Ungdomsslang — slik former ungdommen språket vårt

Når ungdommen skriver språkets historie

Slang er ikke et nytt fenomen. Store norske leksikon definerer slang som bevisste avvik fra normalspråket i ord, uttrykk og betydninger — avvik som ikke er knyttet til dialekt eller fagspråk. Selv et ord som «skål» har en lang historie: det stammer fra norrønt og vikingtiden. «Skål» er opprinnelig det samme ordet som skalle (hodeskalle), fra uttrykket «din skål og min skål» da et felles drikkekar gikk på omgang, ifølge språkforsker Sylfest Lomheim i NRK.

I dag sprer ungdomsslang seg sjeldnere på skoleplassen og oftere i videoer og chatter — på TikTok, Discord og Snapchat. Et ord som oppstår i et engelskspråklig nettmiljø, kan nå norske ungdommer omtrent samtidig som det når britiske og amerikanske, fordi spredningen skjer gjennom de samme globale plattformene.

Spørsmålet for foreldre og språkpurister blir: Er dette språkets død, eller er det språkets mest levende del?

Tall og trender

Ungdomsspråk er i dag et etablert forskningsfelt. Den mest systematiske nordiske undersøkelsen er UNO-prosjektet («Ungdomsspråk och språkkontakt i Norden»), en skriftlig slangundersøkelse blant elever i Norge, Sverige og Danmark på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Den fant at engelske lånord utgjorde om lag 20 prosent av slangmaterialet i alle tre landene, mens lånord fra andre fremmedspråk lå på 2–3 prosent, ifølge Store norske leksikon. Resten av slangen består av norske nydannelser og betydningsforskyvninger av ord som allerede fantes.

Dette sier forskningen om ungdomsspråk

Store norske leksikons artikkel om slang er skrevet av Ingrid Kristine Hasund, førsteamanuensis i engelsk ved Universitetet i Agder, og Tor Erik Jenstad, språkforsker og ordboksredaktør ved NTNU. De definerer slang som bevisste avvik fra normalspråket i ord, uttrykk og betydninger, atskilt fra dialekt og fagspråk — et virkemiddel ungdom bruker bevisst for å markere tilhørighet til en gruppe. Ved Universitetet i Oslo forsker Toril Opsahl, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, på språklig variasjon og endring i flerspråklige bymiljøer, blant annet hvordan unge i storbyer utvikler egne talemåter.

Hvordan slang oppstår og sprer seg

Slang starter vanligvis i en avgrenset gruppe — et sportslag, et skatermiljø, en vennegjeng på TikTok. Gruppen finner opp et ord som uttrykker noe spesifikt eller humoristisk. Løser ordet et kommunikasjonsbehov eller er det morsomt nok, tar flere det i bruk, og etter hvert kan det spre seg langt utover gruppen som skapte det.

Sosiale medier gjør denne spredningen raskere. «No cap» (ikke løgn) er et eksempel: uttrykket stammer fra afroamerikansk slang, der å «cap» om noe har betydd å skryte, overdrive eller lyve siden tidlig på 1900-tallet, og fikk et gjennombrudd i 2017 da Atlanta-rapperne Young Thug og Future ga ut en låt med samme navn, ifølge Dictionary.com. Uttrykket er i dag en del av hverdagsspråket til norske tenåringer, uten at alle vet hvor det kommer fra.

Et ord overlever gjerne hvis det fyller et hull i språket, er morsomt å si, eller signaliserer tilhørighet til en gruppe. «Sus» er et eksempel på det første: det er en kortform av det engelske «suspicious» (mistenkelig), brukt i engelsk slang siden slutten av 1930-tallet, ifølge Dictionary.com, og har fått den samme betydningen på norsk.

Dagligslang som bruker det samme mønsteret

Ord fra yngre generasjoner blir stående i språket uten at de fleste tenker over det. «Cool» begynte å dukke opp i amerikansk engelsk rundt 1930-tallet som et uformelt uttrykk for noe intenst bra, og har holdt seg i bruk i snart hundre år — lenger enn de fleste slangord, ifølge Dictionary.com. «Groovy» oppsto på samme tid, på 1930- og 40-tallet, og forble et vanlig uttrykk i flere tiår etter det.

De samme mekanismene som gjør at «no cap» sprer seg i dag, gjorde at «cool» ble et universalord for flere generasjoner siden. Forskjellen er farten: det tok tiår før «cool» ble allment kjent utover musikkmiljøet det oppsto i.

Det som gjør dagens slang annerledes, er ikke selve mekanismen, men hastigheten. Et ord fra USA kan bli en del av norske tenåringers hverdagsspråk i løpet av måneder — ikke tiår med spredning via musikk og film, slik det var for «cool».

Slang er språkets mest levende del

Foreldre som ikke forstår dagens ungdomsslang, kan trøste seg med at ord som «cool» og «groovy» også var ungdomsslang en gang. Språket er ikke et monument — det er et levende system som utvikler seg basert på hva som fungerer i praksis.

Noen ord fra i dag dør ut neste år. Andre blir permanente. Ingen kan forutse hvilke. Det er språkets kaos, og det er dets skjønnhet.

Ungdommen skriver ikke språkets død — ungdommen skriver språkets fremtid.