Shonen og shojo: Mangaens mange sjangre

Innledning: Mangaens verden går langt utover shonen og shojo

Når nordmenn hører ordet «manga», tenker de ofte på actionfylt shonen som Naruto, eller på romantiske shojo-serier. Men virkeligheten er både dypere og mer nyansert. Det finnes manga for og om de fleste målgrupper, aldersgrupper, sjangrer og temaer, ifølge Store norske leksikon. Sjangerbetegnelsene påvirker hvordan en historie fortelles, hvilke temaer som tas opp, og hvem forlagene forventer vil bli interessert.

Guiden dykker ned i manga-sjangernes verden. Den starter med de mest kjente – shonen og shojo – før den utforsker kategorier for voksne lesere. Leseren vil forstå hvorfor en tittel blir klassifisert som den den blir, og hvordan man kan finne sine egne favoritter uten å bli overveldet av det store utvalget. Enten man er helt ny på manga eller allerede har lest en del, er det her noe som venter.

Manga er ikke bare underholdning for ungdommer; det er en kunstform som forteller historier på måter som bøker, film og TV ikke alltid klarer å gjenskape. Tegningsstilen, rekkefølgen på panelene og bruken av svart og hvitt er verktøy en mangaka bruker for å påvirke hvordan man leser og hva man føler. Ved å forstå sjangerne, forstår man også hvordan japanske forfattere tenker om sitt publikum og hvordan narrativer formes rundt målgrupper.

Shonen: Guttenes manga med action og vennskap

Shonen-serier er egentlig beregnet for gutter, men i stor grad også leses av jenter og voksne, ifølge Store norske leksikon. Det er ikke absolutt – mange jenter og voksne leser shonen – men det er den tiltenkte målgruppen. Shonen-manga har gjerne action og eventyr. Kjente eksempler inkluderer Naruto, Pokemon-eventyrene, One Piece og Dragon Ball, ifølge Lille norske leksikon.

En typisk shonen-fortelling følger ofte et gjenkjennelig mønster: en ung, målbevisst hovedperson møter store utfordringer, får venner med ulike evner, og kjemper mot stadig sterkere fiender. Handlingen er ofte intens og spennende. Fortellingen trenger ikke å være realistisk, og mange serier inneholder fantastiske elementer.

Et viktig aspekt ved shonen er hvordan den behandler vennskap som et sentralt motiv. I stedet for romantiske forhold ligger fokus på båndene mellom lag-medlemmer, på rivalitet som gradvis blir til respekt, og på hvor viktig det er å ha mennesker rundt seg som tror på deg. Samtidig er det verdt å merke seg at shonen ikke er monoton – serien kan skifte tone fra intens action til komiske øyeblikk og følelsesfulle scener.

Shojo: Jentenes manga med hjerte og personlig vekst

Shojo-serier er den andre store hovedgruppen, manga ment for i hovedsak jenter, ifølge Store norske leksikon. Shojo-manga fokuserer ofte på følelser, relasjoner og personlig vekst gjennom emosjonelle utfordringer snarere enn fysiske kamper. Det som ofte overrasker nye lesere, er hvor variert og sofistikert sjangeren faktisk er.

Der shonen ofte fokuserer på action, fokuserer shojo på indre verden og sosiale dynamikker. En shojo-serie kan handle om en jente som blir mer sikker på seg selv, som lærer å håndtere vennskap, eller som navigerer komplekse romantiske følelser. Tegningsstilen er ofte karakterisert av store, uttrykksfylte øyne og tydelige følelser, ifølge Store norske leksikon.

Et interessant poeng er at japanske tegneserieskapere har lang tradisjon for å utfordre kjønnsroller, helt siden Osamu Tezuka laget shojo-serien Princess Knight i 1956, ifølge Store norske leksikon. Shojo handler like mye om personlig vekst og selvrealisering som om forhold, og det er kanskje den største misforståelsen vestlige lesere har hatt om sjangeren.

Tallene som viser mangaens kraft

I 2023 utgjorde manga 53 prosent av det franske tegneseriemarkedet, ifølge Store norske leksikon.

Seinen og josei: Mangaer skrevet for voksne mennesker

Om man tror at manga bare er for tenåringer, må man tenke om igjen. Det finnes også manga rettet mot voksne lesere. Ifølge Store norske leksikon finnes det manga for og om de fleste målgrupper, aldersgrupper, sjangrer og temaer. Mens shonen og shojo er de mest kjente gruppene, finnes det også serier med mer komplekst innhold for et eldre publikum.

Seinen-manga retter seg mot voksne menn, mens josei-manga er beregnet for voksne kvinner. Disse sjangerne kan utforske realistiske livssituasjoner, relasjoner og mer komplekse temaer enn shonen og shojo.

Det som gjør manga for voksne særlig interessante, er at de viser hvor sofistikert mediet kan bli når det ikke er begrenset av hva som er «passende» for ungdommer. Ifølge Store norske leksikon hadde voksne serier som Akira og Lone Wolf and Cub en viktig rolle for etableringen av et marked for manga i vest på 1980-tallet.

Underkategorier: Action, romance og andre sjangrer

En viktig ting å forstå er at shonen, shojo, seinen og josei ikke er de eneste måtene å kategorisere manga på. Mange mangaer faller innenfor flere kategorier samtidig. Ifølge Lille norske leksikon finnes det manga innenfor sjangre som science fiction, romance, humor, historie, action og sport.

Du finner også spenningsserier og kampsportserier. Ifølge Store norske leksikon finnes det mange samuraiserier med handling fra føydaltiden, og særlig kjent er Lone Wolf and Cub av Kazuo Koike og Goseki Kojima. Riyoko Ikeda lager lange episke serier med sofistikert layout og gjerne tema fra europeisk historie.

Poenget er at sjangerbetegnelsene overlapper.

Hvordan velge din første manga og finne nye favoritter

Hvis man aldri har lest manga før, kan det virke overveldende å vite hvor man skal starte. Tenk først på hva slags historier man liker generelt. Hvis man liker action og eventyr, kan shonen være et godt utgangspunkt. Hvis man er interessert i romance og personlig drama, kan man prøve shojo. Hvis man foretrekker mørke og komplekse historier, kan seinen passe bedre. Deretter kan man lese beskrivelser av titler som høres interessante ut.

Et annet praktisk tips er å starte med en anime-serie man allerede liker, og deretter prøve mangatilpasningen. Ifølge Store norske leksikon er det i dag vanligere at anime blir basert på allerede etablerte tegneserier, bøker eller spill, enn at de bygger på helt nye fortellinger. Mange blir manga-lesere fordi de først ble glad i en anime. Bibliotek kan også være en god måte å låne manga gratis og teste ulike serier før man kjøper.

For mer erfarne lesere som vil utforske videre, lønner det seg å være nysgjerrig på mindre kjente titler. Et viktig prinsipp er at man ikke trenger å fullføre en serie hvis man ikke liker de første kapitlene. Noen manga starter langsomt, mens andre fanger leseren med en gang. Husk også at tegningsstil betyr mye for opplevelsen. Hvis man ikke liker stilen til en serie, er det helt OK å finne noe annet som passer bedre.

Populære titler og deres enorme markeds-innvirkning

Dragon Ball (1984–1995) er utgitt i 42 bøker og har solgt 160 millioner kopier i Japan og 250–300 millioner kopier på verdensbasis, og regnes blant verdens 20 mest innbringende franchise-virksomheter innenfor media, ifølge Store norske leksikon. One Piece (1997–) er samlet i hittil 97 bøker og har solgt over 450 millioner eksemplarer på verdensbasis, ifølge Store norske leksikon.

Felles plot-elementer som går på tvers av alle sjangrer

Selv om shonen og shojo er ulike, deler mange manga visse narrative elementer som gjør dem appellerende. Det første er «coming of age»-temaet – mange mangaer handler om en ung person som vokser opp og utvikler seg. Et annet vanlig element er vennskapets kraft – ideen om at man ikke bør klare seg alene, og at samarbeid er avgjørende.

Mange manga bruker også hemmeligheter og gradvise avsløringer om karakterene for å skape spenning. Dette gir forfattere mulighet til å avdekke mer og mer om en person over tid. Lange sekvenser der karakterer blir sterkere gjennom hardt arbeid, er også vanlig.

Til slutt er det verdt å merke seg at manga er formet av japansk kultur og historie. Ifølge Store norske leksikon finnes det mange samuraiserier med handling fra føydaltiden, og japanske tegneserieskapere har siden 1950-tallet utfordret kjønnsroller og utvidet hva manga kan handle om.

Sentrale ord og begreper innenfor manga-verden

Når man begynner å lese manga og snakke med andre fans, møter man terminologi som kan virke forvirrende. Her er de viktigste ordene og begrepene å kjenne til:

• Anime: Tegnefilmer som er laget i samme stil som manga, ifølge Lille norske leksikon.
• Shonen: Manga-serier som egentlig er beregnet for gutter, men i stor grad også leses av jenter og voksne, ifølge Store norske leksikon.
• Shojo: Manga ment for i hovedsak jenter, ifølge Store norske leksikon.
• Weekly Shonen Jump: Et av de mest populære manga-magasinene, som på det meste ble solgt i seks millioner eksemplarer hver uke i Japan, ifølge Store norske leksikon.
• Nordisk manga: Tegneserier laget i Norge og andre vestlige land i manga-stil, ifølge Lille norske leksikon.

Norsk manga-kultur og det norske fan-miljøet

Manga-tegnestilen har blitt populær i mange land, og det finnes også norske tegneserier inspirert av manga. Ifølge Lille norske leksikon brukes ordet «manga» i økende grad om tegneserier laget i Norge og andre vestlige land, og noen kaller dette «nordisk manga».

Den første japanske tegneserien ble oversatt til norsk i 1916, da ukebladet Allers trykket «Abuhachi og Toraji's eventyr» av Yasuji Kitazawa, ifølge Store norske leksikon.

Norge har også egne tegneserieromaner, for eksempel fantasy-verket Nordlys av Malin Falch, ifølge Lille norske leksikon.

Hvordan du begynner din manga-reise fra i dag av

Du har nå grunnleggende kunnskap om manga-sjangrer – shonen, shojo, seinen og josei – og du forstår at det finnes mange underkategorier og kombinasjoner. Neste steg er å prøve det selv. Start enkelt: gå til et bibliotek eller en bokhandel og bla gjennom bøkene. Les de første sidene på flere serier uten å legge press på deg selv om å finne det perfekte. Du kjenner det med en gang hvis en serie ikke fanger deg. Manga er ikke for alle, men hvis det appellerer til deg, finnes det uendelige muligheter.

Hvis du foretrekker å lese digitalt, finnes det nettbaserte tjenester og apper som gir tilgang til manga. Vurder også å kjøpe fysiske bøker – det gir en annen leseopplevelse og støtter både forfattere og forlag som bringer japansk kultur til Norge.

Til slutt, ikke vær redd for å være stolt av at du leser manga. Manga er en etablert kunstform med narrative fortellinger som kan måle seg med bøker, film og TV-serier. Ved å utforske mediet utvider du perspektivene dine, bygger en forbindelse til japansk kultur og blir en del av et globalt fellesskap av fans. Så ta steget i dag – din første manga venter der ute.