Undergrunnsbaner er ryggraden i moderne storbyer. Guiden gir oversikt over historien fra Londons første bane til Oslo T-bane og trender som førerløse tog.
Kort fortalt
- Verdens første undergrunnsbane
- Åpnet i London i 1863 ifølge Store norske leksikon om Metropolitan Railway
- Oslo T-bane
- Fikk tunnel fra Majorstua til Nationaltheatret i 1928 ifølge Store norske leksikon om T-bane
- Førerløs T-bane
- Mer enn 1000 kilometer rundt i verden i 2018 ifølge Store norske leksikon om T-bane
Innhold i artikkelen (6)
Undergrunnen som urbant ryggrad
Undergrunnsbanenettverk er ryggraden i mange av verdens storbyer. De gjør det mulig for millioner å bevege seg raskt og med minimal miljøpåvirkning.
I dag, når verden står overfor klimautfordringer og urbanisering, er undergrunnsbanen viktig. Den tilbyr et bærekraftig alternativ til bilkjøring og er avgjørende for å bygge byer som er både levedyktige og menneskevennlige.
Undergrunnsbaner i verden
Verdens første undergrunnsbane ble åpnet i London i 1863, da Metropolitan Railway startet drift mellom Paddington og Farringdon.
Etter Londons forbane åpnet Budapest tunnelbane i 1896, Paris og Wien i 1900, Berlin i 1902, New York i 1904, Stockholm i 1950 og Helsingfors i 1982, ifølge Store norske leksikon om T-bane.
Fra 1990-årene har det ifølge Store norske leksikon om T-bane vesentlig vært millionbyer i Sør-Amerika og Østen som har bygd nye tunnelbanesystemer.
Oslo T-bane – et nordisk eksempel
Oslo T-bane binder byen sammen med linjer som går tvers gjennom sentrum, ifølge Store norske leksikon om T-bane.
I 1928 tok A/S Holmenkolbanen i bruk en tunnelstrekning fra Majorstua til Nationaltheatret, ifølge Store norske leksikon om T-bane.
Fra 1966 til 1970 ble fire banestrekninger åpnet fra sentrum til ytterområder i øst og sør, og i 1987 ble de vestlige og østlige banene knyttet sammen ved Stortinget, ifølge Store norske leksikon om T-bane.
Den lengste sammenhengende tunnelstrekningen går mellom Majorstuen og Hasle og er 7,2 kilometer lang, ifølge Store norske leksikon om T-bane.
I 2006 ble T-baneringen mellom Ullevaal stadion og Carl Berners plass åpnet, ifølge Store norske leksikon om T-bane.
Store deler av nettverket ligger i dagen, og ifølge Store norske leksikon om tunnel er T-banen under Studenterlunden bygd som åpen grøft avstivet og støpt.
Tall og trender
Ifølge Store norske leksikon om T-bane fantes det i 2018 for første gang mer enn 1000 kilometer førerløs T-bane rundt i verden.
Teknologi og framtiden
Undergrunnsbaner utvikles stadig med nye driftssystemer. Ifølge Store norske leksikon om T-bane er det blitt mer vanlig å bygge nye T-baner med kontaktledning i stedet for strømskinne. Kina, som bygger mange nye T-baner, har ifølge Store norske leksikon om T-bane ofte valgt kontaktledning og 1500 volt likestrøm, og det bygges også nye T-baner med 25 kilovolt/50 hertz vekselstrøm via kontaktledning.
Bærekraft og framtid
Undergrunnsbaner spiller en viktig rolle i å redusere biltrafikk og muliggjøre kompakt byutvikling. De tilbyr et lavutslippsalternativ i tettbygde områder.
I framtiden vil undergrunnsbaner trolig bli stadig mer knyttet sammen med buss, sykkel og andre transportformer for å skape sømløs mobilitet.
Emner
