Mørke underverdener fra gresk, norrøn, jødisk og egyptisk mytologi. Her er en oversikt over hvordan ulike kulturer har forestilt seg dødsriket.
Innhold i artikkelen (6)
Menneskers forestillinger om stedet etter døden
Mange kulturer har myter om hva som skjer etter døden. Ofte inkluderer disse historiene en underverden et sted langt borte eller under jorden hvor de døde havner.
Forestillingen om et dødsrike kan brukes til å utforske moralitet, konsekvenser og frykt. En vel konstruert underverden kan være like skremmende som en moderne skrekkfilm.
Noen er steder av straff, andre av sørgmodighet, og noen er bare der. Denne oversikten ser nærmere på ulike kulturers versjoner av det som venter under.
Tartarus
Tartarus er et mytisk sted som i flere fortellinger blir beskrevet som et mørkt område langt under jorden.
Det blir ofte framstilt som et sted for streng straff etter døden.
I greske fortellinger skiller man gjerne mellom dødsriket og et dypere, mørkere område for de verste handlingene.
Niflheim
Niflheim blir i tradisjonen knyttet til kulde og tåke.
Stedet blir ofte framstilt som en kald og ugjestmild del av dødsriket.
Slik symboliserer det de kreftene som ligger utenfor menneskenes kontroll.
Dom og straff etter døden
Mange mytologier beskriver underverdenen som et sted der handlinger i livet får konsekvenser.
Forestillingen om dom etter døden finnes i flere kulturer.
Straff blir ofte framstilt som proporsjonal med handlingene i livet, og sjelen kan gjennomgå prøver før den når sin endelige skjebne.
Sheol – Dødsriket under jorden
Ifølge Store norske leksikon er Sheol en betegnelse for dødsriket i Det gamle testamentet og Tanakh, og alle døde havner i Sheol etter døden, uavhengig av sosial status eller tidligere livsførsel.
Ifølge Store norske leksikon beskrives Sheol som et mørkt dødsrike under jorden, der de døde fører en skyggetilværelse i støvete omgivelser for alltid, og det var i hovedsak ikke kontakt mellom de levende og de døde.
Ifølge Store norske leksikon var det, i motsetning til Gehenna, ingen forestilling om at de døde ble straffet i Sheol.
Det som gjør Sheol dystert, er ikke tortur, men isolasjon og mangel på liv. Det er en tilstand av glemsel snarere enn aktiv pine.
Duat – Reisen gjennom dødsriket
Ifølge Store norske leksikon var Duat eller Underverdenen i Det gamle Egypt det stedet hvor solen, stjernene og månen oppholdt seg når de ikke var synlige på himmelen, og dit mennesker og dyr reiste når deres jordiske liv var over, og inngangen var i den vestlige horisonten.
Underverdenen beskrives ifølge Store norske leksikon som et kulturlandskap med store portaler som solguden må passere på sin nattlige reise, en for hver av nattens 12 timer, og slike beskrivelser finnes bevart i graver i Kongenes dal.
Ifølge Lille norske leksikon hersket guden Osiris over Duat, og den døde ble mumifisert slik at kroppen kunne gjenoppstå hos ham i underverdenen.
Ifølge Lille norske leksikon måtte den døde reise til Maats hall, der hjertet skulle veies mot gudinnen Maats fjær foran et dommerpanel av 42 guder, og hvis hjertet var for tungt, ble det kastet til monsteret Ammit, som spiste det, slik at den døde ble borte for alltid.
Emner
