Mer sludd og glatte veier? Dette sier klimaforskningen

Ingen kan varsle været for et helt år

Det viktigste først: det finnes ingen prognose for hvordan neste vinter blir. Værvarsler er nyttige omtrent ti dager fram, og alt utover det er klima, ikke vær – altså statistikk over lange perioder, ikke enkeltdøgn.

Det som derimot lar seg si noe om, er retningen. Kunnskapsgrunnlaget for Norge er rapporten «Klima i Norge», oppdatert i 2025 av Norsk klimaservicesenter på oppdrag fra Miljødirektoratet, med hovedfunnene oppsummert av Meteorologisk institutt.

Hovedbildet mot 2100

Fortsetter utslippene å øke, kan temperaturen i Norge stige med rundt 3,4 grader fram mot 2100, og oppvarmingen blir størst i Nord-Norge, ifølge rapporten «Klima i Norge».

Nedbøren øker med i gjennomsnitt 11 prosent på landsbasis fram mot slutten av århundret dersom utslippene fortsetter å øke, ifølge Meteorologisk institutt. Instituttet oppsummerer konsekvensene som flere oversvømmelser, mer tørke og mindre snø – styrtregn blir kraftigere og kommer oftere, og mer av nedbøren faller som regn i stedet for snø.

Nullgradersdagene: svaret er delt

Her er poenget som gjør at overskrifter om «mer sludd overalt» blir feil: hvor mange dager som svinger rundt frysepunktet, endrer seg ulikt fra sted til sted – og noen steder går utviklingen faktisk motsatt vei.

I lavereliggende strøk går den mot færre slike dager. NVEs beregninger viser at Oslo og Bergen mot 2100 kan få rundt 30–40 færre dager i året der temperaturen krysser null grader, rett og slett fordi vinteren blir mild nok til at temperaturen oftere ligger trygt over frysepunktet. Det samme mønsteret er observert historisk: Meteorologisk institutt har sammenlignet normalperiodene 1961–1990 og 1991–2020 og funnet at områder som tidligere fikk flere slike temperaturoverganger, nå får færre, fordi de er blitt for milde til å krysse frysepunktet like ofte som før. Store deler av Vestlandet og Sørlandet har i samme periode sluttet å ha noen klimatologisk vinter i det hele tatt, ifølge Meteorologisk institutts målinger.

Andre steder går det motsatt vei, fordi de i dag er stabilt kalde og først nå varmes opp nok til å begynne å passere null grader oftere. NVEs modell, som er basert på over 300 000 beregningspunkter fram mot 2100, anslår at Finnmarksvidda kan få 40–50 flere slike dager i året, fra november til april, og at høyereliggende strøk ellers i landet også får flere, fra desember til mars. Meteorologisk institutt peker på Nordland, Troms og Finnmark som fylkene med de største endringene, med en ventet vintertemperaturøkning på 4–5 grader. På Finnmarksvidda kan flere slike smelte- og fryseperioder også gjøre det vanskeligere for reinen å nå maten under snøen, ifølge NVE.

Med andre ord: bor du i Oslo eller Bergen, blir sludd og glatte veier statistisk sett et mindre problem over tid. Bor du i høyfjellet eller på Finnmarksvidda, blir det mer av det. Røros er unntaket som bekrefter regelen: Meteorologisk institutt trekker fram stedet som et av dem som har endret seg minst i landet – vintersesongen der er bare blitt to dager kortere fra 1961–1990 til 1991–2020, fordi det fortsatt er kaldt nok til sjelden å nærme seg frysepunktet.

Hvorfor null grader er verre enn kulde

Stabil kulde gir tørr snø, forutsigbart føre og godt veigrep. Det er svingningen rundt frysepunktet som er farlig: dager der temperaturen veksler mellom pluss og minus fører til is på bakken, glatte veier og hålkeføre, ifølge Meteorologisk institutt. Snø som smelter om dagen og fryser om natten gir speilis, og nedbør som veksler mellom regn og snø legger et vannlag oppå isen – kombinasjonen er den glatteste tilstanden en vei kan ha. Det er derfor antall dager som krysser null grader sier mer om vinterens kjøreforhold enn gjennomsnittstemperaturen gjør.

Hva som faktisk hjelper

Vær forberedt på mer bruk av brodder og strøing i områder som til nå har hatt stabilt kalde vintre og lite is: Meteorologisk institutt venter at glattere veier og sørpeføre blir vanligere nettopp der. NVE peker på at det samtidig kan bety økt behov for vedlikehold av veidekket i disse områdene.

Sjekk føremeldingen, ikke bare temperaturen. Yr viser nedbørstype og temperatur time for time. Ser du et varsel som veksler mellom regn og snø rundt null grader, er det den natta veien blir verst.

Hold god avstand når veien kan være islagt. Bremselengden øker kraftig på is sammenlignet med tørr asfalt, og det er avstanden til bilen foran som avgjør om du rekker å stoppe i tide – uansett hvilke dekk du har.

Kort oppsummert

Norsk vinter blir mildere og våtere, men ikke likt over hele landet: i lavlandet på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet blir dager rundt frysepunktet sjeldnere, mens høyfjellet, Finnmarksvidda og de nordligste fylkene får flere, ifølge analysene til NVE og Meteorologisk institutt. Skal du planlegge for glatte veier, er det din egen landsdel som avgjør – ikke en landsdekkende overskrift. Hovedtallene i denne artikkelen er hentet fra rapporten «Klima i Norge», oppdatert i 2025 av Norsk klimaservicesenter; hele kunnskapsgrunnlaget ligger hos Miljødirektoratet.