kampscener, slik at tegneserien ble tilgjengelig for et bredere publikum.

Ifølge Store norske leksikon ble Dragon Ball utgitt fra 1984 til 1995. De 42 bøkene har ifølge Store norske leksikon solgt til sammen 160 millioner kopier i Japan og 250–300 millioner kopier på verdensbasis. Serien er ifølge Store norske leksikon blitt animert i fire tv-serier og 20 langfilmer, og regnes blant verdens 20 mest innbringende franchise-virksomheter innenfor media.

One Piece av Eiichiro Oda, som startet i 1997, er ifølge Store norske leksikon samlet i hittil 97 bøker og har solgt over 450 millioner eksemplarer på verdensbasis. Det gjør den til den mestselgende manga-serien.

Ifølge Store norske leksikon ble det på det meste solgt seks millioner eksemplarer av magasinet Shonen Jump hver uke i Japan. Dette viser styrken i det tradisjonelle ukebladformatet for shonen-manga.

For nye skapere betyr shonen-dominansen at det er krevende å etablere seg i dette segmentet uten betydelige ressurser. De store franchise-verkene bygger på mange års historie og etablerte fanbaser. En strategi kan være å finne en nisje innenfor sjangeren, eller å kombinere shonen-elementer med andre sjangre for å nå et nytt publikum.

Shojo og mangfoldet i manga

Ifølge Store norske leksikon ble Sailor Moon skapt av Naoko Takeuchi for bladet Nakayoshi i 1991 og avsluttet i 1997. Ifølge Store norske leksikon består verket av 18 samlebøker som har solgt rundt 35 millioner kopier på verdensbasis. Ifølge Store norske leksikon har tegneserien, tv-seriene, filmene og dataspillene til sammen skapt inntekter på rundt 120 milliarder kroner.

Sailor Moon er ifølge Store norske leksikon utgitt i rundt 50 land, og Takeuchis miks av eventyr, humor, superhelter, fantasy og romantikk har gjort verket til en av verdens mest populære manga. Samtidig brøt serien ned barrierer mellom gutte- og jenteserier, og den engelske oversettelsen brøytet vei for shojo i resten av verden.

Manga finnes ifølge Lille norske leksikon i mange forskjellige sjangre, som science fiction, romantiske serier, humoristiske serier, historie, action og sport. Tegningene er ofte overdrevne med sterke følelser, store øyne og strittende hår, men det finnes også serier med mer realistiske tegninger.

Ifølge Lille norske leksikon har manga-tegnestilen blitt populær i mange land, og ordet manga brukes også om tegneserier laget i Norge og andre vestlige land, noen ganger kalt nordisk manga. Et eksempel er ifølge Lille norske leksikon Nordlys-serien av Malin Falch fra 2018.

Shojo-segmentet har tradisjonelt hatt lojale lesere, og sjangeren rommer både romantikk og action. For små studioer og uavhengige skapere kan shojo og andre mindre sjangre representere et mindre konkurransepreget marked enn den dominerende shonen-kategorien.

Slik blir anime laget

Anime bygger på en kommersiell produksjonsmodell med opphav i TV-bransjen, ifølge Store norske leksikon. Formatene varierer fra spillefilm og kortfilm til serier, og de fleste serier følger en fast episode-struktur som gjør dem egnet for både tradisjonell kringkasting og strømming.

Ifølge Store norske leksikon er de fleste anime-serier 10–13 eller 22–26 episoder lange, mens andre kan ha alt fra én til over 500 episoder. Valg av format påvirker både budsjett, produksjonstid og distribusjonsstrategi. En spillefilm krever annen finansiering enn en ukeserie.

For selvstendige skapere er det lurt å starte med et kort format. En pilotepisode eller en kortfilm gir mulighet til å teste visuell stil, fortellerteknikk og publikumsinteresse før en binder seg til et lengre prosjekt. Det reduserer også risikoen ved produksjonen.

Tegnestil og animasjonshistorie

Ifølge Store norske leksikon regnes Osamu Tezuka ofte som opphavsmann til den karakteristiske anime-tegnestilen. Tezuka ble blant annet inspirert av tidlige vestlige animerte filmer hvor rollefigurene ofte hadde store øyne, som Betty Boop-filmene og animasjonsfilmer fra Walt Disney.

Hayao Miyazaki begynte ifølge Store norske leksikon sin animasjonskarriere ved Toei Animation i 1963. Ifølge Store norske leksikon etablerte han sammen med Isao Takahata og produsenten Toshio Suzuki Studio Ghibli i 1985. Yasuo Ōtsuka var en viktig mentor for både Miyazaki og Takahata før etableringen.

Studio Ghibli er ifølge Store norske leksikon mest kjent for animerte spillefilmer. Filmer som Chihiro og heksene, Prinsesse Mononoke, Det levende slottet og Ponyo på klippen ved havet er fremdeles på topp ti-listen over de mest sette kinofilmene noensinne i Japan. Ifølge Store norske leksikon vant Miyazakis nyeste film, Gutten og hegren fra 2023, Oscar, Golden Globe og BAFTA for beste animerte spillefilm.

For nye animatører og tegnere er det verdifullt å studere hvordan ulike studioer har balansert enkle rollefigurer med detaljerte bakgrunner. Denne dualiteten er et kjennetegn ved japansk animasjon, og den gir rom for både effektiv produksjon og visuell dybde.

Strømming og distribusjon

Crunchyroll er en av de største strømmetjenestene for anime. Ifølge Wikipedia ble tjenesten lansert i mai 2006, og den tilbyr animeserier, mer enn 200 dramaer fra Øst-Asia og innhold på mer enn 18 språk.

Ifølge Wikipedia hadde Crunchyroll 21 millioner abonnenter i 2026. Tjenesten er dermed blant de mest abonnerte video-on-demand-tjenestene globalt. Etter at Sony Pictures Television kjøpte opp Crunchyroll, ble merkevaren Crunchyroll Originals avviklet og de interne produksjonsstudioene lagt ned.

Ifølge Wikipedia har Crunchyroll siden 2017 arrangert Crunchyroll Expo, en årlig anime-konvensjon i San Jose i California. Konvensjonen ble ifølge Wikipedia arrangert i samarbeid med ReedPop fra 2020.

For skapere betyr strømmemarkedet at distribusjon kan nå et globalt publikum, men at konkurransen om oppmerksomhet er hard. Etablerte tjenester kjøper gjerne innhold fra kjente studioer, mens nye aktører må bygge publikum gjennom direkte publisering, sosiale medier eller nisjeplattformer.

Anime og manga i tall

Ifølge Store norske leksikon ble manga-markedet i Japan verdsatt til rundt 50 milliarder kroner i 1995. Ifølge Store norske leksikon har Sailor Moon skapt inntekter på rundt 120 milliarder kroner.

Hvor går pengene?

Ifølge Store norske leksikon regnes Dragon Ball blant verdens 20 mest innbringende franchise-virksomheter innenfor media. Seriens 42 bøker har ifølge Store norske leksikon solgt til sammen 160 millioner kopier i Japan og 250–300 millioner kopier på verdensbasis, og den er blitt animert i fire tv-serier og 20 langfilmer.

Sailor Moon har ifølge Store norske leksikon skapt inntekter på rundt 120 milliarder kroner gjennom tegneserier, tv-serier, filmer og dataspill. De 18 samlebøkene har solgt rundt 35 millioner kopier på verdensbasis.

Ifølge Store norske leksikon ble Shonen Jump på det meste solgt i seks millioner eksemplarer hver uke i Japan. Dette viser at inntektene i manga og anime tradisjonelt har kommet fra en kombinasjon av bladsalg, bøker, lisenser og merchandise.

For uavhengige skapere er det viktig å tenke på flere inntektsstrømmer. En etablert fanbase kan generere verdi gjennom boksalg, digitale utgivelser, merchandise og eventuelle lisensavtaler. Det tar tid å bygge en slik franchise, men de kommersielle toppene viser at potensialet er betydelig.

Animasjonsbransjen krever samarbeid mellom regissører, animatører, manusforfattere og produsenter. Erfaring fra japanske studioer viser at mange av de mest anerkjente skaperne har jobbet seg opp gjennom ulike roller over flere tiår.

Norsk manga og nordisk stil

Ifølge Lille norske leksikon finnes det manga både for barn, ungdom og voksne, og i sjangre som science fiction, romantikk, humor, historie, action og sport. Tegningene er som regel i svart-hvitt med noen farger, og rutene leses fra høyre mot venstre.

For norske tegnere og fortellere betyr det at det er mulig å arbeide innenfor manga-stilen med egne, lokale historier. Det er imidlertid viktig å kjenne til opphavsrettsreglene når man publiserer verk, både for å beskytte eget materiale og for å sikre at man har rettigheter til musikk, bilder og annet innhold man bruker.

Vanlige feil for nybegynnere

Hvis du vil lage tegneserier eller animasjon inspirert av manga, er det lurt å unngå noen vanlige feller:

• Start for stort: lag en kort pilot eller et begrenset prosjekt først, og test om det finnes et publikum før du satser på en lang serie.
• Ignorer ikke målgruppen: shonen og shojo har ulike konvensjoner og lesere. Velg en retning og vær tydelig på hvem du lager innhold for.
• Sving deg ikke for høyt på uetablert teknologi: bruk verktøy du behersker, og fokuser på historie og stil før du eksperimenterer med komplisert produksjon.
• Lager uten distribusjonsplan: tenk gjennom hvordan publikum skal finne verket ditt, enten via strømmetjenester, sosiale medier eller direkte salg.
• Glemmer opphavsrett: sørg for at du har rettigheter til musikk, bilder og manus, og vurder å registrere verket ditt for å beskytte det mot ulovlig bruk.
• Spiller ikke på lokale styrker: norske skapere kan bruke lokale miljøer, historier og samarbeidspartnere for å skille seg ut i et globalt marked.

Teknikk og opphavsrett

Ifølge Store norske leksikon reguleres opphavsretten i Norge av åndsverkloven av 2018. Opphaveren har enerett til å fremstille eksemplarer av verket og til å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, det vil si å spre, vise, fremføre eller overføre verket.

Ifølge Store norske leksikon er vernetiden for norske verk og verk fra EØS-land som hovedregel 70 år etter utløpet av opphaverens dødsdato. For filmverk og musikkverk er det ikke adgang til å bruke fremmed hjelp til eksemplarfremstilling til privat bruk.

For bruk i undervisning, arkiv, bibliotek og museer kan det ifølge Store norske leksikon fremstilles eksemplar etter avtale med organisasjoner som Kopinor og Norwaco. Det betales da vederlag til rettighetshaverne gjennom organisasjonene.

For animatører og tegneserieskapere betyr dette at man bør sikre seg at man eier rettighetene til eget materiale før man publiserer. Det er også viktig å ha avtaler på plass med samarbeidspartnere, slik at alle parter vet hvem som eier hva i et felles prosjekt.

Hva det faktisk koster

Produksjonskostnader varierer sterkt etter format, studio og distribusjon. En kortfilm eller pilot krever færre ressurser enn en lang tv-serie. For selvstendige skapere er det lurt å begynne med et begrenset budsjett, fokusere på en sterk historie, og bruke tilgjengelige verktøy før en eventuelt skalerer opp.

Erfaring fra japanske studioer viser at langvarig arbeid i bransjen ofte fører til større kunstnerisk frihet. Mange kjente regissører, som Hayao Miyazaki, begynte som animatører og bygde kompetanse over flere tiår før de etablerte egne studioer.

Ditt neste steg

Første steg er å bestemme sjanger og format. Ifølge Lille norske leksikon finnes manga i mange sjangre, som science fiction, romantikk, humor, historie, action og sport. Tenk på hvem som er målgruppen din, og hvilket format som passer best for historien du vil fortelle.

Andre steg er å skrive et kort manus og lage en pilot. En pilot gir deg mulighet til å teste visuell stil og få tilbakemeldinger før du investerer i et større prosjekt. Del arbeidet på sosiale medier og i relevante forum for å bygge et tidlig fellesskap.

Tredje steg er å sikre at du har kontroll på opphavsrett og avtaler. Ifølge Store norske leksikon har opphaveren enerett til å fremstille eksemplarer og gjøre verket tilgjengelig. Sørg for at du har rettigheter til all musikk, bilder og annet materiale du bruker, og vurder å registrere verket ditt.

Fjerde steg er å velge distribusjon. Etablerte strømmetjenester som Crunchyroll når et stort publikum, men krever gjerne at verket er ferdig og har vist potensial. Alternativt kan du publisere direkte på egne kanaler og bygge publikum gradvis. Uansett valg er det lurt å ha en plan for hvordan du skal nå frem til dem som vil sette pris på arbeidet ditt.