Bøker om trolldom og hekseprosesser i Norge: hva som finnes, og hva som er seriøst

Trolldom i Norge: historie og moderne praksis

Trolldom og hekseprosesser er et tema som spenner fra dokumentert 1600-tallshistorie til dagens nyreligiøse bevegelser. De norske trolldomsprosessene rammet hardest i Finnmark mellom 1600 og 1692, der 91 personer ble dømt til døden og henrettet, ifølge Store norske leksikon. Finnmark var et av områdene i Europa med strengest forfølgelse målt mot folketallet.

Den som vil sette seg inn i emnet bør skille mellom tre ulike ting: den dokumenterte rettshistorien bak trolldomsprosessene, den eldre folkemagien som er bevart i såkalte svartebøker, og Wicca og andre moderne bevegelser som kaller seg heksetro, men som er nyreligiøse konstruksjoner fra 1900-tallet.

Forskningslitteratur om trolldomsprosessene

Historikeren Rune Blix Hagen ved UiT Norges arktiske universitet har i flere tiår forsket på trolldomsprosessene i Nord-Norge. Boken hans «Ved porten til helvete» (Cappelen Damm, 2015) er den første samlede fremstillingen av trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet, der over 90 mennesker ble dømt til døden som trollfolk.

Historikeren Liv Helene Willumsen har utgitt kildeskriftet «Kilder til trolldomsprosessene i Finnmark» (Skald, 2017), som gjengjør rettsprotokoller fra 1600-tallets trolldomssaker i moderne språkdrakt. Begge forfatterne bygger på originale rettsdokumenter og er sentrale referanser for norsk trolldomshistorie.

Steilneset minnested og Anne Pedersdotter

Steilneset minnested i Vardø ble åpnet av dronning Sonja 23. juni 2011, til minne om ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark. Minnestedet består av en 135 meter lang bygning tegnet av arkitekt Peter Zumthor og en installasjon av kunstneren Louise Bourgeois, hennes siste store verk. Inne i bygningen henger 91 minneplater, én for hver av de dømte.

Den mest kjente enkeltsaken utenfor Finnmark er Anne Pedersdotter, som ble stilt for retten i Bergen i mars 1590 og brent på bålet på Nordnes 7. april samme år, ifølge Store norske leksikon. Saken regnes som starten på den alvorlige heksforfølgelsen i Norge.

Svartebøker: den eldre folkemagien

Det som gjerne kalles norsk folkemagi er i stor grad bevart i svartebøker — håndskrevne (og noen trykte) bøker med oppskrifter og formler for både god og ond magi. Over hundre bevarte svartebøker i Norge er datert til perioden mellom omtrent 1480 og 1850, ifølge Store norske leksikon. Innholdet er en blanding av folkemedisin, kristendom og magiske formler, og de fleste oppskriftene handler om dyrestell og legedom snarere enn djevelpakter.

Historisk trolldom og moderne Wicca er ikke det samme

Det er en vesentlig forskjell mellom den historiske folkemagien som er dokumentert i svartebøker og rettsprotokoller, og moderne bevegelser som kaller seg heksetro. Wicca er en nyreligiøs bevegelse grunnlagt av briten Gerald Gardner i England i 1946 og popularisert gjennom boken hans «Witchcraft Today» (1954), ifølge Store norske leksikon. Wicca er organisert i selvstendige covener på inntil 13 medlemmer, henter inspirasjon fra flere mytologier og har ingen direkte linje tilbake til den norske trolldomsforfølgelsen på 1600-tallet. Den som vil lese om trolldom i Norge bør derfor være tydelig på om kilden handler om rettshistorie, folkeminnegransking eller moderne nyreligiøsitet — det er tre ulike fagfelt.

Andre kilder til temaet

Steilneset minnested i Vardø kan besøkes, og formidler historien gjennom minneplater og kunst i tillegg til det som er skrevet. For den som vil gå til primærkildene, er svartebøkene i Norsk folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo digitalisert og tilgjengelige for søk gjennom samlingens egne oversikter.

Store norske leksikon har egne oppslag om trolldomsprosessene i Norge, svartebøker og Wicca, og er et godt utgangspunkt før man går videre til forskningslitteraturen.