Mer sludd og glatte veier? Dette sier klimaforskningen

Hvordan blir vinteren 2026–2027 i Norge?

Ingen kan varsle en hel vinter i detalj: Meteorologisk institutt forklarer at detaljerte værvarsler for et bestemt sted går opptil 21 dager fram, og at usikkerheten øker jo lenger ut i perioden varselet gjelder.

Det nærmeste svaret på hvordan vinteren blir, er sesongvarselet, som ifølge instituttet gir sannsynligheter for en hel tremånedersperiode og ikke vær for enkeltdager. I sesongvarselet utstedt 14. oktober 2026 for november, desember og januar er sannsynligheten for en mild sesong høyere enn normalt i hele landet, og høyest i nord. Samme varsel gir Østlandet og Agder det tydeligste nedbørsignalet, med forhøyet sannsynlighet for mer nedbør enn normalt, mens nedbørkategoriene i nord og vest er nesten like sannsynlige.

Neste sesongvarsel kommer 18. november 2026. Fordi hvert varsel gjelder den kommende tremånedersperioden, slik instituttet forklarer sesongvarslingen, er det novembervarselet som blir det første til å dekke desember, januar og februar under ett.

Les varselet som en vurdering av odds, ikke som et løfte: også en sesong som blir mild i snitt, kan ha kalde perioder, slik Meteorologisk institutt understreker i forklaringen av hvordan varslene skal tolkes.

Sesongvarselet for november, desember og januar

I den utfyllende kommentaren skriver meteorologen at prognosene viser litt økt sannsynlighet for mer lavtrykksdominert vær enn vanlig i et belte fra Storbritannia og østover mot Sør-Norge og nordlige deler av kontinentet. Kommentaren peker også på at sannsynligheten for mildt vær i sør er lavere enn den pleier å være, noe som kan bety hyppigere kalde perioder enn normalt der, særlig mot slutten av tremånedersperioden. For Svalbard viser prognosene økt sannsynlighet for mer nedbør enn normalt (Meteorologisk institutt).

Normalen i varselet er gjennomsnittet for perioden 1993–2016, og figurene er laget med data fra Copernicus Climate Change Service, opplyser Meteorologisk institutt. Varselet er delt i tre landsdeler, og sannsynlighetene for de mest sannsynlige kategoriene fordeler seg slik:

• Østlandet og Agder: 55 % sannsynlighet for mildere enn normalt og 40 % for våtere enn normalt (sesongvarselet).
• Vestlandet og Trøndelag: 55 % for mildere enn normalt, mens våtere enn normalt og nær normal nedbør begge ligger på 35 % (sesongvarselet).
• Nordland, Troms og Finnmark: 60 % for mildere enn normalt, og 35 % både for våtere og for tørrere enn normalt (sesongvarselet).

Når kommer snøen, og blir det hvit jul?

På spørsmålet om når snøen kommer, svarer Meteorologisk institutt at senhøsten og vinteren ser ut til å få mer lavtrykksdominert vær fra sørvest, som ofte bringer våte og milde luftmasser. Instituttet utelukker ikke kalde perioder med snø, men skriver at mye tyder på at sesongen som helhet kan bli mildere enn normalt (spørsmål og svar). Ifølge samme side øker El Niño sannsynligheten for en mild forvinter og en kald midt- og senvinter.

Senere i vinter kan polarvirvelen endre bildet: prognosene viser en svekkelse av den fra slutten av desember og gjennom januar, og sjansen for at den svekkes så mye at den snur til østlig retning, er størst i januar, februar og starten av mars, skriver Meteorologisk institutt. En svekket eller østlig polarvirvel øker sjansen for stratosfærisk oppvarming, som kan gi lengre, stabile kuldeperioder med tørt vær, og instituttet regner derfor lengre kuldeperioder sent i sesongen som mulig (Meteorologisk institutt).

Sjansen for snø på julaften har blitt lavere i store deler av landet, mest på Sør- og Østlandet, og gjennomsnittstemperaturen i Norge økte med 1,7 grader mellom normalperiodene 1961–1990 og 1991–2020, ifølge instituttet.

Vil du følge snøen der du bor, viser seNorge, som NVE driver sammen med Meteorologisk institutt og Statens vegvesen, kart over snø, vann og vær fra 1957 til i dag og ni dager fram. For de nærmeste dagene er stedsvarselet på Yr, et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt, det riktige verktøyet.

Slik leser du et sesongvarsel

Et sesongvarsel deler utfallene i tre kategorier, under, omkring og over normalen, og uten noe varsel ville hver kategori hatt 33,3 % sannsynlighet, forklarer Meteorologisk institutt. Instituttets eget eksempel er et varsel med 55 % sannsynlighet for våtere enn normalt, 30 % for normal nedbør og 15 % for tørrere, og det betyr flere innslag av lavtrykk enn vanlig, ikke regn hver dag (Meteorologisk institutt). I samme eksempel er det fortsatt 45 % sannsynlighet for nedbør omkring eller under normalen (Meteorologisk institutt).

Et sannsynlighetsvarsel kan derfor sjelden bli direkte feil eller rett: 10 % sannsynlighet for lave temperaturer betyr at det skal bli kaldt i 10 av 100 tilfeller, skriver instituttet om kvaliteten i prognosene. ECMWF har sammenlignet sesongvarslene med observasjoner fra 1981 til 2016, og varme scenarier med høy sannsynlighet inntreffer sjeldnere enn varslet, med størst avvik i prognosene for desember og januar (Meteorologisk institutt). Det er verdt å ha i bakhodet når varselet for forvinteren peker mot mildt.

Temperaturvarslene treffer som regel bedre enn nedbørvarslene, opplyser instituttets spørsmål og svar. Varslene gjelder dessuten store områder, og på denne tidsskalaen finnes det for eksempel ikke grunnlag for egne varsler for Østerdalen og Telemark (Meteorologisk institutt).

Meteorologisk institutt nevner landbruk, kraftprodusenter, reiseliv og beredskap som sektorer som kan ha nytte av sesongvarsler. For en husholdning kan det være så enkelt som å bestille litt mer ved om høsten hvis en kald vinter er mer sannsynlig enn normalt, foreslår instituttet.

Hva ECMWF og Copernicus sier om vinteren i Europa

Sesongvarselet fra Meteorologisk institutt bygger på modellen til det europeiske værvarslingssenteret ECMWF, som regner seg fram til 51 alternative værscenarioer for de neste 3 månedene (Meteorologisk institutt). ECMWF selv oppgir at sesongvarslene strekker seg opptil sju måneder fram og kjøres hver måned med et ensemble på 51 medlemmer og en oppløsning på rundt 36 km (ECMWF).

Andre varslingssentre lager også sesongvarsler, og på norske breddegrader kan de av og til avvike ganske mye fra ECMWF, slik at usikkerheten kan være større enn ECMWF-varselet alene gir inntrykk av, skriver Meteorologisk institutt.

Copernicus Climate Change Service (C3S), som drives av ECMWF som en del av Copernicus-programmet, kombinerer flere varslingssystemer i ett felles varsel (Copernicus). I oppsummeringen fra 10. oktober 2026 skriver Copernicus at et tidlig blikk på den europeiske vinteren tyder på et skifte i sirkulasjonen: normalt eller lavere lufttrykk enn vanlig over det meste av kontinentet sent på høsten og tidlig i vinteren, og deretter sannsynlig høyere trykk enn normalt i polare strøk som etter hvert påvirker de nordligste delene av kontinentet.

Temperatur og nedbør over normalen er mest sannsynlig i store deler av Europa, men signalene er svakest over Den skandinaviske halvøy, ifølge Copernicus. Copernicus og Meteorologisk institutt peker dermed i samme retning for forvinteren, men det europeiske samlevarselet er nettopp minst tydelig for Skandinavia.

El Niño er sterk, men koblingen til norsk vintervær er svak

Det amerikanske Climate Prediction Center skrev i sin ENSO-vurdering 8. oktober 2026 at El Niño fortsetter å styrke seg, og at en sterk til svært sterk El Niño er sannsynlig gjennom januar–mars 2027, med over 83 % sannsynlighet. Havtemperaturen i Niño-3.4-området lå da 2,1 grader over normalen, og for november–januar anslår senteret 70 % sjanse for at hendelsen blir den kraftigste siden 1950, definert som 2,5 grader eller mer (Climate Prediction Center). Systemene i Copernicus er enige om at El Niño trolig topper seg ved årsskiftet og deretter svekkes ganske raskt, men fortsatt ligger over El Niño-terskelen ved slutten av varselperioden.

I kommentaren til sesongvarselet skriver Meteorologisk institutt at den kraftige El Niño-en vil vare gjennom vinteren, og at værmønsteret i prognosene stemmer med flere tidligere El Niño-år. Samtidig understreker instituttet at fenomenet har liten effekt på været i Norge, og at andre faktorer kan påvirke været her mer enn temperaturen i Stillehavet (utfyllende kommentar).

El Niño og La Niña kommer typisk med 3–7 års mellomrom og varer i snitt 9–12 måneder, og i Norge merkes de lite, selv om de kan bidra til å øke sannsynligheten litt for en kald og tørr eller en mild og våt vinter, opplyser instituttets gjennomgang av klimadrivere. Det mest merkbare i Norge er kanskje at antallet rester av tropiske sykloner som når hit, kan variere med fasen (Meteorologisk institutt). Mekanismene bak fenomenet er forklart i artikkelen om El Niño og norsk vær.

Kalde vintre kommer fortsatt: vinteren 2025–2026

Et varmere klima betyr ikke at hver vinter blir mild: vinteren 2025/2026 endte med en landstemperatur 1,5 °C under normalen og ble den 54. kaldeste i en måleserie som går tilbake til 1901, viser Meteorologisk institutts klimaoversikt. Deler av Finnmarksvidda hadde en ekstremt kald vinter, og den laveste temperaturen var −41,5 °C i Karasjok 11. januar (MET info).

Svingningene innad i vinteren var store: desember lå 3,0 grader over normalen, mens januar og februar lå 4,4 og 3,1 grader under, og på landsbasis falt det 20 % mindre nedbør enn normalt (Meteorologisk institutt). Til sammenligning er 1965/1966 den kaldeste vinteren i serien, 6,9 grader under normalen, mens 2019/2020 er den varmeste, 2,5 grader over (MET info).

Miljødirektoratet skriver at naturlige variasjoner i klimaet vil dominere over de menneskeskapte endringene de neste 10–20 årene, og anbefaler derfor oppdaterte data for dagens klima når tiltak har kort levetid. Klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet ved Meteorologisk institutt sier at det fortsatt vil komme kalde vintre, men at den stabile, kalde vinteren blir sjeldnere (Meteorologisk institutt).

Sesongvarselet er heller ikke ufeilbarlig: varselet for juli, august og september 2026 ga forhøyet sannsynlighet for varmere enn normalt i hele landet, men Vestlandet og Trøndelag ble kjøligere enn normalt, som var utfallet med lavest sannsynlighet, ifølge instituttets egen etterkontroll.

Hovedbildet mot 2100: mildere, våtere og kortere snøsesong

Kunnskapsgrunnlaget er rapporten «Klima i Norge» fra Norsk klimaservicesenter, lansert i oktober 2025 på oppdrag fra Miljødirektoratet, og den første rapporten i serien kom i 2010 og en oppdatering i 2015 (Meteorologisk institutt). Over 70 forskere fra elleve institusjoner har bidratt, opplyser rapporten.

Hvis klimagassutslippene fortsetter å øke, kan temperaturen stige med 3,4 °C fram mot 2100, mest i nord, ifølge Miljødirektoratets pressemelding. Nedbøren øker i gjennomsnitt med 11 prosent på landsbasis mot slutten av århundret i samme scenario (Meteorologisk institutt). Allerede nå har gjennomsnittstemperaturen økt med om lag 1,4 grader fra 1901 til 2024, og nedbøren med om lag 21 prosent (Miljødirektoratet).

Vintertemperaturen i de nordligste fylkene ventes å øke med 4–5 grader, og i Tromsø kan perioden med skiføre krympe fra rundt 4,5 måneder i dag til omtrent én måned (Meteorologisk institutt). Skisesongen har allerede blitt opptil 4–7 uker kortere flere steder fra 1901–1930 til 1991–2020, men over cirka 850–1000 meter har snømengdene økt fordi disse områdene fortsatt er kalde samtidig som nedbøren har økt (Klima i Norge).

Klimaprofilene for fylker og kommuner viser det høye utslippsscenarioet SSP3-7.0, ut fra føre-var-prinsippet i norsk klimatilpasningspolitikk, opplyser Norsk klimaservicesenter. Profilene er ment som kunnskapsgrunnlag for planlegging, risikoutredninger og dimensjonering (Norsk klimaservicesenter), og de sammenligner perioden 1991–2020 med 2071–2100, opplyser Miljødirektoratet.

Nullgradersdagene: færre ved kysten, flere i fjellet og i nord

En nullgradspassering er et døgn der minimumstemperaturen er under null og maksimumstemperaturen over null, og Klima i Norge omtaler dette som en viktig klimaindeks for vedlikehold og føreforhold på vei. Rapporten beregner ved høye utslipp en fortsatt nedgang langs store deler av kysten og i lavlandet, med inntil 50 færre slike dager i året, mens deler av Finnmark får flere (Klima i Norge). Om vinteren beregnes en økning over store deler av landet, størst i Finnmark med opptil 25 flere nullgradsdøgn i de tre vintermånedene (Klima i Norge).

En studie fra NVE og Meteorologisk institutt, basert på ti klimaframskrivninger og høye utslipp, fant at Finnmarksvidda kan få omtrent 40–50 flere slike dager fra november til april, mens Oslo og Bergen kan få omtrent 30–40 færre i året (NVE). For Oslo beskriver forskerne at frysing og tining vil samles i en kortere del av året, mens Bergen får betydelig færre nullgradspasseringer også om vinteren (NVE).

Målinger viser at antallet nullgradsdøgn fra 1961–1990 til 1991–2020 først og fremst har økt i vintermånedene, mens det har gått ned de fleste steder om våren og høsten, skriver Meteorologisk institutt. Når vintrene blir mildere, flytter hålke og sørpe seg innover i landet: steder som har hatt flere slike dager, får etter hvert færre fordi det blir for mildt, mens steder med stabilt kalde vintre får mer hålke (Meteorologisk institutt).

Meteorologisk institutt har også telt vinterdager, definert ut fra døgnnormaler under null grader, og fant at Oslo og Tromsø har mistet 22 dager fra 1961–1990 til 1991–2020, Bodø 48 dager og Røros bare to (Meteorologisk institutt). Kristiansand gikk fra 83 vinterdager til ingen, mens Bergen og Stavanger ikke hadde klimatologisk vinter i noen av periodene (Meteorologisk institutt).

Sludd, hagl og underkjølt regn i et varmere klima

Sludd er nedbør av smeltende snø, eller regn og snø samtidig, og oppstår som regel når lufttemperaturen ved bakken er rett over frysepunktet, ifølge Store norske leksikon. Klima i Norge konkluderer med at mer av nedbøren vil komme som regn og mindre som snø, og at sludd blir sjeldnere i lavlandet, men vanligere i fjellet.

I beregningene satte forskerne grensen mellom snø og sludd til −1 °C og grensen mellom sludd og regn til +1 °C, og de påpeker at metoden overvurderer andelen regn, mens trendene trolig er mindre påvirket av feilen (Klima i Norge). Kraftig nedbør øker også: nedbørmengden som vanligvis overskrides én dag i året, øker med 10 til 30 % mot slutten av århundret (Klima i Norge).

Hagl er nedbør av is, og sprøhagl, hvite korn på 2–5 mm som lett går i stykker, faller gjerne ved temperaturer nær null og er typisk for vinterlige kaldluftfremstøt over temperert hav (Store norske leksikon). Underkjølt regn er regndråper med temperatur under null som fryser til is når de treffer bakken, og kan gi svært glatte veier (Store norske leksikon). Den typiske situasjonen er et mildt luftlag et stykke over bakken og et kaldt lag nærmest bakken som kjøler ned dråpene (Store norske leksikon).

Hvordan de ulike nedbørtypene dannes, står mer utførlig i artikkelen om hagl, sludd og snø.

Hvorfor null grader er verre for veiene enn kulde

Dager der temperaturen veksler mellom minus og pluss gir is på bakken, glatte veier og hålkeføre, skriver Meteorologisk institutt. Glatt føre kan oppstå på flere måter, for eksempel ved rim på bakken, ved at smeltet snø fryser igjen om natta eller ved underkjølt regn, opplyser NVE.

I lavlandet er sammenhengen mindre entydig: forskerne bak NVE-studien beregner færre nullgradspasseringer vår og høst, men flere dager med glatte veier om vinteren, og fuktigere luft kan øke sannsynligheten for rim på veien (NVE). Studien så ikke på veitemperatur og fuktighet i selve veibanen, og forskeren bak den påpeker at det ikke blir glatt på en vei som er tørr (NVE).

Når det regner på veier med mye snø på og langs vegbanen, har vannet ingen steder å renne, slik at det blir liggende som overvann, og noe av regnet kan fryse direkte på bakken, advarte Statens vegvesen før et regnvær i januar 2024. Også stabil kulde kan gi problemer: når det blir kaldere enn minus ti grader, virker saltet dårligere, og en vei som ser bar ut, kan i virkeligheten være glattpolert, ifølge Statens vegvesen.

Derfor sier antallet døgn rundt frysepunktet mer om vinterføret der du bor enn gjennomsnittstemperaturen alene, og det er grunnen til at en mild vinter i snitt ikke nødvendigvis gir bedre kjøreforhold.

Slik forbereder du deg på glatte veier i vinter

Statens vegvesen har en tjeneste som varsler risiko for glatt vei 22 timer fram i tid. Prognosen ligger under tjenesten «Føreforhold» på vegvesen.no/trafikk, og Vegvesenet råder til å beregne ekstra tid hvis det er høy risiko for glatt vei store deler av turen (Statens vegvesen).

Etter bruksforskriften § 1-4 skal kjøretøyet ha tilstrekkelig veigrep for føret, om nødvendig med vinterdekk med eller uten pigger, eller kjetting. Piggdekk er forbudt fra og med første mandag etter 2. påskedag til og med 31. oktober, men i Nordland, Troms og Finnmark gjelder forbudet fra og med 1. mai til og med 15. oktober, med mindre føreforholdene gjør dem nødvendige (bruksforskriften § 1-4). I vinterperioden, fra 1. november i det meste av landet og fra 16. oktober i de tre nordligste fylkene, skal dekkene på kjøretøy med tillatt totalvekt opptil 3 500 kg ha minst 3 mm mønsterdybde (bruksforskriften § 1-4). Gebyrer og reglene for tunge kjøretøy står i guiden om vinterdekk og piggdekk.

NAF anbefaler å teste veigrepet med en bremsetest der det ikke er biler bak, holde ekstra god avstand og kjøre mykt uten brå bremsing, gassing og rattutslag. Ved underkjølt regn råder NAF til å kjøre vesentlig saktere enn du tror er nødvendig, og til å vurdere å la bilen stå når vær og føre er som dårligst (NAF).

Statens vegvesen brøyter, strør og salter riksveiene, men ber trafikantene kjøre etter forholdene og sjekke værvarsel, trafikkmeldinger og webkameraer før turen. Meteorologisk institutt venter at brodder på skoene blir vanligere i områder som til nå ikke har hatt så mye hålke.

Her følger du med på vinteren fram mot våren

Meteorologisk institutt oppdaterer sesongvarselet omkring den 15. hver måned (Meteorologisk institutt). Copernicus publiserer nye grafiske sesongvarsler den 10. hver måned, og de dekker seks måneder fram (Copernicus). Neste ENSO-vurdering fra Climate Prediction Center er satt opp til 12. november 2026.

Klimaservicesenteret har fylkesvise klimaprofiler, og kommunevise profiler finnes i testversjon fram til de ferdige lanseres i desember 2026 (Norsk klimaservicesenter). Observasjoner og værstatistikk fra målestasjonene ligger i Seklima, og Norsk klimaservicesenter anbefaler kvalitetskontrollerte data fra de siste 30 årene når dagens klima skal vurderes, opplyser Miljødirektoratet.

Når ekstremvær truer, ligger farevarslene fra Meteorologisk institutt på Yr, sammen med stedsvarselet time for time. Sesongvarselet sier noe om oddsen for en hel landsdel de neste månedene, mens Yr og Vegvesenets føreprognose sier noe om hvordan det blir på veien du skal kjøre i morgen.

Spørsmålet i tittelen har dermed et delt svar: lavereliggende strøk i Sør-Norge får færre nullgradsdøgn i året, mens indre Troms og Finnmark får flere, og om vinteren blir det flere slike døgn i innlandet i hele landet, ifølge Klima i Norge. For vinteren som kommer, er en mild sesong mest sannsynlig, men ingen kan si hvordan den blir uke for uke.