De største breene på Jorden — isbygerne

Isens makt og skjønnhet

Breene dekker omkring 10 prosent av Jordens landmasse og er ikke bare visuelle malerier av hvit og blå skjønnhet — de er vitale cog i Jordens klima-system. Breene reflekterer sollys tilbake til rommet, temperaturer er lave nok til å påvirke jetstrømmer, og når de smelter, frigjør de enorme mengder ferskvann som påvirker havsaltholdigheten. Mange mennesker avhenger direkte av breene — over 2 milliarder får sitt drikkevann fra brekuleringer.

Fra små alpine-breer i Norge til de massive iskappene på Grønland og Antarktis, er isen under konstant bevegelse. En gletsjer flyter sakte nedover fjellsidene, og når den når havet, kalver store isfjeller av. Denne dynamikken har dannet noen av Jordens mest dramatiske landskap.

Grønlands iskappe — verdens nummer to

Grønlands iskappe er nest størst på Jorden, etter Antarktis. Den dekker 1,7 millioner kvadratkilometer og inneholder 2,8 millioner kubikkkilometer is — nok til å heve verdenshavene med 7,2 meter hvis den smelter helt. Snøen akkumuleres på toppen på en høyde av opptil 3300 meter. Når snø fra år til år pakkes sammen og blir komprimert, blir den til blåis. Over tusenvis av år blir dette til helt fast is som kan være over 3 kilometer tykk.

Grønlands is er beryktet for sine moulins — vertikale tunneler av smeltevann som avvikler langt ned i isen. Disse skaper et hydrologisk plumbing-system som påvirker hvordan isen glir mot bedroc. I sommer kan moulins ekspandere raskt, noe som kan føre til plutselige bevegelser av hele isstrømmer.

Antarktis — isens konge

Antarktis iskappe dekker rundt 14 millioner kvadratkilometer og inneholder 26,5 millioner kubikkkilometer is. Hvis denne isen smelter, vil verdenshavene stige med 58 meter. Temperaturen på toppen kan falle til -60°C på vinterstid — så kaldt at atmosfæren blir ekstrem tørr. Vinden her er ekstrem, med gjennomsnittlig vindkraft på 45 km/t og maksimale gusts over 300 km/t. Det er et av de mest fientlige stedene på Jorden.

For vitenskapsmenn er Antarktis som et naturlig laboratorium for å forstå hvordan is fungerer på ekstrem skala. Det var helt isolert fra resten av verden fram til nylig og har utviklet sitt eget biologiske og geologiske system.

Tall og trender

Verden har omkring 198 000 gletsjerer, men kun omkring 500 av dem er større enn 50 kvadratkilometer. Grønlands iskappe inneholder omkring 7,24 millioner kubikkilometer is, og Antarktis inneholder omkring 26,5 millioner kubikkilometer. Hvis både Grønland og Antarktis smelter helt, vil verdenshavene stige med omkring 65-67 meter. I dag smelter breene raskere enn noen gang — Grønland mister årlig omkring 250 milliarder tonn is. Temperaturen på Grønland har økt to ganger raskere enn verdens gjennomsnitt.

Smeltingen — hvordan og hvorfor?

Breene har alltid smeltet, men farten på smeltingen har akselerert dramatisk. Hovedårsaken er global oppvarming drevet av CO2-utslipp. Når temperaturen stiger selv bare med en eller to grader Celsius, resulterer det i massiv smelting. Mørk is og skitt på overflaten absorberer mer sollys — albedo-effekten. Når smelting begynner, oppstår mørkere områder som blir mørkere, noe som accelererer smeltingen ytterligere.

Smeltingen påvirker havet på flere måter. Ferskvann fra breene påvirker havens overflatetemperatur og salinitet. Dette kan endre havstrømmer, påvirke fiskepopulasjoner og menneskenes tilgang til mat. For områder som Skandinavia og USA-østkyst kan smeltingen også påvirke tyngdekraftfelt, noe som påvirker hvor og hvor høyt havet stiger.

Breene og menneskeheten

Over 2 milliarder mennesker avhenger av smeltevann fra breene for sitt drikkevann og irrigasjon. I Asia, som Himalaya-breene som mater Ganges og Yangtze-elvene, risikerer hundrevis av millioner mennesker å bli påvirket av breesmeltingen. Når breene krymper, smelter det mindre vann i sommeren, noe som kan føre til vannmangel for landbruk. I Bolivia har smeltingen allerede gjort at flere små byer har mistet sitt drikkevannkilde. De høytfjelske samfunnene er særlig sårbare fordi de ikke har alternativer.

Fra en glaciolog

"Når jeg ser på breene i dag versus ti år siden, er forandringen sjokkerende. Vi snakker ikke lenger om at breene smelter — vi snakker om hvor fort de forsvinner."