Urtemedisin i Norge: Folkemedisin, godkjente produkter og bruk

Urtemedisin – fra folkemedisin til moderne bruk

Urtemedisin er en av de eldste formene for medisin. I Norge har bruken av urter til helseformål røtter i bondesamfunnet, der kloke koner og bygdeleger videreførte kunnskap om planter langt inn på 1900-tallet.

I dag reguleres urtebaserte produkter i to spor: som kosttilskudd under Mattilsynet, eller som plantebaserte legemidler godkjent av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) — det som fram til 1. januar 2024 het Statens legemiddelverk.

Vanlige urter og tradisjonelle bruksområder

Norge har en rik flora av planter som tradisjonelt er brukt medisinsk. Bruksområdene under er tradisjon, ikke dokumentert effekt, med mindre annet er oppgitt.

• Echinacea (solhatt) – tradisjonelt brukt mot forkjølelse og for å stimulere immunforsvaret
• Hypericum (johannesurt) – ifølge NAFKAM er det trolig dokumentert effekt mot lettere depresjon, men planten gir alvorlige legemiddelinteraksjoner (se eget avsnitt)
• Valeriana (baldrian) – tradisjonelt brukt mot søvnproblemer og uro
• Ginkgo biloba – tradisjonelt brukt for hukommelse og blodsirkulasjon
• Mariatistel – tradisjonelt brukt som leverstøtte
• Hvitløk – tradisjonelt brukt for hjerte- og karhelse
• Brennesle – tradisjonelt brukt mot leddplager

Regulering i Norge

Urtebaserte produkter reguleres ulikt avhengig av hvordan de markedsføres. Produkter som selges som kosttilskudd reguleres av Mattilsynet etter kosttilskuddsforskriften. Medisinske påstander er forbudt på næringsmidler, og bare helse- og ernæringspåstander som er forhåndsgodkjent av EU kan brukes.

Produkter som markedsføres med medisinske påstander – at de behandler, lindrer eller forebygger sykdom – regnes som legemidler og godkjennes av Direktoratet for medisinske produkter (DMP), tidligere Statens legemiddelverk (navnet ble endret 1. januar 2024). EU-direktivet om tradisjonelle plantebaserte legemidler gir en forenklet registreringsordning: søkeren må dokumentere at planten er brukt til samme formål i minst 15 år i EØS-området, eller 30 år i verden totalt, i stedet for å legge fram egne kliniske studier.

Interaksjoner og sikkerhetsperspektiv

En vanlig misforståelse er at "naturlig" er synonymt med "ufarlig". Urter inneholder aktive kjemiske forbindelser som kan ha reelle farmakologiske effekter og interaksjoner med reseptbelagte legemidler. Enkelte planter er dessuten regulert av Mattilsynet fordi de kan inneholde giftstoffer: NIBIOs analyser for Mattilsynet har for eksempel påvist pyrrolizidinalkaloider, som kan være skadelige for leveren og kreftfremkallende ved inntak over tid, i 13 av 20 analyserte urteteprodukter.

Det best dokumenterte eksempelet er johannesurt (Hypericum perforatum). NAFKAM advarer om at johannesurt kan påvirke effekten av medisiner, andre urter og kosttilskudd, og at plantebaserte legemidler bør unngås 1–2 uker før operasjon fordi de kan påvirke blødning. Pasienter som bruker legemidler bør alltid informere legen om bruk av urtepreparater, og lege eller apotek kan kontakte RELIS med spørsmål om interaksjoner.

Urteterapeuter og naturopater i Norge

Urteterapeuter og naturopater er ikke autorisert helsepersonell i Norge. De kan registrere seg i Registerordningen for utøvere av alternativ behandling hos Brønnøysundregistrene, forutsatt at de er medlem av en utøverorganisasjon som Helsedirektoratet har godkjent. Registrering er frivillig og sier ikke noe om kvaliteten på behandlingen den enkelte utøver gir.

Lov om alternativ behandling av sykdom setter grenser for hva som kan behandles og markedsføres: alvorlige sykdommer og tilstander er unntatt, og markedsføringen kan bare gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomheten – ikke love effekt mot en navngitt sykdom. Pasienter bør velge utøvere med dokumentert utdanning og alltid informere fastlegen om bruk av urtemedisiner.