Mangajangre forklart: shonen, shojo og alt det andre

Mangaens verden av sjangre

Manga er det japanske ordet for tegneserier, og utenfor Japan brukes ordet om tegneserier fra Japan og en tegnestil, ifølge Lille norske leksikon. Det finnes manga for barn, ungdom og voksne, og mange forskjellige sjangre som science fiction, romantikk, humor, historie, action og sport. For forfattere, illustratører og utgivere er det avgjørende å forstå hva som skiller de ulike kategoriene.

Shonen-serier er opprinnelig beregnet for gutter, men leses i stor grad også av jenter og voksne, ifølge Store norske leksikon. Shojo-serier er den andre store hovedgruppen, manga ment for i hovedsak jenter. Japanske tegneserieskapere har lang tradisjon for å utfordre kjønnsroller, helt siden Osamu Tezuka laget shojo-serien Princess Knight i 1956, ifølge Store norske leksikon.

I denne guiden får du en praktisk gjennomgang av de viktigste mangasjangrene. Guiden dekker målgrupper, hvordan leseren kan posisjonere sitt eget prosjekt, og hvordan man velger sjanger som ny utgiver eller forfatter.

Mangaens røtter og sjangre som fenomen

Manga som medium har utviklet seg gjennom det tjuende århundre, og i dag finnes det manga for de fleste målgrupper, aldersgrupper, sjangrer og temaer. Ifølge Store norske leksikon startet Tezuka bladet COM i 1966, med et uttalt mål om å lage manga for både gutter og jenter. Shonen-serier er særlig utbredt, mens shojo-serier utgjør den andre store hovedgruppen.

Sjangerinndelingen gjør det lettere for både lesere og skapere å orientere seg. Mange serier blir først utgitt i magasiner, og populære titler kan senere bli samlet i bøker eller tilpasset som anime. Ifølge Store norske leksikon er det i dag vanligere at anime blir basert på allerede etablerte tegneserier, bøker og spill enn på helt nye fortellinger.

Hva er shonen egentlig?

Shōnen er en betegnelse på japansk manga hvor målgruppen primært er unge gutter, ifølge Wikipedia. Oftest innebærer dette action-helter og action-fylte fortellinger, og seriene handler ofte om vennskap og å ikke gi opp. Eksempler på shōnen-serier er Naruto, Dragon Ball, Bleach og One Piece. Dragon Ball (1984–1995) av Akira Toriyama har ifølge Store norske leksikon solgt til sammen 160 millioner kopier i Japan og 250–300 millioner kopier på verdensbasis.

Ifølge Store norske leksikon ble bladet Shonen Jump på det meste solgt i seks millioner eksemplarer hver uke i Japan, i tillegg til betydelige opplag i andre land, også i Norge fra 2005 til 2007. Dragon Ball er blitt animert i flere utgaver – fire forskjellige tv-serier og 20 langfilmer – og regnes blant verdens 20 mest innbringende franchise-virksomheter innenfor media, ifølge Store norske leksikon.

Shojo—manga rettet mot jenter

Shōjo er det japanske ordet for jente, og manga i denne sjangeren er rettet mot et hovedsakelig kvinnelig publikum, gjerne ungt, ifølge Wikipedia. Den tilsvarende sjangeren for gutter er shōnen. En av de mest kjente shojo-seriene er Sailor Moon, skapt av Naoko Takeuchi for manga-bladet Nakayoshi i 1991 og avsluttet i 1997, ifølge Store norske leksikon.

Sailor Moon er en av tidenes mest populære utgivelser innen shojo-manga. De 18 samlebøkene har solgt rundt 35 millioner kopier på verdensbasis, og tegneserien, tv-seriene, filmene og dataspillene har til sammen skapt inntekter på rundt 120 milliarder kroner, ifølge Store norske leksikon. Takeuchis miks av eventyr, humor, superhelter, fantasy og romantikk har gjort serien populær i rundt 50 land. Sailor Moon brøt også ned barrierer ved å ta i bruk elementer fra shonen-manga, som action og heftige kampscener, og den engelske oversettelsen brøytet vei for shojo i resten av verden, ifølge Store norske leksikon.

Tallene bak mangabransjen

Mangamarkedet har hatt betydelige opplag, og enkelte serier og magasiner har oppnådd store salgstall:

• Ifølge boken Dreamland Japan (1996) ble mangamarkedet verdsatt til rundt 50 milliarder kroner i 1995, ifølge Store norske leksikon.
• Bladet Shonen Jump ble på det meste solgt i seks millioner eksemplarer hver uke i Japan, ifølge Store norske leksikon.
• Dragon Balls 42 bøker har solgt til sammen 160 millioner kopier i Japan og 250–300 millioner kopier på verdensbasis, ifølge Store norske leksikon.
• Sailor Moons 18 samlebøker har solgt rundt 35 millioner kopier på verdensbasis, og tegneserien, tv-seriene, filmene og dataspillene har til sammen skapt inntekter på rundt 120 milliarder kroner, ifølge Store norske leksikon.
• I 2023 utgjorde manga 53 prosent av det franske tegneseriemarkedet, ifølge Store norske leksikon.

Seinen og josei—mangaen som blir voksen

I tillegg til shonen og shojo finnes seinen for unge menn og josei for voksne kvinner, ifølge Store norske leksikon. Det finnes også pornografisk seijin, yaoi om gutter som forelsker seg i gutter, yuri om jenter som forelsker seg i jenter, og kodomomuke for de yngste barna.

Sjangerinndelingen hjelper leserne å finne innhold som passer deres interesser, og den viser at manga dekker et bredt spekter av temaer og målgrupper.

Øvrige sjangre og nisjer

Utenfor de største hovedkategoriene finnes flere sjangre. Ifølge Store norske leksikon finnes det yaoi, om gutter som forelsker seg i gutter, og yuri, om jenter som forelsker seg i jenter. Det finnes også kodomomuke for de yngste barna og pornografisk seijin. I 1990-årene var «kvinneserier», kalt rediizu komikku, nær synonymt med pornografisk manga rettet mot heterofile kvinner, ifølge Store norske leksikon.

Manhwa er tegneserier fra Korea og har store likheter med japansk manga, men den store forskjellen er at manhwa skrives, produseres og leses fra venstre mot høyre, altså ikke «bakfra» som er tilfellet for manga, ifølge Wikipedia. Manhua er den kinesiske betegnelsen for tegneserier som blir trykket i Kina, Hongkong og Taiwan, ifølge Wikipedia. Begrepet ble skapt i 1925 da Feng Zikais Zikai manhua ble publisert for første gang, ifølge Wikipedia.

Sjangerenes kjerne

Shonen handler ofte om vennskap og å ikke gi opp, mens shojo er rettet mot et hovedsakelig kvinnelig publikum. Å kjenne målgruppen og hvilke temaer som dominerer i sjangeren, er avgjørende for både forfattere og utgivere.

Slik velger du sjanger—praktisk veiledning

Valget av mangasjanger starter med to grunnleggende spørsmål: hvem er målgruppen din, og hva er det emosjonelle kjernen i historien din? Hvis du har en actionfylt fortelling om vennskap og å ikke gi opp, er du trolig i shonen-territoriet. Hvis du vil nå et hovedsakelig kvinnelig publikum, peker det mot shojo. For historier som retter seg mot voksne lesere, kan seinen eller josei være aktuelt.

Kunstnerisk bør du vurdere din egen tegnestil. Mange populære mangaer har store øyne og strittende hår, med enkel skyggelegging, men det finnes også serier med mer realistiske tegninger, ifølge Lille norske leksikon. Figurenes følelser er ofte tegnet sterke og tydelige. Vurder om stilen din passer til actionfylte scener eller mer følelsesdrevne uttrykk.

Tenk også over hvor leserne dine befinner seg. Du kan publisere på nettet eller gjennom tradisjonelle forlag. Uansett plattform må du markedsføre sjangeren til riktig målgruppe. Noen mener at man bare kan bruke ordet «manga» hvis tegneseriene er laget i Japan, likevel brukes ordet også om tegneserier laget i Norge og andre vestlige land, ifølge Lille norske leksikon.

En rask oversikt over de viktigste mangasjangrene

Her er de viktigste mangasjangrene forklart kort og enkelt. Bruk denne listen som referanse når du skal bestemme hvilken sjanger som passer ditt prosjekt best, og hvilke lesere du ønsker å nå.

• Shonen: Primært for unge gutter, ofte action-helter og action-fylte fortellinger om vennskap og å ikke gi opp. Eksempler er Naruto, Dragon Ball, Bleach og One Piece, ifølge Wikipedia.
• Shojo: Rettet mot et hovedsakelig kvinnelig publikum, gjerne ungt. Den tilsvarende sjangeren for gutter er shonen, ifølge Wikipedia.
• Seinen: For unge menn, ifølge Store norske leksikon.
• Josei: For voksne kvinner, ifølge Store norske leksikon.
• Yaoi: Om gutter som forelsker seg i gutter, ifølge Store norske leksikon.
• Yuri: Om jenter som forelsker seg i jenter, ifølge Store norske leksikon.
• Kodomomuke: For de yngste barna, ifølge Store norske leksikon.
• Manhwa: Koreanske tegneserier som leses fra venstre mot høyre, ifølge Wikipedia.
• Manhua: Kinesiske tegneserier trykket i Kina, Hongkong og Taiwan, ifølge Wikipedia.

Hvor leser verden manga?

Manga leses over helt ulike land, og andelen varierer fra marked til marked:

• Ifølge boken En verden av tegneserier (1986) var Japan det landet i verden hvor det ble lest flest tegneserier, med Norge på andreplass, ifølge Store norske leksikon.
• I 2023 utgjorde manga 53 prosent av det franske tegneseriemarkedet, ifølge Store norske leksikon.
• Bladet Shonen Jump ble også solgt i Norge fra 2005 til 2007, ifølge Store norske leksikon.
• Den første japanske tegneserien ble oversatt til norsk i 1916, ifølge Store norske leksikon.

Å velge riktig sjanger

Når du skal velge sjanger, er det viktig å tenke på hvem historien er ment for, og hvilke temaer du ønsker å utforske. Sjangerbetegnelsene er et verktøy for å finne riktig målgruppe, ikke en begrensning.

Misforståelser og vanlige fallgruver

En vanlig misforståelse er at shonen og shojo er fastlåst til kjønn og alder. I virkeligheten leses shonen i stor grad også av jenter og voksne, ifølge Store norske leksikon. Japanske tegneserieskapere har lang tradisjon for å utfordre kjønnsroller, helt siden Osamu Tezuka laget shojo-serien Princess Knight i 1956. Forskjellen mellom sjangrene handler mer om tonalitet og fokus enn om fastlåste regler.

En annen fallgruve er å tro at en populær sjanger automatisk gir suksess. Selv om shonen er særlig utbredt, betyr ikke det at en original serie i en annen sjanger ikke kan slå gjennom. Det viktigste er å gjøre noe nytt innenfor sjangeren, eller å finne en nisje som ikke er godt representert.

Det er også feil å hevde at manga må være fra Japan for å være ekte. Noen mener at man bare kan bruke ordet «manga» hvis tegneseriene er laget i Japan, likevel har man begynt å bruke ordet også om tegneserier laget i Norge og andre vestlige land, ifølge Lille norske leksikon. Manhwa fra Korea og manhua fra Kina, Hongkong og Taiwan er andre eksempler på tegneserier med store likheter med manga, ifølge Wikipedia og Wikipedia.

Framtid—hvor går mangaen?

Manga finnes i stadig nye formater, og sjangerbegrepene utvikles etter hvert som nye målgrupper og fortellinger oppstår. Ifølge Store norske leksikon møter de tradisjonelle bladene og bøkene konkurranse fra tegneserier laget for å leses på mobiltelefon.

Grensene mellom sjangrene er ikke absolutte. Sailor Moon brøt for eksempel ned barrierer ved å ta i bruk elementer fra shonen-manga, som action og heftige kampscener, ifølge Store norske leksikon. Forfattere og utgivere som forstår at sjangrene kan utfordres, har større mulighet til å nå nye lesere.

Neste steg—hvordan starter du?

Hvis du vil starte ditt eget mangaprosjekt, begynn med å lese analytisk i den sjangeren du ønsker å skrive. Legg merke til hvordan dialoger er bygget opp, hvordan konflikter utvikles, og hvordan tegneren bruker ansiktsuttrykk og bevegelse. Tegn gjentakelser av scener du beundrer for å forstå teknikken.

Skriv deretter en kort synopsis av din egen serie. Definer hovedkarakteren, dennes mål og hva som står i veien. Sjekk at dette matcher den sjangeren du vil nå. Vurder om din tegnestil passer til actionfylte scener eller mer følelsesdrevne uttrykk, og tilpass etter evne.

Du kan publisere på nettet eller søke tradisjonelle forlag. Uansett vei kreves tålmodighet og utholdenhet. Spør deg selv hva du vil fortelle, og la det være rettesnoren for hvilken sjanger du velger.