Syv viktige togsignaler du bør kjenne

Signalene som styrer togflyten

Togsignaler er språket som koordinerer togtrafikken på norske jernbaner. Signalsystemet er bygget opp gradvis siden Norges første jernbane, Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll, åpnet 1. september 1854, ifølge Store norske leksikon.

Moderne norske jernbaner bruker både lyssignaler langs sporet og elektroniske systemer i togets førerrom. Grunnprinsippet er likevel det samme som før: rødt betyr stopp og grønt betyr kjør. Det norske hovedsignalet har ingen egen gul aspekt — det gule lyset hører til forsignalet som står foran det, ifølge Bane NORs tekniske regelverk.

Artikkelen går gjennom de syv signalbildene i hovedsignalet, forsignalet og dvergsignalet som lokomotivførere må kjenne, og hvordan det digitale signalsystemet ERTMS gradvis endrer hvordan informasjonen når fram til dem.

1–3: Hovedsignalets rødt og grønt — stopp eller kjør

Hovedsignalet har tre lysbilder. Rødt lys, signal 20A eller 20B, betyr stopp — toget skal stanse foran signalet uten unntak, ifølge Bane NORs tekniske regelverk. Rødt vises når sporet foran er opptatt av et annet tog, er under vedlikehold, eller det av andre sikkerhetsgrunner ikke er klart for kjøring.

Ett grønt lys er signal 21, «kjør med redusert hastighet», og brukes typisk der toget skal over sporveksler inn mot en stasjon. To grønne lys over hverandre er signal 22, «kjør», som gir tillatelse til å holde den hastigheten som gjelder på strekningen, ifølge samme regelverk. Disse tre lysbildene — stopp, redusert hastighet og kjør — er hovedsignalets eneste budskap.

4–6: Forsignalets gule og grønne blink — varsel før hovedsignalet

Det gule lyset hører til forsignalet, ikke hovedsignalet. Forsignalet står foran hovedsignalet — minimum 800 meter unna, og alltid langt nok til at et tog i tillatt hastighet rekker å stoppe før hovedsignalet, ifølge Bane NORs tekniske regelverk. Blinkende gult er signal 23, «forvent stopp» — et varsel om at hovedsignalet lenger fram viser rødt.

Gult og grønt lys sammen er signal 24, «forvent kjør med redusert hastighet», mens blinkende grønt er signal 25, «forvent kjør» — varsel om at hovedsignalet viser fri kjøring, ifølge samme regelverk. Forsignalet gir dermed lokomotivføreren beskjed om hva som venter, i god tid før toget når selve hovedsignalet.

Tall og trender

Det norske jernbanenettet omfatter 3 962 kilometer spor, 335 stasjoner og holdeplasser og 2 843 planoverganger, ifølge Jernbanedirektoratet. Det digitale signalsystemet ERTMS, som sender kjøretillatelse og hastighetsinformasjon direkte til en skjerm i førerrommet i stedet for bare via lys langs sporet, ble satt i ordinær drift med sin nyeste versjon på strekningen Roa–Gjøvik 16. november 2024 — et av de første stedene i Europa dette skjedde, ifølge Bane NOR. Innen 2034 skal alle banestrekninger i Norge ha ERTMS, ifølge Jernbanedirektoratet.

7: Dvergsignalet — og veien videre mot ERTMS

Det syvende signalet er dvergsignalet — et lavt signal med utelukkende hvitt lys, som styrer skifting og kortere kjøring innenfor et stasjonsområde, ikke kjøring ute på linjen. To horisontale lys, signal 43, betyr stopp for tog og skift. To lys på skrå, signal 44, betyr forsiktig kjøring videre. To lys loddrett, signal 45, betyr fri kjøring forbi signalet, ifølge Bane NORs operative regelverk om dvergsignaler. Et fjerde lysbilde, signal 46, gjelder bare skift, ikke tog.

I tillegg til disse syv signalene finnes egne planovergangssignaler ved planoverganger: rødt blinkende lys betyr stopp foran planovergangen, og hvitt blinkende lys betyr at den kan passeres. Forsignalet foran et planovergangssignal bruker fiolett blinkende lys for å varsle stopp, ifølge Bane NORs tekniske regelverk for veisikringsanlegg.

Signalene langs sporet er fortsatt hovedregelen på det meste av det norske nettet, men på strekninger med det digitale systemet ERTMS får lokomotivføreren kjøretillatelse og hastighetsinformasjon direkte på en skjerm i førerrommet i stedet for bare via lys langs sporet. Systemet skal etter planen dekke hele det norske jernbanenettet innen 2034, ifølge Jernbanedirektoratet.

Et system som redder liv

Togsignalene er en av jernbanens eldste og mest pålitelige sikkerhetsteknologier. Grunnprinsippet — rødt for stopp, grønt for kjør, og et eget varselsignal foran hovedsignalet — har vært i bruk i mer enn 170 år, siden Norges første jernbane åpnet i 1854, ifølge Store norske leksikon. Moderniseringen til digitale systemer som ERTMS endrer hvordan informasjonen formidles, men ikke det grunnleggende budskapet i signalene.