Tennisalbue: årsaker, behandling og øvelser som hjelper

Hva er tennisalbue?

Tennisalbue, medisinsk kalt lateral epikondylitt (eller mer presist lateral epikondylalopati), er en overbelastningstilstand i senen som fester til utsiden av albueknoken (epicondylus lateralis). Det er ikke betennelse i tradisjonell forstand som dominerer, men snarere degenerative forandringer i senevevet etter langvarig overbelastning.

Til tross for navnet skyldes bare rundt 10 prosent av tilfellene faktisk tennisspilling, ifølge StatPearls/NCBI. Tennisalbue rammer langt hyppigere håndverkere, kontoransatte, butikkmedarbeidere og frisører, altså yrkesgrupper med mye gjentatt grep- og håndleddsarbeid, ifølge Norsk Helseinformatikk.

Tilstanden kjennetegnes av smerter på utsiden av albuen, som kan stråle ned i underarmen. Smertene forverres ved grep, dreiebevegelser (skru opp en kork) og løfting med strakt arm.

Diagnose og symptomer

Diagnosen stilles vanligvis klinisk, det vil si at legen undersøker deg og tester spesifikke bevegelser, og røntgen eller blodprøver er sjelden nødvendig, ifølge Norsk Helseinformatikk. Cozen-testen (strekk håndleddet mot motstand med strakt arm) og Mills-testen (bøy håndleddet med strakt arm) er de vanligste kliniske testene.

MR og ultralyd kan brukes ved tvil, og gir god informasjon om seneforandringens omfang. Disse undersøkelsene er nyttige for å planlegge behandling og ekskludere andre tilstander (artrose, nerveklemming, etc.).

Symptomene inkluderer: ømhet ved trykk på utsiden av albueknoken, smerter ved grep (særlig handlekurver, håndtrykk), svakhetsfølelse i håndleddet, og noen ganger nattlige smerter i alvorlige tilfeller.

Behandling i faser

De første tre månedene er det ifølge Norsk Helseinformatikk ofte nok å avlaste albuen i arbeid og fritid — over halvparten blir bedre av avlastning alene. Nedkjøling med ispose kan dempe smerte etter en akutt overbelastning, og paracetamol er et trygt førstevalg mot smerte. Reseptfrie NSAID-kremer og en tennisalbuebandage kan gi kortvarig symptomlindring.

Vedvarer smertene utover tre måneder, og særlig hvis de går ut over arbeidsevnen, anbefales mer aktiv behandling hos fysioterapeut med et tilpasset øvelsesprogram, ifølge samme kilde. Eksentrisk trening er den best dokumenterte øvelsesformen for tilstanden.

Kirurgi er forbeholdt de få tilfellene som fortsatt gir betydelige symptomer etter mer enn ett år med konservativ behandling. Av disse opplever to av tre en klar forbedring etter operasjon, ifølge Norsk Helseinformatikks prognoseartikkel.

Eksentrisk håndleddsprotokoll

Slik utføres den eksentriske øvelsen, kjent som «Tyler Twist», som ble testet i en randomisert studie av Tyler mfl. i Journal of Shoulder and Elbow Surgery:

• Utstyr: Fleksibel treningsstav (FlexBar) eller en lett håndvekt.
• Startposisjon: Sett deg med underarmen hvilende på et bord, håndflaten ned, håndleddet i overkant av bordkanten.
• Utførelse: Bøy håndleddet sakte ned (eksentrisk fase). Bruk den andre hånden til å løfte det tilbake til startposisjon. Det er den nedoverfasen som gir effekten.
• Dose i studien: 3 sett à 15 repetisjoner, én gang daglig.
• Avslutt eller reduser belastningen dersom øvelsen gir smerte som vedvarer lenge etter treningen.

Kortisoneinjeksjon — fordeler og ulemper

Kortisoneinjeksjon i tilheftningsområdet gir rask og god kortvarig smertelindring hos flertallet. Det kan være nyttig for å bryte en smertefull periode og komme i gang med rehabilitering.

Ulempen er at kortisoninjeksjon gir dårligere langtidsutfall enn placebo. I en randomisert kontrollert studie av Coombes mfl., publisert i JAMA i 2013, var 71 prosent av dem som bare fikk kortisoninjeksjon helt bra eller mye bedre etter fire uker, mot 10 prosent av dem som fikk placeboinjeksjon uten fysioterapi. Etter ett år var bildet motsatt: færre i kortisongruppen var helt bra eller mye bedre (83 mot 96 prosent), og 54 prosent hadde fått tilbakefall, mot 12 prosent i placebogruppen.

PRP (platelet-rich plasma)-injeksjoner er en nyere behandling som fortsatt forskes på, og kvaliteten på studiene varierer.

NAV, sykefravær og retur til arbeid

Ifølge Helsedirektoratets sykmelderveileder er sykmelding sjelden nødvendig ved tennisalbue, og kan ofte unngås ved tilrettelegging av arbeidsoppgavene. Er sykmelding likevel nødvendig, anbefales gradert sykmelding med rask opptrapping mot vanlig aktivitet, fremfor full sykmelding.

Fastlegen vurderer sykmelding individuelt, og ved lengre sykefravær er samarbeid mellom fastlege, fysioterapeut, arbeidsgiver og NAV viktig for å legge til rette for retur til arbeid.

Ergonomiske tiltak som mus med nøytralt grep, hevet tastatur eller en tennisalbuebøyle ved kortvarig belastning kan redusere symptomene i det daglige.

Forebygging og langsiktig helse

Regelmessig styrketrening av underarmsmusklene er den beste forebyggingen mot tennisalbue. Tre enkle øvelser som er verdt å gjøre som del av en treningsrutine: håndleddsfleksjon og ekstensjon med lett vekt (3×15), underarmspronasjon og supinasjon (3×15) og knipeøvelser med treningsstrikk eller gripeballer.

Ergonomisk bevissthet er avgjørende for kontorarbeidere — sett av tid til å justere museplasering, tastaturhøyde og stolhøyde. Reduser mengden gripebetonte aktiviteter i fritiden (golf, sykling med tungt gir, maling) i perioder med mye håndarbeid på jobb.

Tennisalbue krever svært sjelden kirurgi, ifølge StatPearls/NCBI. Med tålmodighet, riktig trening og eventuell hjelp fra fysioterapeut blir åtte av ti kvitt plagene innen ett år, ifølge Norsk Helseinformatikk.