Var trolldom virkelig praksis i Norge, eller bare folklore? Hva trodde folk på før i tiden? En spennende reise gjennom norsk overtro, folkemagi og de høyst reelle historiene bak myten.
Kort fortalt
- Anklaget for trolldom i Norge (1560–1700)
- Om lag 900 personer ble formelt anklaget ved norske domstoler (Store norske leksikon).
- Dømt til døden
- Over 50 menn og i overkant av 280 kvinner – til sammen rundt 330 personer (Store norske leksikon).
- Finnmark 1593–1692
- 138 tiltalt, 92 dømt til døden (Store norske leksikon).
- Steilneset minnested, Vardø
- 91 minnetavler for de henrettede i Finnmark 1600–1692, åpnet i 2011 (Store norske leksikon).
- Eldste bevarte svartebok
- Vinjeboka, med papir datert til rundt 1480 (Store norske leksikon).
Innhold i artikkelen (6)
Trolldom var ikke fantasy — det var virkelighet for folk før i tiden
For mennesker som levde for hundrevis av år siden, var trolldom ikke en fortelling man lo av. Det var en forklaring som gjorde det mulig å forstå uforklarlige hendelser: at en ku plutselig døde, at høsten slo feil, eller at barn ble syke. Troen på trolldom og hekseri ga folk en mening i en verden uten moderne vitenskap.
Det som i dag samles under betegnelsen «trolldom», var i praksis en blanding av folkemedisin, kristne bønner og magiske formler. Svartebøkene – håndskrevne oppskriftsbøker med formler for både god og ond magi, med legemidler, beskyttelse og kjærlighetsformler side om side – er selve beviset på denne blandingen, ifølge Store norske leksikon.
Hekseprosesser — da trolldom ble dødelig
Trolldomsprosessene i Norge pågikk mellom 1560 og 1700, med kjernetid mellom 1620 og 1665. I denne perioden ble om lag 900 mennesker formelt anklaget for trolldom ved norske domstoler, og over 50 menn og i overkant av 280 kvinner – til sammen rundt 330 personer – ble dømt til døden, ifølge Store norske leksikon. Den første kjente saken er fra 1325, mot Ragnhild Tregagås, og rundt en femtedel av de anklagede i Nord-Norge var samer, ifølge Store norske leksikon.
Christian IVs trolldomsforordning av 1617 kom som en del av den protestantiske statskirkens markering av 100-årsjubileet for Martin Luthers teser, og skulle stramme inn på «umoral og ukristelighet» i befolkningen. Kirken sto for den teologiske forståelsen av trolldom som forbrytelse, og lokale prester bisto som åndelige rådgivere i sakene. Forordningen skilte mellom «hvit magi» – signing, utført av såkalte kloke koner – som skulle straffes med bot og landsforvisning, og trolldomskriminalitet, som kunne medføre dødsstraff, ifølge Store norske leksikon.
Tall og trender
Finnmark var hardest rammet: 138 personer ble tiltalt for trolldom og 92 dømt til døden mellom 1593 og 1692, i et område med om lag 3200 innbyggere ved slutten av 1600-tallet. Den siste dødsdommen i en norsk trolldomssak falt i Kvæfjord i Troms i 1695, mot Johanne Nielsdatter, som ifølge dommen fra 14. november samme år skulle kastes levende på bålet, ifølge Store norske leksikon. Steilneset minnested i Vardø, åpnet i 2011, har 91 minnetavler – én for hver av de 77 kvinnene og 14 mennene som ble henrettet for trolldom i Finnmark mellom 1600 og 1692, ifølge Store norske leksikon.
Hva var trolldom egentlig? Praksis og regler
Troll er i folketroen overnaturlige og urnordiske vesener som kan være både store og små, og både onde og gode. De holder tradisjonelt til i fjellheimen eller dype skoger, med tilholdssteder knyttet til underverdenen, og skildres gjerne som store, dumme og asosiale skapninger som ferdes i mørket, ifølge Store norske leksikon. I norrøne sagaer opptrer troll som motstandere av kristendommen – en helt annen tradisjon enn hekseprosessene, som handlet om mennesker anklaget for å utøve trolldom mot naboer og husdyr.
Den praktiske folkemagien er dokumentert gjennom svartebøker, kjent under samlenavnet «Cyprianus» etter en legendarisk trollmann, Cyprian av Antiokia, som ifølge sagnet skal ha skrevet dem før han ble omvendt til kristendommen. Den norske tradisjonen går tilbake til en dansk Cyprianus fra tidlig 1600-tall, som igjen bygger på tyske Faust-bøker, ifølge Store norske leksikon. Innholdet blandet kristendom, folkemedisin og magi – fra legemidler mot sykdom til kjærlighetsformler og beskyttelse mot trolldom, ifølge Store norske leksikon.
Trolldomsprosessene er fortsatt et forskningsfelt
Trolldomsprosessene i Finnmark og Steilneset minnested er et pågående forskningstema. Liv Helene Willumsen, professor emerita i historie ved UiT Norges arktiske universitet, har forsket på trolldomsprosessene i Finnmark i perioden 1600–1692, blant annet på kjønn og etnisitet blant de anklagede og på hvordan 1600-tallets rettsarkiver kan knyttes til Steilneset minnested i dag.
Trolldommens arv i dag
Selv om trolldomsprosessene tok slutt og vitenskap og medisin overtok forklaringene på sykdom og ulykke, lever troll videre i norsk kultur. Ifølge Store norske leksikon var troll fryktede vesener i middelalderens sagaer, men ble under romantikken på 1800-tallet gradvis omformet til litterære skikkelser i eventyr og illustrasjoner – fra fryktet overnaturlig makt til en del av kulturarven.
Historien om trolldomsprosessene er i dag bevart som nettopp det: historie. Steilneset minnested i Vardø og pågående forskning ved UiT dokumenterer hva som faktisk skjedde med de anklagede, uten at noen av kildene underbygger at formlene i svartebøkene hadde noen fysisk virkning utover det historiske og kulturelle.
Emner
