Anime og manga i Norge — sjangre, marked og tips

Anime og manga i Norge

Manga er det japanske ordet for tegneserier, og utenfor Japan brukes ordet om tegneserier fra Japan og en tegnestil. Tegnefilmer i samme stil kalles anime, ifølge Lille norske leksikon. Japan har en meget stor tegneserieproduksjon, og ifølge boken En verden av tegneserier (1986) var Japan det landet i verden hvor det leses flest tegneserier – med Norge på andreplass, ifølge Store norske leksikon.

I Norge ble flere manga-lanseringer gjort av Egmont og Schibsted fra 2003, ifølge Store norske leksikon. Utgivelsene kom i form av tykke tegneseriehefter og pocketbøker rettet mot et yngre publikum, med titler som Manga Mania (2003–2005), Ranma ½ (2003–2006), Dragon Ball (2004–2007), Mesterdetektiven Conan (2004–2008), antologien Shonen Jump (2005–2007) og One Piece, ifølge Store norske leksikon. Blant de mest populære mangaseriene finner man Naruto, Pokémon-eventyrene, One Piece og Dragon Ball, ifølge Lille norske leksikon.

Anime er et relativt nytt fenomen i Norge, og mye av det som blir utgitt kommer via import fra land som England og USA, ifølge Wikipedia. Outland og Neo Tokyo er eksempler på norske butikker som selger anime og manga, ifølge Wikipedia. På TV viser blant annet TV 2 Pokémon, ifølge Wikipedia. For å se anime på nett finnes Crunchyroll, en amerikansk strømmetjeneste eid av Sony Corporation som tilbyr et stort utvalg japanske animasjonsserier, ifølge Wikipedia. Tjenesten ble grunnlagt i 2006, ifølge Wikipedia.

Manga-tegnestilen har også inspirert norske serieskapere, og noen kaller slike verk «nordisk manga», ifølge Lille norske leksikon. Den første boken i Nordlys-serien av Malin Falch kom i 2018, ifølge Lille norske leksikon. For nye lesere og seere kan det være lurt å starte med kjente titler som finnes på norsk eller med norsk teksting. Manga leses fra høyre mot venstre, noe som kan ta litt tid å venne seg til. Bibliotek og bokhandler har ofte tegneserier tilgjengelig, mens anime finnes på både spesialiserte og generelle strømmetjenester.

Shonen og shojo: kategorier i japanske tegneserier

I Japan finnes manga i mange sjangre, som science fiction, romantiske fortellinger, humor, historie, action og sport, ifølge Lille norske leksikon. Det finnes manga både for barn, ungdom og voksne, ifølge Lille norske leksikon. Blant de mest populære magasinene var Shonen Jump, som hadde betydelige opplag i Japan og ble også solgt i Norge fra 2005 til 2007, ifølge Store norske leksikon.

Shonen og shojo er kategorier som viser ulike målgrupper og stilarter. Mens shonen-titler ofte byr på action og eventyr, retter shojo-segmentet seg mot dem som liker romantikk og karakterfokus. Grensen er ikke alltid klar, og mange lesere velger etter innhold og ikke etter kategori. For nye lesere kan det være praktisk å prøve ulike sjangre for å finne det som passer best. Typisk for mye populær manga er figurenes store øyne og strittende hår, ifølge Lille norske leksikon. Tegningene er ofte overdrevne med sterke følelser, men det finnes også serier med mer realistiske tegninger, ifølge Lille norske leksikon.

Lengden på anime-serier varierer mye, ifølge Store norske leksikon. Dette påvirker hvor stor tidsinvestering serien krever. En kort serie kan være et godt utgangspunkt for nybegynnere, mens lengre verk passer for dem som vil fordype seg over tid.

Manga blir tilgjengelig i Norge

Før 2003 var det få manga-utgivelser i Norge, men det året lanserte Egmont og Schibsted flere blader med ulike typer manga, ifølge Store norske leksikon. Disse var i hovedsak rettet mot et yngre publikum og kom ut som tykke tegneseriehefter og pocketbøker. Utgivelsene inkluderte Manga Mania (2003–2005), Ranma ½ (2003–2006), Dragon Ball (2004–2007), Mesterdetektiven Conan (2004–2008), antologien Shonen Jump (2005–2007) og One Piece, ifølge Store norske leksikon.

Internasjonalt har interessen for japanske tegneserier vokst sterkt. I 1995 ble det japanske mangamarkedet verdsatt til rundt 50 milliarder kroner, ifølge Store norske leksikon. Manga utgjorde 53 prosent av det franske tegneseriemarkedet i 2023, ifølge Store norske leksikon. Dragon Ball, som ble utgitt fra 1984 til 1995, har solgt 160 millioner kopier i Japan og 250–300 millioner kopier på verdensbasis, ifølge Store norske leksikon. Serien regnes blant de mest innbringende franchise-virksomhetene innenfor media, ifølge Store norske leksikon.

For norske lesere betyr dette at utvalget har blitt større, men at man fortsatt må lete litt for å finne mer spesialiserte titler. De fleste bokhandler og bibliotek har i dag tegneserier tilgjengelig, og spesialbutikker importerer titler på engelsk. Prisene varierer, så det kan lønne seg å sammenligne før man kjøper. Mange starter med pocketutgaver eller låner på biblioteket for å teste ut en serie før de investerer i hele samlingen. For de som vil samle, lønner det seg å følge med på nye utgivelser fra favorittserien. Mange serier kommer ut jevnlig, og det kan være vanskelig å skaffe eldre bind i ettertid.

Tall som forteller historien

Noen nøkkeltall fra manga- og animehistorien gir perspektiv på mediets omfang:

• Dragon Ball har solgt 160 millioner kopier i Japan og 250–300 millioner kopier på verdensbasis, ifølge Store norske leksikon.
• I 1995 ble det japanske mangamarkedet verdsatt til rundt 50 milliarder kroner, ifølge Store norske leksikon.
• Manga utgjorde 53 prosent av det franske tegneseriemarkedet i 2023, ifølge Store norske leksikon.
• Den første anime-serien som ble oversatt til engelsk, var Tetsuwan Atom (Astro Boy) fra 1963–1966, ifølge Store norske leksikon.
• Shonen Jump var blant de mest populære magasinene i Japan og ble også solgt i Norge fra 2005 til 2007, ifølge Store norske leksikon.

Norske forlag og utgivelser

I Norge sto Egmont og Schibsted bak de første større manga-lanseringene fra 2003, ifølge Store norske leksikon.

Manga-tegnestilen har også inspirert norske serieskapere, ifølge Lille norske leksikon. Noen kaller slike verk «nordisk manga». Dette viser at stilen har fått fotfeste også utenfor Japan.

For lesere som vil kjøpe fysisk, finnes både bokhandler og spesialbutikker. Outland og Neo Tokyo er eksempler på butikker som selger anime og manga, ifølge Wikipedia. Mange bibliotek har også tegneserier tilgjengelig, og det kan være lurt å søke i det lokale bibliotekets katalog for å se hva som finnes. Nettbutikker tilbyr ofte større utvalg enn fysiske butikker, men husk at frakt og toll kan påvirke prisen på importerte varer.

Anime på norske skjermer: fra strømming til TV

Anime når det norske publikum gjennom import, TV og strømmetjenester. For nettbasert strømming finnes Crunchyroll, en amerikansk tjeneste eid av Sony Corporation som tilbyr et stort utvalg japanske animasjonsserier, ifølge Wikipedia.

Ikke alt innhold er tilgjengelig overalt på grunn av lisensbegrensninger, ifølge Wikipedia. Det kan derfor være lurt å sjekke flere tjenester for å finne den serien man leter etter. Noen titler finnes på generelle strømmetjenester, mens andre bare ligger på spesialiserte plattformer. Sammenligning av utvalg før man abonnerer kan spare både penger og frustrasjon. Det finnes også gratis, reklamefinansierte alternativer, men utvalget er ofte mindre og kvaliteten varierer.

For den som vil se på originalversjon, finnes det japanske utgaver med teksting. Mange entusiaster mener dette gir den beste opplevelsen. Samtidig bryter fansubs — opptak tekstet av fans — med kopiloven i mange land, ifølge Wikipedia. Det er vanligvis bedre å bruke lovlige tjenester som har avtaler med produsentene, både for kvalitet og for å støtte bransjen.

Om anime-fansen

I Japan brukes ordet otaku om personer som har spesielt stor interesse for et bestemt tema eller hobby, ifølge Wikipedia. Ordet har tradisjonelt en nedsettende betydning, men brukes av noen, ofte spøkefullt, som en hedersbetegnelse, ifølge Wikipedia. I engelsk har ordet fått betydningen «(fanatisk) tilhenger av japansk kultur», ifølge Wikipedia. I Norge finnes det miljøer for fansen både på nettet og gjennom arrangementer.

Hvordan starte: praktiske tips og vanlige fallgruver

Hvis du vil begynne med manga eller anime, kan det være lurt å tenke på hvilken sjanger du liker. Manga finnes i mange uttrykk, fra action og sport til romantiske og humoristiske fortellinger, ifølge Lille norske leksikon. Anime inneholder ofte elementer fra flere sjangre samtidig, som action, eventyr, barnefortellinger, komedie, drama, fantasy, horror, romantikk og science fiction, ifølge Store norske leksikon.

Husk at japanske tegneserier leses fra høyre mot venstre, på samme måte som tradisjonell japansk håndskrift, ifølge Lille norske leksikon. Manga leses gjerne i lange serier, så det lønner seg å starte med første bind og følge rekkefølgen.

Du finner manga i norske bokhandler, bibliotek og spesialbutikker som Outland og Neo Tokyo, ifølge Wikipedia. Anime finnes på strømmetjenester som Crunchyroll og på TV. Sammenlign utvalg og tilgjengelighet, da lisensbegrensninger gjør at ikke alle titler er tilgjengelige i Norge, ifølge Wikipedia. En vanlig feil er å kjøpe bind ut av rekkefølge; sjekk alltid nummereringen på omslaget før du betaler. En annen vanlig fallgruve er å dømme hele mediet ut fra én serie. Anime og manga spenner over svært mange sjangre og kvaliteter, akkurat som film og litteratur. Hvis den første serien ikke faller i smak, prøv noe i en helt annen sjanger før du gir opp.

De viktigste manga- og anime-sjangerne forklart

For å navigere i utvalget hjelper det å kjenne de store sjangerne. Manga finnes blant annet i science fiction, romantiske fortellinger, humor, historie, action og sport, ifølge Lille norske leksikon. Anime inneholder ofte sjangre som action, eventyr, barnefortellinger, komedie, drama, fantasy, horror, romantikk og science fiction, ifølge Store norske leksikon. Mange verk kombinerer flere elementer, ifølge Store norske leksikon. Her er en oversikt over det du kommer til å møte:

• Action og eventyr: fortellinger med spenning og fysiske utfordringer.
• Science fiction og fantasy: framtidsteknologi, magi og alternative verdener.
• Romantikk og drama: kjærlighet, relasjoner og følelsesmessig vekst.
• Humor og hverdagsliv: komedie og skildringer av vanlig liv.
• Historie og sport: periodedrama, idrett og konkurranse.
• Horror og okkult: skrekk, overnaturlige elementer og mørkere temaer.

Motforestillinger: hva som er sant og usant

Manga blir noen ganger forvekslet med anime. Mange populære animasjonsfilmer er basert på manga, ifølge Lille norske leksikon. Eldre japanere bruker gjerne ordet manga for å beskrive både tegneserier og animasjon, ifølge Wikipedia.

Noen mener at ordet «manga» bare skal brukes om tegneserier laget i Japan, men det har også blitt brukt om norske og vestlige verk i samme stil, ifølge Lille norske leksikon. Nordlys av Malin Falch fra 2018 er et eksempel på norsk serie inspirert av manga, ifølge Lille norske leksikon.

Å se anime via fansubs — opptak tekstet av fans — bryter med kopiloven i mange land, ifølge Wikipedia. Mange entusiaster foretrekker likevel offisielle utgaver med japansk tale og profesjonell teksting. Lovlige tjenester som Crunchyroll tilbyr høy kvalitet og støtter samtidig de som lager innholdet.

Mer detaljerte markedstall

Globale og historiske tall viser mangaens og animeens rekkevidde:

• I 1995 ble det japanske mangamarkedet verdsatt til rundt 50 milliarder kroner, ifølge Store norske leksikon.
• Dragon Ball, utgitt fra 1984 til 1995, har solgt 160 millioner kopier i Japan og 250–300 millioner kopier på verdensbasis, ifølge Store norske leksikon.
• Osamu Tezukas Shin Takarajima solgte 400 000 eksemplarer i 1947 og la grunnlaget for moderne manga, ifølge Wikipedia.
• Den første anime-serien som ble oversatt til engelsk, var Tetsuwan Atom (Astro Boy) fra 1963–1966, ifølge Store norske leksikon.
• Animasjonsfilmen fikk et gjennombrudd med Osamu Tezukas serie om Astro Boy i 1963, ifølge Store norske leksikon.

Kulturelle møtesteder: konvensjoner og butikker

Norge har fått flere møtesteder for anime- og mangafans. Den 2. desember 2006 ble Norges første animekongress, Desucon, holdt i Oslo, ifølge Wikipedia. Desucon 2 ble avholdt 17. november 2007 på Oslo Kongressenter, Desucon 3 ble avholdt 25. oktober 2008, Desucon 4 ble arrangert 17.–18. oktober 2009, Desucon 5 den 26.–27. juni 2010 og Desucon 6 den 25.–26. juni 2011, ifølge Wikipedia.

For den som vil kjøpe tegneserier og filmer, finnes butikker som Outland og Neo Tokyo, ifølge Wikipedia. Mange fans møtes også på nettet i forum og grupper for å dele anbefalinger og diskutere serier. Det finnes dedikerte nettsamfunn der nybegynnere kan få tips om hva de bør se eller lese først.

Konvensjoner gir mulighet til å møte andre med samme interesse, kjøpe merchandise og delta i aktiviteter. Det kan være lurt å sjekke når neste arrangement finner sted og om det kreves billett på forhånd. For mange ungdommer er disse møtestedene en viktig del av fritiden og en måte å dele en hobby på med likesinnede.

For foreldre som vil forstå

Manga finnes for barn, ungdom og voksne, ifølge Lille norske leksikon. Det kan være lurt å se på aldersanbefalinger eller å bli kjent med innholdet før barna begynner, siden verkene spenner fra barnefortellinger til mer voksent materiale. Å lese eller se sammen med barnet kan være en god måte å forstå interessen på og å kunne diskutere innholdet etterpå. De fleste bibliotek har tegneserier som passer for ulike aldre, noe som gjør det enkelt å starte med noe trygt.

Neste steg: hvordan du starter

Velg en sjanger du liker. Manga og anime finnes i alt fra action og sport til romantikk og humor, ifølge Lille norske leksikon. Mange verk kombinerer flere sjangre, ifølge Store norske leksikon. Tenk på hva du allerede liker i annen litteratur eller film, og bruk det som utgangspunkt.

Se etter titler som er tilgjengelige i Norge. Dragon Ball ble utgitt fra 1984 til 1995, ifølge Store norske leksikon. Disse titlene finnes både som tegneserier og animasjon, noe som gjør det enkelt å prøve begge formater.

Besøk en bokhandel, bibliotek eller spesialbutikk for å bla i manga. Outland og Neo Tokyo selger anime og manga, ifølge Wikipedia. For anime finnes Crunchyroll, en strømmetjeneste med et stort utvalg serier, ifølge Wikipedia. Sjekk også om ditt lokale bibliotek har tegneserier til utlån.

Husk at manga leses fra høyre mot venstre, og at mange serier er lange og krever at man følger rekkefølgen, ifølge Lille norske leksikon. Start med første bind og gå videre derfra. Spør gjerne bibliotekaren eller butikkansatte om anbefalinger basert på din smak.

Ikke vær redd for å prøve flere sjangre og titler. Anime- og mangaverdenen er stor, og det finnes noe for ulike smaker og aldre. Hvis en serie ikke faller i smak, er det enkelt å bytte til noe annet. Tålmodighet og nysgjerrighet er de beste verktøyene for å finne sine egne favoritter. Det kan også være lurt å følge med på nye utgivelser og anbefalinger fra bibliotek og bokhandler. Mange butikker har ansatte med god kunnskap om sjangeren som gjerne hjelper deg videre.