Tidevanns- og bølgekraft i norske farvann

Bakgrunn og status

Norge har en av verdens lengste kystlinjer, med utallige sund, fjorder og streder der tidevannet skaper kraftige strømmer. Ifølge Store norske leksikons oversikt over havenergi er bølgeenergi, tidevannsenergi, saltkraft og havvarmekraft de fire hovedformene for energiutvinning fra havet. Tidevannsstrømmene representerer en energiressurs som er svært forutsigbar, mens de åpne havområdene utenfor Vestlandet og Nord-Norge har bølgeressurser som potensielt kan utnyttes til kraftproduksjon.

Til forskjell fra vindkraft, som varierer med været, styres tidevannet av månens og solens gravitasjonskrefter og er derfor forutsigbart langt fram i tid. Dette gjør teknologien interessant for et kraftsystem med behov for mer regulerbar kraft. Bølgekraft er mer variabel, men har et større samlet energipotensiale enn tidevannskraft i norske farvann.

Teknologi og løsninger

Teknologilandskapet for havenergi er mangfoldig. Tidevannskraft utnytter vannstrøm under vann med turbiner festet på havbunnen eller flytende platformer. Bølgekraft benytter en rekke prinsipper for å omgjøre bølgeenergi til elektrisitet.

• Tidevannsturbin (HTA): fastmontert eller flytende turbin i sterke tidevannsstrømmer, som brukt av Andritz Hydro Hammerfest i Kvalsundet
• Tidal kite: drakekonsept som utnytter løftkrefter i tidevannet, utviklet av det svenske selskapet Minesto
• Attenuator bølgekraft: langstrakte flytende enheter som følger bølgebevegelsen
• Oscillerende vannsøyle (OWC): komprimerer luft i kammer ved bølgebevegelse
• Overtopping-enheter: fanger bølgevann i basseng og slipper det kontrollert ut

Tall og trender

Ifølge Energi21s strategirapport fra 2022, omtalt av SINTEF-forskere i Gemini.no, kan Norge produsere 12–30 TWh bølgekraft årlig ved å bygge ut bare 20 prosent av det tekniske bølgekraftpotensialet langs kysten. Til sammenligning anslår Statkraft, gjengitt av Store norske leksikon, det norske tidevannskraftpotensialet til rundt 2 TWh i året, mot om lag 100 TWh for Europa samlet. Globalt er havenergi fortsatt en marginal kraftkilde: ifølge REN21s Global Status Report 2024 var det ved utgangen av 2023 installert 68 MW tidevanns- og bølgekraft siden 2010 (41 MW tidevannsstrøm og 27 MW bølgekraft), mens den samlede havenergikapasiteten — inkludert de to store tidevannsdammene La Rance i Frankrike og Sihwa i Sør-Korea — var 513 MW. IEA-OES' internasjonale visjon fra 2023 legger opp til 300 GW installert havenergikapasitet globalt innen 2050.

Nøkkelaktører

Andritz Hydro Hammerfest, tidligere Hammerfest Strøm, ble etablert i Hammerfest i 1997 og satte i 2003 opp verdens første nettilkoblede tidevannsturbin i Kvalsundet i Vest-Finnmark. Anlegget på 0,3 MW er fortsatt Norges eneste tidevannskraftverk i drift, ifølge Store norske leksikon, mens selskapet nå er en del av Andritz-konsernet og driver tidevannsturbiner i det skotske MeyGen-prosjektet. Tidetec, et Oslo-basert selskap, utvikler en toveis tidevannsturbin rettet mot det britiske markedet. På bølgekraftsiden har Havkraft inngått kontrakt med Equinor om å undersøke om bølgekraft kan forsyne flyttbare boreinnretninger i Nordsjøen med strøm. Norsk bølgekraftpotensiale er også vurdert av SINTEF-forskere.

Muligheter og utfordringer

Den fremste utfordringen er kostnadsnivå. Tidevanns- og bølgekraft er foreløpig dyrere enn havvind og landbasert vind. Det salte og tøffe havmiljøet stiller strenge krav til materialvalg og vedlikeholdsstrategi. Korrosjon, marin begroing og effekten av ekstremvær er tekniske utfordringer som industrien fortsatt arbeider med.

Regulatorisk er rammene på plass: siden 2010 krever havenergilova konsesjon for kraftproduksjon fra vind, bølger og tidevann til havs på lik linje. Utfordringen for tidevanns- og bølgekraft er dermed ikke mangel på regelverk, men at teknologien fortsatt er dyrere og mindre utprøvd enn havvind.

Veien videre

Norges lange kyst og offshore-kompetanse gir et utgangspunkt for havenergi, men skalaen er foreløpig liten sammenlignet med havvind. Skal Energi21s anslag på 12–30 TWh bølgekraft årlig innfris, kreves det både teknologimodning og investeringer langt utover dagens pilotanlegg.

For norsk offshore-industri er overgangen fra fossil til fornybar energiproduksjon en naturlig retning. Havkrafts samarbeid med Equinor om å bruke bølgekraft til å redusere utslipp fra boreoperasjoner illustrerer hvordan teknologien kan finne nisjer i dag, før den eventuelt skaleres opp.