Mangasjangre: Shonen, shojo og anime

Mangasjangrene er mange og varierte

Manga er det japanske ordet for tegneserier, og utenfor Japan brukes ordet om tegneserier fra Japan og en tilhørende tegnestil, ifølge Lille norske leksikon. Det japanske markedet kjennetegnes av et stort spenn i både sjangre og lesernes alder, og det finnes manga for og om de fleste målgrupper, ifølge Store norske leksikon. Blant de mest populære sjangrene er science fiction, historiske serier, action, romantikk, sport og komedier, men du kan også lese serier om alt fra gambling til mat, ifølge Store norske leksikon. Shonen-seriene er særlig utbredt og er opprinnelig beregnet for gutter, mens shojo-serier er den andre store hovedgruppen og er ment for i hovedsak jenter, ifølge Store norske leksikon. Likevel har japanske tegneserieskapere lang tradisjon for å utfordre kjønnsroller, helt siden Osamu Tezuka laget shojo-serien Princess Knight i 1956, ifølge Store norske leksikon.

I tillegg til papirbøker leses manga også digitalt, og tegnestilen har blitt populær i mange land, ifølge Lille norske leksikon. Noen mener at ordet «manga» bare skal brukes om serier laget i Japan, men det er også blitt brukt om tegneserier laget i Norge og andre vestlige land, noen ganger kalt «nordisk manga», ifølge Lille norske leksikon.

Mangahistorie og klassikere

Manga har en lang historie i Japan, og etter andre verdenskrig ble tegneseriemediet et stort kunstnerisk og kommersielt fenomen, ifølge Store norske leksikon. Blant de mest populære magasinene er Shonen Jump, som på det meste ble solgt i seks millioner eksemplarer hver uke i Japan, i tillegg til betydelige opplag i andre land, også i Norge fra 2005 til 2007, ifølge Store norske leksikon. Osamu Tezuka, som regnes som opphavsmann til den karakteristiske anime-tegnestilen, ble inspirert av tidlige vestlige animerte filmer med store øyne, som Betty Boop og Walt Disney, ifølge Store norske leksikon. Tezuka laget shojo-serien Princess Knight i 1956, og i 1966 startet han bladet COM med et uttalt mål om å lage manga for både gutter og jenter, ifølge Store norske leksikon.

Blant de rene barneseriene kan nevnes Doraemon av Fujiko Fujio, et pseudonym for duoen Hiroshi Fujimoto (1933–1966) og Motoo Abiko (1934–2022), ifølge Store norske leksikon. Doraemon er blant de mest populære tegneseriene i mange asiatiske land, ifølge Store norske leksikon. Senere har serier som Naruto, Pokemon-eventyrene, One Piece og Dragon Ball blitt populære, ifølge Lille norske leksikon. I spenningssjangeren er Lone Wolf and Cub av Kazuo Koike (1936–2019) og Goseki Kojima (1928–2000) særlig kjent og et forbilde for senere manga, ifølge Store norske leksikon. Riyoko Ikeda (født 1947) lager lange episke serier med sofistikert layout og gjerne med tema fra europeisk historie, ifølge Store norske leksikon.

Shonen: Action for alle, ikke bare gutter

Shonen er opprinnelig beregnet for gutter, men leses i stor grad også av jenter og voksne, ifølge Store norske leksikon. Sjangeren er ofte assosiert med action og eventyr, og mange av de mest kjente seriene publiseres i shonen-magasin, ifølge Store norske leksikon. Death Note, skrevet av Tsugumi Ohba og illustrert av Takeshi Obata, ble serialisert i Weekly Shōnen Jump fra 2003 til 2006 og er en psykologisk thriller der spenningen bærer historien framfor tradisjonelle kamper, ifølge Wikipedia.

Frieren: Beyond Journey's End debuterte i Weekly Shōnen Sunday 28. april 2020, ifølge Wikipedia. Demon Slayer: Kimetsu no Yaiba – The Movie: Mugen Train (2020) spilte inn over 512,7 millioner dollar verden over og ble den mest innbringende anime- og japanske filmen gjennom tidene, ifølge Wikipedia. That Time I Got Reincarnated as a Slime følger en salaryman som blir drept og reinkarnert som en slime i en fantasy-verden, ifølge Wikipedia. Sword Art Online har 30 millioner eksemplarer i omløp og har bidratt til å popularisere webromaner, VRMMORPG og isekai-fiksjon, ifølge Wikipedia.

Shojo: Fra konvensjonell kjærlighet til all slags kjærlighet

Shojo-serier er ment for i hovedsak jenter, men sjangeren er langt mer nyansert enn som så, ifølge Store norske leksikon. Japanske tegneserieskapere har utfordret kjønnsroller helt siden Osamu Tezuka laget Princess Knight i 1956, og Tezukas blad COM fra 1966 hadde som mål å lage manga for både gutter og jenter, ifølge Store norske leksikon. Riyoko Ikeda (født 1947) lager episke serier med sofistikert layout og tema fra europeisk historie, noe som viser bredden i sjangeren, ifølge Store norske leksikon.

Manga finnes i mange sjangre som appellerer til ulike lesere, inkludert romantikk, drama og personlig vekst, ifølge Store norske leksikon. Det finnes også serier med emosjonell dybde og indre konflikt, og mangfoldet av historier har økt gjennom årene, ifølge Store norske leksikon.

Mangamarkedet ved tall

Shonen Jump solgte på det meste seks millioner eksemplarer hver uke i Japan, ifølge Store norske leksikon.

Manga for voksne: Seinen og josei

Manga finnes for og om de fleste målgrupper, inkludert voksne lesere, ifølge Store norske leksikon. Tegneserieskaperen Yoshiharu Tsuge bidro senere i 1970-årene til å brøyte vei for sjangre som erotisk skrekk, mørk fantasy og svart humor innenfor manga rettet mot et voksent publikum, ifølge Store norske leksikon. Hans arbeid var inspirert av vestlige forfattere som Albert Camus og Franz Kafka, ifølge Store norske leksikon.

Også serier publisert i shonen-magasin appellerer til eldre lesere. Death Note er en psykologisk thriller som ble serialisert i Weekly Shōnen Jump, men som trekker et publikum langt utover tradisjonelle shonen-lesere, ifølge Wikipedia. Frieren: Beyond Journey's End er en shōnen-manga som har vært publisert i Weekly Shōnen Sunday siden 28. april 2020, ifølge Wikipedia. Det finnes også spenningsserier med handling fra nåtiden, blant annet om mafia og kriminelle ungdomsgjenger, samt kampsportserier, ifølge Store norske leksikon.

Manga for voksne lesere

Manga rettet mot voksne har en sterk tradisjon i Japan. Tegneserieskaperen Yoshiharu Tsuge bidro senere i 1970-årene til å brøyte vei for sjangre som erotisk skrekk, mørk fantasy og svart humor rettet mot voksne, ifølge Store norske leksikon. Også i spenningssjangeren finnes det modne temaer, for eksempel i serier om mafia og kriminelle ungdomsgjenger, ifølge Store norske leksikon.

Isekai og internasjonale impulser

Et av de mest markante fenomenene de siste årene er isekai, der en hovedkarakter transporteres til eller reinkarneres i en annen verden.

Internasjonalt har manga og anime fått stadig større gjennomslag. Den første anime-serien som ble oversatt til engelsk, var Tetsuwan Atom (Astro Boy) fra 1963–1966, ifølge Store norske leksikon. Cyberpunk-filmen Akira (1988), regissert av Katsuhiro Otomo, var en av de viktigste filmene for gjennombruddet til anime i Vesten, ifølge Store norske leksikon. Solo Leveling er en sørkoreansk webtoon som har fått anime-adapsjon og viser at digitale tegneserier fra Asia når et globalt publikum, ifølge Wikipedia. I Japan har tegneserieskapere som Osamu Tezuka hentet inspirasjon fra vestlige tegnere som Carl Barks og Floyd Gottfredson helt siden tidlig karriere, ifølge Store norske leksikon.

Ordbok: Mangasjangrene

Her er en oversikt over de viktigste sjangrene du vil møte når du leser manga eller ser anime. Mange serier blander flere av disse:

• Shonen: Opprinnelig beregnet for gutter, men leses i stor grad også av jenter og voksne. Ofte action, eventyr og kampsport, ifølge Store norske leksikon.
• Shojo: Manga ment for i hovedsak jenter, med fokus på relasjoner, drama og personlig vekst, ifølge Store norske leksikon.
• Science fiction: En av de mest populære sjangrene, med alt fra romferder til framtidsteknologi, ifølge Store norske leksikon.
• Historiske serier: Handling fra fortiden, inkludert samuraiserier fra føydaltiden og europeisk historie, ifølge Store norske leksikon.
• Action og kampsport: Høyt tempo og fysiske konfrontasjoner, gjerne i spenningsserier, ifølge Store norske leksikon.
• Romantikk: Kjærlighetshistorier som appellerer til ulike aldersgrupper, ifølge Store norske leksikon.
• Spenning og thriller: Psykologiske konflikter og krim, som i Death Note, ifølge Store norske leksikon og Wikipedia.
• Skrekk: Japanske skrekkserier er tallrike, med innflytelsesrike serieskapere som Junji Ito, ifølge Store norske leksikon.
• Fantasy: Mørk fantasy og eventyr i alternative verdener, som i Sword Art Online og That Time I Got Reincarnated as a Slime, ifølge Store norske leksikon, Wikipedia og Wikipedia.
• Isekai: Hovedkarakteren transporteres til eller reinkarneres i en annen verden, ifølge Wikipedia og Wikipedia.
• Sport og komedie: Blant de mest populære sjangrene i Japan, ifølge Store norske leksikon.
• Mat og gambling: Nisjesjangrer som viser bredden i japansk manga, ifølge Store norske leksikon.

Manga og anime i verden

Manga og anime har fått et stort internasjonalt publikum. Shonen Jump ble solgt i betydelige opplag i andre land, også i Norge fra 2005 til 2007, ifølge Store norske leksikon. Anime har fått et stort gjennombrudd i Vesten, der den første anime-serien oversatt til engelsk var Astro Boy (1963–1966), og der Akira (1988) regnes som en viktig film for gjennombruddet, ifølge Store norske leksikon.

Flere japanske serier har oppnådd stor internasjonal suksess. Demon Slayer: Kimetsu no Yaiba – The Movie: Mugen Train (2020) ble den mest innbringende anime- og japanske filmen gjennom tidene med over 512,7 millioner dollar verden over, ifølge Wikipedia. Sword Art Online har 30 millioner eksemplarer i omløp og er en av de bestselgende lettromanene, ifølge Wikipedia. That Time I Got Reincarnated as a Slime er lisensiert i Nord-Amerika av Yen Press, ifølge Wikipedia. Junji Itos skrekknoveller dannet grunnlaget for animeserien Junji Ito Maniac: Japanese Tales of the Macabre (2023) på Netflix, ifølge Store norske leksikon.

Papir og digitale formater

Manga er som regel i svart-hvitt, med enkelte innslag av farger, ifølge Store norske leksikon og Lille norske leksikon. I japanske tegneserier leser man rutene fra høyre mot venstre, ifølge Lille norske leksikon. Seriene finnes både som papirbøker og i digitale utgaver, og tegnestilen har spredt seg til tegneserier laget i Norge og andre vestlige land, ifølge Lille norske leksikon.

Hvor du kan lese manga

Manga er tilgjengelig både som fysiske bøker og på digitale plattformer. Du kan kjøpe papirutgaver i bokhandler eller leie dem på bibliotek. Digitale versjoner finnes på flere nettjenester, der noen tilbyr gratis lesing med reklame, mens andre bruker abonnement eller betaling per kapittel.

For nybegynnere kan det være lurt å starte med en gratis app eller nettsted for å utforske ulike sjangrer. Når du finner en serie du liker, kan du enten fortsette digitalt eller kjøpe bindene i papirform for å bygge opp din egen samling.

Manga appellerer til alle aldre og kjønn

Shojo-serier er ment for i hovedsak jenter, men japanske tegneserieskapere har lang tradisjon for å utfordre slike kategorier, ifølge Store norske leksikon. Allerede i 1956 laget Osamu Tezuka shojo-serien Princess Knight, og i 1966 startet han bladet COM for å lage manga for både gutter og jenter, ifølge Store norske leksikon. I dag finnes det manga for barn, ungdom og voksne, og leserne velger ofte serier ut fra tema og stil heller enn kjønn og alder, ifølge Store norske leksikon og Lille norske leksikon.

Slik begynner du å lese manga

Hvis du er nybegynner, kan du starte med å velge en sjanger du allerede liker, for eksempel action, romantikk, science fiction eller skrekk, ifølge Store norske leksikon. Mange populære serier som Naruto, Pokemon, One Piece og Dragon Ball er gode innfallsporter, ifølge Lille norske leksikon. Husk at japanske tegneserier leses fra høyre mot venstre, ifølge Lille norske leksikon.

Prøv gjerne ulike formater og sjangrer. Manga finnes for barn, ungdom og voksne, så det er aldri for sent å begynne, ifølge Lille norske leksikon. Du kan lese på papir eller skjerm, og mange serier er tilgjengelige både som bøker og digitale utgaver, ifølge Lille norske leksikon.