En gjennomgang av klassiske TV-komedier som fortsatt får folk til å le, og hvorfor noen serier blir tidløse mens andre forsvinner.

Kort fortalt

Fawlty Towers
12 episoder over to sesonger (1975 og 1979) på BBC Two (British Comedy Guide), kåret til beste britiske TV-program gjennom tidene av BFI i 2000 (Wikipedia)
Frasier
11 sesonger på NBC (1993–2004), spin-off av Cheers, fikk en oppfølgerserie på Paramount+ i 2023 (Wikipedia)
Innhold i artikkelen (5)
  1. Når humor blir kunstart
  2. Skrivekvalitet som bærer tid
  3. Karakterer som blir dine venner
  4. Tall som viser vedholdenhet
  5. Komedier som fortsatt er verdt å se

Når humor blir kunstart

De fleste TV-komedier blir glemt innen et tiår. Referanser til politikken blir utdatert, pop-kulturelle sitater mister relevans, og skuespillerne som gjorde karakterene til ikoner forsvinner ut av kollektivt minne. Likevel finnes det komedier som ikke bare overlever tidens tann — de vokser i verdi som vinene fra gode år.

Det finnes noe konstant med virkelig god TV-komedie som gjør at den kan le på tvers av generasjoner. Noen av disse seriene ble laget på video på 1990-tallet, andre på film på tidlig 2000-tall. Men alle har de noe til felles: de forstår mennesker.

God komedie handler om mennesker, ikke poenger — og det endrer seg aldri.
God komedie handler om mennesker, ikke poenger — og det endrer seg aldri.

Skrivekvalitet som bærer tid

En klassisk TV-komedie bygger på to elementer: gjenkjennelige mennesker i situasjoner de ikke kommer unna, og dialog som avslører karakter. Serier som Frasier (NBC, 1993–2004), Absolutely Fabulous (BBC, fra 1992) og Only Fools and Horses (BBC One, fra 1981) bygde sine vittigheter på karakterenes behov og personligheter, ikke på tidens moteord.

Når du ser disse seriene i dag, forstår du kanskje mindre av de spesifikke kulturelle referansene. Men du ler fremdeles — fordi du skjønner at Frasier Crane er en snobb som alltid ender opp i skam, eller at Del Boy Trotter i Only Fools and Horses er umulig å stole på, men umulig å ikke heie på. Det er menneskets natur som er vanntett, ikke årets sjangertrender.

Annonse

Karakterer som blir dine venner

Det som gjør en karakter tidløs, er at de ikke bygger på en trend, men på arketyper mennesker kjenner igjen instinktivt. En snobb, en desperat opportunist, en kontrollerende hotelleier — dette er karaktertyper mennesker har gjenkjent lenge før fjernsynet fantes.

Da Fawlty Towers (BBC Two, 1975 og 1979) og The Mary Tyler Moore Show (CBS, 1970–1977) ble laget, bygde manusforfatterne på mennesker, ikke på poenger. Basil Fawlty er en anspent, kontrollerende figur fordi han er et gjenkjennelig menneske, ikke fordi 1970-tallet hadde en spesiell type humor. Med andre ord: forstår du mennesker, forstår du humor.

Annonse

Tall som viser vedholdenhet

Fawlty Towers rakk bare tolv episoder over to sesonger, men ble stemt til det beste britiske TV-programmet gjennom tidene av 1 600 bransjefolk i British Film Institutes kåring fra 2000. Frasier gikk i elleve sesonger på NBC (1993–2004) og fikk en oppfølgerserie på Paramount+ i 2023, nesten 20 år etter at originalserien var slutt — et tegn på at interessen for enkelte klassiske komedier har holdt seg.

Komedier som fortsatt er verdt å se

Vil du oppdage klassiske komedier som ennå lever, er et naturlig sted å starte I Love Lucy (CBS, 1951–1957 — over 70 år gammel og fortsatt morsom), deretter Fawlty Towers (BBC Two, 1975 og 1979), Only Fools and Horses (BBC One, fra 1981) og Absolutely Fabulous (BBC, fra 1992). Seriene varierer i stil og opphav, men alle deler essensen: mennesker som gjør dårlige ting med gode hensikter.

For filmklassikere som tåler tidens tann på samme måte, se gjennomgangen av beste komedier gjennom tidene. En god komedie trenger verken laugh track eller en fast sitcom-struktur for å holde seg relevant — den trenger mennesker og dialog som treffer noe gjenkjennelig. Det som var tidsbestemt, forsvinner. Mennesker blir aldri foreldet.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor film & tv-serier. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →