Tidevann og havstrømmer påvirker kysten. Lær hvordan flo og fjære oppstår, og hvordan du ferdes trygt ved havet med familien.
Kort fortalt
- Tidevannsforskjeller
- På Østlandet og Sørlandet kan tidevannsforskjellen være 35 centimeter, mens den i Nord-Norge kan bli nesten 3 meter, ifølge Lille norske leksikon.
- Golfstrømmen
- Den varme lufta som følger Golfstrømmen, gjør klimaet i Norge mildere enn i Alaska, som ligger like langt mot nord, ifølge Store norske leksikon.
- Rip currents
- En utgående strøm er som regel bare 10–20 meter bred, og det nytter ikke å svømme mot en strøm på to meter per sekund om man ikke er elitesvømmer, ifølge Store norske leksikon.
- Paris-avtalen
- I 2015 skrev nesten alle land under på Paris-avtalen, som sier at temperaturen ikke skal stige med mer enn 2 grader, helst under 1,5 grader, ifølge Lille norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
Hva er tidevann og hvorfor skjer det?
Tidevann, også kalt flo og fjære, er en regelmessig veksling i vannstanden langs kystene. Fenomenet skyldes Månens og Solas tiltrekning på vannmassene i havet, ifølge Store norske leksikon. Ettersom Jorden roterer, blir det normalt to høyvann i døgnet, men det finnes steder hvor det bare blir ett. På Østlandet og Sørlandet i Norge kan forskjellen mellom lavvann og høyvann for eksempel være 35 centimeter, mens den i Nord-Norge kan bli nesten 3 meter, ifølge Lille norske leksikon. For familier som vil sikre seg selv og barna, er det essensielt å forstå tidspunktet for høyvann og lavvann.
Havstrømmer og hvordan de påvirker deg
Havstrømmer er store vannmasser som beveger seg gjennom havet. Varme havstrømmer, for eksempel Golfstrømmen, er viktige for vær og klima, mens kalde havstrømmer, for eksempel Østgrønlandsstrømmen, er viktige for utjamning av temperaturforskjellene nord–sør, ifølge Store norske leksikon. Golfstrømmen går fra Floridastredet langs kysten av USA og bøyer ut i Atlanterhavet mellom 35° og 40° nordlig bredde, ifølge Store norske leksikon. Den norske atlanterhavsstrømmen som går langs kysten av Norge, er ei forlenging av Golfstrømmen, ifølge Lille norske leksikon. Den varme lufta som følger Golfstrømmen, gjør klimaet i Norge mildere enn i Alaska, som ligger like langt mot nord, ifølge Store norske leksikon. Langs strender kan det oppstå sterke og smale utgående strømmer, såkalte rip currents, som kan forårsake drukning, ifølge Store norske leksikon. Det nytter ikke å svømme mot en strøm på to meter per sekund om man ikke er elitesvømmer, og strømmen er som regel bare 10–20 meter bred, ifølge Store norske leksikon, så et godt råd er å svømme på tvers av strømmen til du er ute av den, før du legger om kursen mot land.
Sikkerhet langs kysten
Havstrømmer og tidevann påvirker sikkerhet langs kysten og må tas alvorlig.
Praktiske tips for sikker strand- og sjøaktiviteter
Før du går til stranden med familien, bør du sjekke værvarslinger og tidevannskalendere. Lær barna dine å kjenne tegn på fare langs stranden. Hvis du havner i en rip current, skal du ikke prøve å svømme direkte mot stranden; det nytter ikke å svømme mot en strøm på to meter per sekund om man ikke er elitesvømmer, og strømmen er som regel bare 10–20 meter bred, ifølge Store norske leksikon. Et godt råd er å svømme på tvers av strømmen til du er ute av den, før du legger om kursen mot land. Aldri bad alene, og vurder bruk av svømmevest for små barn og svake svømmere.
Respekt for havet
Det er lurt å ha respekt for havets krefter når man ferdes ved kysten.
Klimaendringer og framtiden for havets bevegelser
Klimaendringer påvirker havstrømmene og været. En endring av havstrømmene vil ha påvirkning på både varmetransporten i havet og atmosfæresirkulasjonen, ifølge Store norske leksikon. I Norge fører varmere og våtere vær til hyppigere og sterkere styrtregn, med økende erosjonsproblemer og flomskader, ifølge Store norske leksikon. Nesten alle forskere er enige om at den viktigste årsaken til dagens klimaendringer er menneskelig aktivitet, ifølge Lille norske leksikon. I 2015 skrev nesten alle land i verden under på Paris-avtalen, som sier at temperaturen på Jorda ikke skal stige med mer enn 2 grader, helst under 1,5 grader, sammenlignet med tiden før den industrielle revolusjon, ifølge Lille norske leksikon.
Emner
