Williams vs Zimmer: Filmmusikkens to kolosser

Historiens største filmmusikk-duel

John Williams og Hans Zimmer regnes blant de mest innflytelsesrike filmkomponistene i moderne tid.

Williams er en amerikansk komponist og dirigent født i 1932, ifølge Wikipedia, mens Zimmer er en tysk filmkomponist og musikkprodusent født i 1957, ifølge Store norske leksikon.

Williams har mottatt Academy Awards for filmer som Jaws, Star Wars og E.T. the Extra-Terrestrial, ifølge Wikipedia.

Zimmer har skrevet musikk til over hundre filmer og er å regne som en av de mest innflytelsesrike filmkomponistene i Hollywood gjennom de siste 30 årene, ifølge Store norske leksikon.

Deres ulike tilnærminger – symfonisk og temabasert versus elektronisk og hybrid – representerer to distinkte retninger innen moderne filmmusikk.

Williams og den klassiske orkestral-tradisjonen

John Williams ble født i 1932 og har hatt en lang karriere som filmkomponist og dirigent. Ifølge Wikipedia begynte han som studiopianist og sessionmusiker, og samarbeidet med Steven Spielberg startet med The Sugarland Express i 1974.

Spielbergs Jaws fra 1975 ble et kulturelt fenomen med et lett gjenkjennelig lydspor signert Williams, ifølge Store norske leksikon.

Senere har Williams komponert musikk til flere av Spielbergs mest kjente filmer, inkludert Nærkontakt av tredje grad fra 1977 og E.T. fra 1982, ifølge Store norske leksikon.

Perioden fra begynnelsen av 1930-tallet fram til 1950 betegnes som Hollywoods gullalder, da symfoniorkesteret og senromantisk tonespråk ble rendyrket i filmmusikken, ifølge Store norske leksikon.

Williams viderefører denne arven med verk som er blant de mest kjente symfoniske filmmusikkene.

Hans Zimmer og det hybride lyduniverset

Hans Zimmer ble født i 1957 i Frankfurt am Main, ifølge Store norske leksikon.

I tenårene flyttet han til London, hvor han startet som musiker og komponist av reklamevignetter, og spilte keyboard og synthesizer for pop- og nyveiv-grupper som The Buggles og Krisma.

På 1980-tallet ble Zimmer introdusert for filmmusikken gjennom et partnerskap med Stanley Myers, og sammen etablerte de det London-baserte musikkstudioet Lillie Yard Studios, ifølge Store norske leksikon.

Zimmer regnes som en av de første filmkomponistene som kombinerte synthesizere og elektroniske instrumenter med tradisjonelle orkesterarrangementer i en stil ofte betegnet som power anthem, ifølge Store norske leksikon.

Denne kombinasjonen har hatt svært stor innflytelse på musikken til film, TV, reklame og dataspill.

Ved tallene

the Extra-Terrestrial, ifølge Wikipedia. Zimmer har skrevet musikk til over hundre filmer, ifølge Store norske leksikon. For musikken til Løvenes konge vant han Oscar, Golden Globe og to Grammy-priser, ifølge Store norske leksikon.

Williams' mest ikoniske filmmusikker

Star Wars fra 1977 startet en av de mest sentrale populærkulturelle fenomenene siden den tid, ifølge Store norske leksikon.

E.T. the Extra-Terrestrial fra 1982 ble en av filmhistoriens største kinosuksesser, ifølge Store norske leksikon.

For Raiders of the Lost Ark stod Williams bak filmmusikken, ifølge Store norske leksikon.

The Imperial March er et av de best kjente symfoniske filmmusikkene og brukes som leitmotiv gjennom Star Wars-franchisen, ifølge Wikipedia.

Zimmers mest ikoniske filmmusikker

Hans Zimmers gjennombrudd kom med musikken til Rain Man fra 1988, som ble belønnet med Oscar for beste film og en Oscar-nominasjon for beste originale filmmusikk, ifølge Store norske leksikon.

Året etter skrev han musikken til På tur med Miss Daisy, og i 1994 befestet han sin posisjon med Løvenes konge, ifølge Store norske leksikon.

For Løvenes konge vant Zimmer Oscar for beste originale filmmusikk, Golden Globe, Tony og to Grammy-priser, ifølge Store norske leksikon.

Blant hans andre kjente verk er Gladiator fra 2000, Inception fra 2010 og Interstellar fra 2014, ifølge Store norske leksikon.

Også The Dark Knight fra 2008 hører til hans mest kjente partiturer, ifølge Store norske leksikon.

To ulike tilnærminger

Williams bygger videre på den symfoniske orkestertradisjonen fra Hollywoods gullalder, mens Zimmer er kjent for å fusjonere elektroniske instrumenter med orkesteret i en stil som ofte kalles power anthem.

Williams' arbeidsmetode: Tradisjon og presisjon

Williams' arbeid er forankret i den klassiske orkestertradisjonen. Ifølge Wikipedia begynte han som studiopianist og sessionmusiker, og arbeidet under filmmusikkveteranen Alfred Newman.

Samarbeidet med Steven Spielberg har vært sentralt. Ifølge Store norske leksikon har Spielberg hatt en bemerkelsesverdig karriere som den kommersielt mest fremgangsrike regissør i filmhistorien, og flere av hans filmer med musikk av Williams har blitt moderne klassikere.

Når han arbeider med en film, utvikler Williams tematiske ideer for karakterer og elementer i fortellingen.

Zimmer sin arbeidsmetode: Eksperiment og tekstur

Zimmer startet som keyboardist og synthesist i pop- og nyveiv-grupper som The Buggles og Krisma, ifølge Store norske leksikon.

Gjennom partnerskapet med Stanley Myers og Lillie Yard Studios eksperimenterte han med å forene tradisjonell orkesterlyd med elektronikk.

Zimmer er grunnlegger av filmmusikkollektivet Remote Control Productions, der han har samarbeidet med yngre komponister som den norske Thomas Bergersen, ifølge Store norske leksikon.

Ved å forene elektroniske og orkestrale elementer har han skapt en signaturlyd som skiller seg fra den klassiske Hollywood-tradisjonen.

Hvordan de har påvirket filmmusikken framover

John Williams har bidratt til å opprettholde den symfoniske orkestertradisjonen i moderne film. Hans partiturer for Star Wars, Jaws og E.T. er blitt en del av den kollektive kulturarven.

Zimmer har på sin side utvidet hva filmmusikk kan være ved å integrere elektronikk med orkesteret. Ifølge Store norske leksikon er han en av de mest innflytelsesrike filmkomponistene i Hollywood gjennom de siste 30 årene, og hans power anthem-stil har satt preg på både film, TV, reklame og dataspill.

Gjennom Remote Control Productions har han også fostret en ny generasjon komponister.

Nøkkelbegreper for å forstå filmmusikk

For å forstå forskjellene mellom Williams og Zimmer bedre, er det nyttig å kjenne til noen grunnleggende begreper innen filmmusikk:

• Underscore: Musikalsk stemningsunderlag som tilføres filmens dialog og handling. Teknikken ble utviklet på begynnelsen av 1930-tallet og kjennetegner den ikke-diegetiske filmmusikken, ifølge Store norske leksikon.
• Diegetisk og ikke-diegetisk musikk: Diegetisk musikk er musikk som karakterene i filmen kan høre, for eksempel fra en radio. Ikke-diegetisk musikk er bare for tilskueren, som typisk underscore, ifølge Store norske leksikon.
• Orkestrering: Valg av instrumenter til å spille en melodi. Williams' orkestrering bygger på symfoniorkesteret, mens Zimmer kombinerer tradisjonelle instrumenter med synthesizere.

Tradisjonen versus modernitet – kampen om filmmusikkens sjel

I filmmusikkdebattens står ofte den klassiske orkestertradisjonen mot den elektroniske hybridstilen. Williams' tilnærming bygger på symfoniorkesteret og senromantisk tonespråk fra Hollywoods gullalder.

Zimmer representerer en nyere retning der synthesizere og elektroniske effekter flettes sammen med orkesteret i det som ofte kalles power anthem, ifølge Store norske leksikon.

Valget mellom de to stilene avhenger av filmens sjanger og formål. I praksis finnes det et spekter mellom disse polene, og mange moderne komponister lar seg inspirere av begge.

Mer tall: Innflytelsen deres

Williams ble hedret med Kennedy Center Honor i 2004, National Medal of the Arts i 2009 og AFI Life Achievement Award i 2016, ifølge Wikipedia. For Løvenes konge vant Zimmer Oscar, Golden Globe og to Grammy-priser, ifølge Store norske leksikon.

Ingen objektiv vinner

Det finnes ingen fasit på hvem som er den beste filmkomponisten. Williams og Zimmer tjener ulike formål: den ene styrker den klassiske orkestertradisjonen, den andre utvider grensene for hva filmmusikk kan inneholde.

Begynn din filmmusikk-reise i dag

Nå som de ulike tilnærmingene til Williams og Zimmer er kjent, kan publikum lytte mer bevisst neste gang de ser en film. Det kan være verdt å legge merke til om musikken bygger på tydelige, symfoniske temaer, eller om den bruker elektroniske teksturer og hybridlyd.

Et godt tips er å høre soundtracks alene, uten visuell stimuli. Album med musikk fra Star Wars, The Lion King og Interstellar finnes på de fleste strømmetjenester, og aktiv lytting kan gi ny innsikt i hvordan partiturene er bygget opp.

Mange byer arrangerer konserter der et fullt orkester fremfører filmmusikk live mens filmscener vises på storskjerm. Dette er en måte å oppleve musikken på som understreker både kompleksiteten og den kunstneriske kvaliteten i moderne filmkomposisjon.