Tidevann, strømmer og havets dans — guide for sikker dykking

Havet pulser til et ukjent takt

Havet er langt fra stille og statisk. Tidevannet er en regelmessig veksling i vannstanden langs kystene, der den laveste vannstanden kalles fjære eller lavvann og den høyeste flo eller høyvann, ifølge Store norske leksikon. Ettersom Jorden roterer, blir det som regel to høyvann i døgnet, selv om det finnes steder hvor det bare blir ett. Strømmer i havet påvirkes blant annet av tidevannet, ifølge Store norske leksikon.

For en dykker er det å forstå tidevann og strømmer viktig for sikkerheten. Tidevann og strømmer følger mønstre som kan læres, og det finnes offentlige tidevannstabeller som hjelper deg med å planlegge. Respekt for disse naturkreftene er avgjørende for en trygg opplevelse under vann.

Hvordan tidevann og strømmer virker

Tidevann oppstår primært på grunn av Månens og Solas gravitasjonspåvirkning på jorda, ifølge Store norske leksikon. Siden Månen er så nær Jorden, er virkningen av den mer enn dobbelt så stor som virkningen av Sola. Vannet på den siden som vender mot Månen, strømmer mot det punktet som har Månen i senit, og på den motsatte siden strømmer vannet mot det diametralt motsatte punktet, ifølge Store norske leksikon.

Strømmer er bevegelse i vannmassene i havet, ifølge Store norske leksikon. I smale sund og fjorder kan tidevannsstrømmene bli kraftige. Ved Ferjesundet i Beiarfjorden, der fjorden er cirka 60 meter bred, er det sterk tidevannsstrøm, ifølge Store norske leksikon. Svelvikstrømmen, gjennom et sund på omtrent 200 meter, er blant Norges sterkeste tidevannsstrømmer med opptil fem knop.

Hvordan lese tidevann og strøm

Før dykking bør du sette deg inn i tidevannsforholdene for området. Statens kartverk publiserer tidevannstabeller for den norske kysten, ifølge Wikipedia om tidevann.

Som dykker lærer du med erfaring å observere tegn på strøm, for eksempel hvordan partikler beveger seg i vannet. Planlegg dykket ut fra tidevannstabellen, og vær klar over at strømstyrken varierer gjennom døgnet.

Tall og trender

Tidevannsbølgene oppstår ute på dyphavet, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Wikipedia om tidevann tar det omtrent 12 timer og 25 minutter fra en flo til den neste, og Saltstraumen har verdens raskeste tidevannsstrøm med opptil 20 knop (37 km/time). Svelvikstrømmen er blant Norges sterkeste med opptil fem knop. Langs norskekysten er tidevannsforskjellen minst i Oslo, Mandal og Stavanger, mens den fra Trondheim til Vardø er nær to meter i gjennomsnitt med største forskjell på over fire meter, ifølge Wikipedia om tidevann.

Sikkerhetstiltak for dykking i strøm

Planlegg dykket med utgangspunkt i tidevanns- og strømforholdene. Dykking i sterk strøm krever erfaring, og du bør alltid ha en dykkepartner.

Hold deg sammen under vann, og avbryt dykket hvis forholdene blir uoversiktlige.

Når strøm blir din beste venn

En erfaren dykker lærer å håndtere strøm. Dykking i moderat strøm kan gi opplevelser og vise landskap som er ulike det du ser i stille vann.