Troll, hekser og norsk folkemagi — sant eller sandt?

Trolldom var ikke fantasy — det var virkelighet for våre forfedre

For mennesker som levde hundreårhundrevis siden, var trolldom ikke en fortelling man lo av. Det var en virkelighet som gjorde det mulig å forstå uforklarlige ting. Når en ku plutselig døde, eller høsten var mislykket, eller barn ble syke, trengte folk en forklaring som gjorde mening i deres verden. Og trolldom — eller heksersi — ga dem det svaret.

Men her er det viktige: mye av det vi kaller «trolldom» var ikke magisk kaos, men praktisk kunnskap. Kullskap, urtekunnskap, astronomisk observasjon, og forståelse av menneskets psyke ble alle tolket som overnaturalt kraft av folk som ikke hadde moderne vitenskaps rammeverk til å forstå det. Noen ganger var det bedragersti, noen ganger ren overtro, men ofte var det faktiske kunnskaper gitt et magisk navn.

Hekseprosesser — da trolldom ble dødelig

I perioden 1550–1700 raste hekseprosesser gjennom Europa, og Norge var ikke untak. Rundt 350 mennesker — majoriteten kvinner — ble anklaget for heksersi i Norge. Omkring 90 av dem ble henrettet, meist ved bål på torget. Det tragiske var at mange anklagede var det vi i dag ville ha kalt «kloke folk» eller «urtelever» — gammelt mennesker, ofte kvinner, som hadde praktisk kunnskap om medisiner og remedier.

Kirkens frykt for trolldom kom fra teologisk begrunnelse: hvis mennesker kunne kommunisere med overnaturlige krefter, underminerte det kirkens rolle som mellommann mellom Gud og mennesker. Og så lenge folk trodde på trolldom, trodde de også at helsebringelse og løsning av problemer kunne komme fra kilder utenfor kirken. Det gjorde trolldomsfryktaten til et instrument for å styrke kirkens makt.

Tall og trender

Hekseprosessene var et reelt fenomen som påvirket tusenvis av mennesker.

Hva var trolldom egentlig? Praksis og regler

For folk som trodde på trolldom, var det regelbasert og naturlig — ikke kaotisk fantasy. Trolls hadde sine egne lover og territorier. Å komme for nærme en trolls underjordiske bolig kunne få konsekvenser. Mennesker som tjente trolls gjorde ting på en spesiell måte for å få vilje til overnaturlig kraft.

Folkemagi innebar også ritualer: ord som skulle sies på rett måte, hendelser som måtte skje på rett tid (under fullmåne, på St. Hans-aften), og ingredienser som måtte samles på rituell måte. Mye av dette overlapper med det vi i dag kaller «alternativ medisin» eller «homeopati» — og paradoksalt nok viste noe av denne kunnskapen seg senere å ha faktisk verdi.

«Trolldom var hvordan folk forsto verden»

Historiker Willy Guneriussen ved Universitetet i Bergen har brukt livet sitt på å studere norsk folklore og trolldom.

"Vi må forstå at for mennesker som levde 400 år siden, var trolldom ikke aberglaube — det var en legitim del av hvordan de forklarte virkeligheten. En misvokst avling, en syk barn, et dyr som forsvant — disse ting skjedde, og folk trengte et rammeverk for å forstå dem. Trolldom ga dem det. Og når vi forbanner dem for å ha trodd på slike ting, glemmer vi at vi selv bruker langt mer ulogisk tenking i våre egne liv."

Trolldommens arv — fortsatt med oss

Selv om hekseprøsessene sluttet og vitenskap og medisiner erstattet trolldom, lever forestillingene videre i norsk kultur. Stedsnavn knyttet til trolls (Trollvalen, Trolltunga), påske-festivaler med trollmenn-tema, og fortsatt respekt for «det ukjente» i naturen — alt dette er arvegoder fra trolldom-tradisjonenen.

Og interessant nok, når moderne mennesker søker etter holistisk helse, urte-remedia og alternative helbredelsesmetoder, går vi på mange måter tilbake til noen av de samme prinsippene som våre forfedre kalte trolldom. Kanskje har gamle kunnskaper om natur og menneske mer verdighet enn vi ga dem når vi kastet dem ut som aberglauebe. I dag kaller vi det «tradisjonell medisin» eller «etnobotanikk» — en renaminifisering av samme kunnskaper.