Ultraløp er konkurranser over lengre distanser enn maraton. Lær om standarddistanser, teknologi, historikk og hvordan du kommer i gang.

Kort fortalt

Korteste standarddistanse
50 kilometer, ifølge Store norske leksikon
Rekord 100 km menn
Aleksandr Sorokin (Litauen) 6.05.35, ifølge Store norske leksikon
Rekord 100 km kvinner
Tomoe Abe (Japan) 6.33.11, ifølge Store norske leksikon
Helge Hafsås
255 maratonløp per 2019, derav 15 ultraløp, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
  1. Fra nisje til mainstream
  2. Teknologien som gjør det mulig
  3. Tall og trender
  4. Historie og kjente løp
  5. Slik starter du med ultraløp
  6. Utøvere og grenser

Fra nisje til mainstream

Ultraløp er løpskonkurranser over lengre distanser enn maratonløp (42 195 meter), der korteste standarddistanse er 50 kilometer, ifølge Store norske leksikon. De vanligste distansene er 50 kilometer, 100 kilometer, 50 engelske mil (80,46 kilometer) og 100 engelske mil (160,93 kilometer), ifølge Store norske leksikon. Lange løp er kjent fra antikkens Hellas, og i moderne tid ble det fra midt på 1800-tallet vanlig med profesjonell langdistanseløping i USA og Storbritannia, skriver Store norske leksikon.

Ekstremsport som begrep ble videre kjent på 1990-tallet, blant annet gjennom X Games fra 1995 og Extreme sports Channel fra 1999, ifølge Store norske leksikon.

Ultraløpere på utfordrende terreng i fjellet
Ultraløpere på utfordrende terreng i fjellet

Teknologien som gjør det mulig

Smartklokker inneholder ofte sensorer som pulsmåler og skritteller, og kan kobles til en smarttelefon via blåtann, ifølge Store norske leksikon. Fordi klokken bæres inntil huden hele dagen, kan den registrere bevegelser og puls kontinuerlig, noe som gjør den egnet som avansert treningsarmbånd, ifølge Store norske leksikon. Den store bølgen av smartklokker startet omkring 2013, og Apple kom inn i markedet i 2015, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Tall og trender

The Grand Raid de la Réunion er et årlig ultraløp på Réunion med deltakere fra mange land, og Japan arrangerer mer enn 50 ultraløp i løpet av et år, ifølge Wikipedia.

Historie og kjente løp

Ekstremsport som begrep ble videre kjent på 1990-tallet, da X Games ble etablert i 1995 og Extreme sports Channel i 1999, ifølge Store norske leksikon. I ultraløpshistorien ble det første 100 km-løpet arrangert i Sveits i 1960, og siden 1987 har det blitt arrangert VM på 100 km i regi av International Association of Ultrarunners, ifølge Store norske leksikon. Ultraløpet Transomania i 2014 ble vunnet av Joao Oliveira og Johan Steene; løpet er 300 km langt gjennom ørken, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Slik starter du med ultraløp

Du trenger ikke å være elitesprinter for å prøve ultraløp. I ultraløp starter kvinner og menn sammen, og det er lov og nødvendig med pauser for å drikke, spise og eventuelt sove underveis, ifølge Store norske leksikon. En smartklokke med pulsmåler og skritteller kan hjelpe deg å følge med på aktiviteten og bygge opp treningen gradvis, ifølge Store norske leksikon. Det viktigste er å lytte til kroppen, starte rolig og ha tålmodighet.

Godt utstyr og planlegging er avgjørende for en trygg opplevelse. Sørg for å ha passende løpesko og bekledning, og planlegg hvordan du skal få i deg væske og næring underveis. Vær forberedt på at det kan ta mange timer, og at kroppen må venne seg til lange distanser.

Utøvere og grenser

Norske Helge Hafsås har utmerket seg innen maraton og langdistanseløp, og hadde per 2019 fullført 255 maratonløp, derav 15 innlagt i ultraløp, ifølge Store norske leksikon. Han har vunnet 183 konkurranser, 100 kilometer under NM i ultraløp i Bergen i 2008 og 2010, og har personlig rekord på maraton med 2.29,29 fra Ålesund i 2004, ifølge Store norske leksikon.

På verdensbasis finnes det stadig lengre og mer krevende løp, som Self-Transcendence 3100 Mile Race, som har blitt arrangert siden 1997, ifølge Wikipedia. Også i Norge arrangeres det ultraløp, blant annet NM i ultraløp.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor klatring & ekstremsport. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →