Tidevanns- og bølgekraft i norske farvann

Bakgrunn og status

Norge har en av verdens lengste kystlinjer, med utallige sund, fjorder og streder der tidevannet skaper kraftige strømmer. Disse tidevannsstrømmene representerer en pålitelig, forutsigbar energiressurs som er nesten uberørt. I tillegg har de åpne havområdene utenfor Vestlandet og Nord-Norge bølgeressurser som potensielt kan utnyttes til kraftproduksjon.

Til forskjell fra vindkraft, som varierer med været, er tidevannskraft nesten fullstendig forutsigbar — vi vet nøyaktig når og hvor sterkt tidevannet vil strømme de neste hundre år. Dette gjør teknologien svært interessant for et kraftsystem med behov for mer regulerbar kraft. Bølgekraft er noe mer variabel, men har store energitettheter i norske farvann.

Teknologi og løsninger

Teknologilandskapet for havenergi er mangfoldig. Tidevannskraft utnytter vannstrøm under vann med turbiner festet på havbunnen eller flytende platformer. Bølgekraft benytter en rekke prinsipper for å omgjøre bølgeenergi til elektrisitet.

• Tidevannsturbin (HTA): fastmontert eller flytende turbin i sterke tidevannsstrømmer
• Tidal kite: drakekonsept som utnytter løftkrefter i tidevannet, utviklet av Minesto
• Attenuator bølgekraft: langstrakte flytende enheter som følger bølgebevegelsen
• Oscillerende vannsøyle (OWC): komprimerer luft i kammer ved bølgebevegelse
• Overtopping-enheter: fanger bølgevann i basseng og slipper det kontrollert ut

Tall og trender

Globalt er havenergi-bransjen i en kritisk fase der pilotprosjekter skal skaleres til kommersielle anlegg. Norge er godt posisjonert som både ressursbase og teknologiutvikler gjennom offshore-kompetansen fra olje og gass.

Nøkkelaktører

Norsk Tidevannskraft AS og Andritz Hydro har testet tidevannsinstallasjoner i norske farvann. Institutt for energiteknikk (IFE) og SINTEF Ocean leder mye av den norske forskningen. Equinor og Aker Solutions har vist interesse for havenergiprosjekter som kan utnytte offshore-kompetansen.

Muligheter og utfordringer

Den fremste utfordringen er kostnadsnivå. Tidevanns- og bølgekraft er foreløpig dyrere enn havvind og landbasert vind. Den salte og tøffe havmiljøet stiller strenge krav til materialvalg og vedlikeholdsstrategi. Korrosjon, marin begroing og effekten av ekstremvær er tekniske utfordringer som industrien arbeider intensivt med.

Regulatoriske rammer er et annet hinder. Det finnes foreløpig ikke en like klar konsesjonsordning for tidevannskraft i Norge som for vindkraft og vannkraft. NVE har utredet dette, og det forventes klarere regelverk i løpet av 2025–2026 som vil legge til rette for kommersiell utbygging.

Veien videre

Norges langstrakte kyst og store offshore-kompetanse gir landet et unikt utgangspunkt for å bli en ledende aktør innen havenergi globalt. Med riktige rammebetingelser og vedvarende offentlig støtte til teknologimodning kan tidevannskraft og bølgekraft bidra med 5–10 TWh per år i et 2040-perspektiv.

Regjeringen har i klimamelding for 2025 signalisert økt satsing på havenergi, og Enova har midler til å støtte demonstrasjonsprosjekter. For norsk offshore-industri er havenergi en naturlig vei å gå i overgangen fra fossil til fornybar energiproduksjon.