Bruktmarkedet for møbler i Norge: Tallene bak vintage-trenden

Sofa blir kunstnerisk uttrykk

Interessen for møbler med historie har økt de siste årene. Mange ønsker seg møbler som ikke blir kastet når stilen endrer seg, og som forteller noe om hvor de kommer fra. Ifølge Bruktundersøkelsen 2026, utført av Opinion for FINN torget, kjøpte 69 prosent av nordmenn brukte varer i løpet av det siste året, og møbler er den nest mest populære kategorien, bare slått av klær og mote.

En brukt stol fra 1960-tallet oppfattes i dag ofte som et kunstobjekt snarere enn noe utdatert. Holdningsendringen går hånd i hånd med at flere kjøper brukt av økonomiske og miljømessige grunner, ikke bare av interesse for design.

Fra nisje til norm

For få år siden var vintage møbler i stor grad forbeholdt samlere og entusiaster. I dag er det en bredere bevegelse: sosiale medier gjør det enklere å finne, vise og dele funn av brukte møbler, og markedsplasser som FINN torget gjør det enklere både å kjøpe og selge brukt. Ifølge Bruktundersøkelsen 2026 står FINN torget for 40 prosent av alt bruktkjøp blant nordmenn, og det er kvinner og yngre forbrukere som driver den videre veksten. De skandinaviske designklassikerne fra midten av 1900-tallet er en sentral del av denne bevegelsen — se vintagemøbler: de skandinaviske klassikerne bak trenden for mer om dem.

Tall og trender

Møbler er en av de mest omsatte kategoriene i det norske bruktmarkedet: i 2025 kjøpte 3,2 millioner nordmenn brukte varer og 2,5 millioner solgte brukt, ifølge Bruktundersøkelsen 2026. Bruktkjøp har også en dokumentert miljøeffekt — Schibsteds Second Hand Effect-rapport viser at 54 prosent av brukte varer kjøpt på norske markedsplasser erstatter et nytt kjøp av samme vare, slik at etterspørselen etter nyproduksjon reduseres direkte. Samtidig er forbruket av nye møbler fortsatt høyt: nordmenn bruker over 20 milliarder kroner årlig på møbler og interiør, og hver nordmann forbruker i snitt 64,9 kilo møbler i året, viste en analyse fra Framtiden i våre hender i 2021.

Kommunene satser på ombruk av møbler

Det er ikke bare private hjem som kaster møbler. Framtiden i våre hender viste i 2021 til beregninger fra gjenbruksselskapet GoGood om at én av fire kontormøbler som kastes i Norge, er i brukbar stand, og at det kastes brukbare kontormøbler for minst 500 millioner kroner i året. Offentlige virksomheter alene kaster ifølge samme analyse over 7 000 tonn brukbare kontormøbler årlig, til en verdi av minst 100 millioner kroner. Flere kommuner arbeider nå systematisk med å endre dette. Med støtte fra Miljødirektoratets Klimasats-ordning kartla Notodden kommune i Telemark møbler og inventar i skolebyggene sine mellom mars 2024 og oktober 2025, med et tilskudd på 250 000 kroner, for å legge grunnlag for mer ombruk internt i kommunen i stedet for nyinnkjøp.

Upcycling som DIY-bevegelse

Ikke alle brukte møbler finner sin nye eier i original stand. Mange velger å pusse opp eller bygge om gamle møbler selv, og en del av råstoffet kommer fra bruktbutikker. Fretex alene solgte 3 millioner varer i 2025 gjennom sine 39 butikker og nettbutikken, og tar fortsatt imot møbler ved en del av sine lokasjoner.

Denne handelen bidrar til at møbler som ellers kunne endt som avfall, i stedet får et nytt liv — enten i uendret stand, restaurert eller bygget om til noe nytt.

Bruktmarkedet vokser videre

Tallene tyder på at brukte og vintage møbler har fått en fast plass i det norske markedet, ikke bare som et nisjefenomen. Ifølge Bruktundersøkelsen 2026 er det kvinner og yngre forbrukere som driver den videre veksten, og over 60 prosent av de spurte planlegger å rydde og selge egne eiendeler i løpet av et halvår — noe som holder tilførselen av brukte møbler oppe.

Samtidig peker både Miljødirektoratets ombruksprosjekter og aktører som Fretex på at det fortsatt kastes mer brukbart møbelinventar enn nødvendig, særlig i offentlig sektor. Økt ombruk av møbler er derfor både en trend forbrukere driver selv, og et uttalt mål for myndighetene.