Fra Saharas ørkener til Himalayas høyder: Vi presenterer fem av verdens mest beinhard maraton og ultraløp. Hvem er hendte nok til å forsøke seg?

Innhold i artikkelen (8)
  1. Når 42 kilometer ikke er nok
  2. Tall og trender
  3. 1. Badwater Ultramarathon (USA)
  4. 2. Sahara Marathon (Nord-Afrika)
  5. 3. Ultra-Trail du Mont-Blanc
  6. 4. Tor des Géants (Italia)
  7. 5. Jungle Ultra (Peru)
  8. Hva som driver ultraløpere

Når 42 kilometer ikke er nok

Et maraton krysser grensen for det som er normalt mulig. Et ultraløp bryter den. Disse begivenhetene samler mennesker fra hele verden som ønsker å teste grensene for hva mennesker kan tåle — både fysisk og psykisk.

Fra brennende ørkener til snøkledde fjelltopper, fra skogsmarker som aldri ser solen til terreng så tøffe at selv erfarne atletae må gå i stedet for å løpe. Disse løpene er ikke om fart; de er om utholdenhet, mental styrke og evnen til å overvinne smerte.

Vi presenterer fem løp som representerer det kulleste av det kuleste innenfor ultraløpsverden. Hver enkelt på sin måte en drøm — eller mareritt — avhengig av perspektiv.

Ultraløp krever både fysisk og mental styrke langt utover det normale.
Ultraløp krever både fysisk og mental styrke langt utover det normale.

Tall og trender

Ultraløpsmarkedet vokser eksponentielt. Antall registrerte ultraløpere har doblet seg hver fjerde år siden 2010. De fleste ultraløpere starter mellom 30 og 50 år og holder kjapt løpet som en livslang vane.

Annonse

1. Badwater Ultramarathon (USA)

135 miles (217 km) gjennom noen av Amerikas heteste område. Du starter i Badwater Basin — det laveste punktet i Nord-Amerika på 86 meter under havnivå — og løper opp til Mount Whitney på 4421 meter. Du løper i eksessiv varme, 50+ grader Celsius.

Ikke bare distansen er skremmende; temperaturen er drepende. Deltakerne løper mye om natten for å unngå verste varmen. Støvler og sokker må skiftes flere ganger. Ernæring er kritisk; mange tar inn 8000+ kalorier daglig.

Selv erfarne ultraløpere kan ikke fullføre denne. Målet handler ikke bare om å vinne; det handler om å overleve. De som fullfører er blant verdens hardeste mennesker.

2. Sahara Marathon (Nord-Afrika)

250 kilometer gjennom Sahara-ørkenen i løpet av fem dager. Variabel temperatur, løs sand, minimal skygge. Du bærer en sekk med ditt eget utstyr og noe av maten din. Støtten fra arrangørene er minimal; det er deg og ørkenen.

En dag kan være brennende varmt, neste dag er det overraskende kaldt. Sandstopper og ustabil underlag gjør hver kilometer til en kamp. Dessuten er det psykologiske påkjenningen — kilometer etter kilometer av uniformt sandlandskap.

Denne løpen sorterer de som er seriøse ultraløpere fra de som bare prøver seg. Det er det råeste ultraløpet du kan finne.

3. Ultra-Trail du Mont-Blanc

170 kilometer rundt Mont-Blanc-massivene med 10.000 meter høydeforskjell. Du løper gjennom tre land, over tre grenser, og ved siden av noen av Europas vakreste — og tøffeste — fjellterreng.

Høyden blir et problem. Selv erfarne løpere sliter med redusert oksygen og muskeltrøtthet. Underlaget er teknisk og krevende; mange deler må løpes i mørket med hodelys.

Klassifisert som ett av de vakreste ultraløpene, men også blant de tøffeste. Du får spektakulær alpemiljø som belønning for din fort og smerter.

Annonse

4. Tor des Géants (Italia)

330 kilometer gjennom den italienske alpebyen Valle d'Aosta med 24.000 meter høydeforskjell. Dette er det eneste ultraløpet som krever at du løper både dag og natt kontinuerlig; det er aldri en «dag» hvor du får hvile.

Du løper i inntil tre døgn uten ordentlig søvn. Hallukinasjoner er vanlig. Desperation er også vanlig. Mange deltakere opplever det mest intense psykiske kampen i sitt liv.

Kun 30-40% fullfører. Selv blant dem som ønsker å være de beste ultraløperne, er dette løpet så tøft at mange velger å ikke stille til start.

5. Jungle Ultra (Peru)

250 kilometer gjennom peruansk jungel med dårlig terreng, insekter, slanger og påuventet varme. Du traver gjennom dynn, kjemper mot plantene og håper du ikke møter farlige dyr.

Høy luftfuktighet gjør hver etappe til en psykologisk og fysisk tortur. Veien er så utydelig at mange løpere tar feil retning. Sårsamfunn og infeksjoner er vanlige blant deltakere som fortsetter.

Dette er menneskets strid mot naturen på sitt mest primitive. Det er også løpet hvor de fleste ultraløpere selv ikke ville drømme om å delta — det er for griselig.

Hva som driver ultraløpere

Ultraløpere spør seg selv ikke 'hvorfor skal jeg løpe 250 kilometer?'. De spør 'hva finner jeg om jeg gjør det?' Det handler om selvfunn, om å teste ens eget mot og om å være del av et globalt fellesskap av mennesker som ønsker å vite hvor langt de kan komme.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor klatring & ekstremsport. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →