Wingsuit-flyging er en egen fallskjermdisiplin som krever hundrevis av fallskjermhopp før du kan begynne. Her er kravene, historien bak vingedrakten og hva forskning viser om risikoen.
Kort fortalt
- Skaderisiko per hopp (BASE)
- 0,05–0,2 % (studie i International Journal of Environmental Research and Public Health, 2023)
- Dødsrisiko per hopp (BASE)
- 0,02–0,08 % (samme studie)
- Pris på vingedrakt
- Ca. 1 465–2 215 euro hos produsenten Phoenix-Fly (september 2026), i tillegg til fallskjerm og sikkerhetsutstyr
- Krav i Norge
- Fallskjermseksjonen i Norges Luftsportforbund fastsetter egne krav til fallskjermerfaring før vingedraktkurs
- Krav i USA
- 200 fallskjermhopp og B-sertifikat før første vingedraktkurs, ifølge Skydive Chicago sin gjengivelse av USPAs regelverk
Innhold i artikkelen (5)
Menneskets eldste drøm
Å fly som en fugl er et gammelt ønske i menneskets historie. Wingsuit-flyging — også kalt vingedraktflyging — er en egen fallskjermdisiplin der en drakt med vevet stoff mellom armer og bein gir nok løft til å gli horisontalt gjennom luften, før fallskjermen åpnes på vanlig måte.
Den moderne vingedrakten stammer fra franskmannen Patrick de Gayardon, som utviklet en ram-air-vingedrakt og gjorde banebrytende hopp på 1990-tallet, før han omkom under et hopp på Hawaii i 1998, ifølge International Skydiving Museum & Hall of Fame. Året etter, i 1999, kommersialiserte finske Jari Kuosma og kroatiske Robert Pečnik designet gjennom selskapet Birdman, en historie Phoenix-Fly — selskapet Pečnik siden startet selv — forteller på sine egne sider. Kuosmas rolle som grunnlegger og instruktør er også beskrevet på Wikipedia.
Vingedraktflyging deles i to hovedgrener: skydiving-vingedrakt, der hopperen slipper fra fly og lander med fallskjerm på et hoppfelt, og BASE-vingedrakt, der hopperen kaster seg fra faste installasjoner eller klipper. BASE-varianten regnes som langt farligere, fordi det er mindre høyde å rette opp feil på og terrenget ofte ligger tett inntil flygebanen.
Tall og fakta
En studie av BASE-hopping i Lauterbrunnen-dalen i Sveits i perioden 2007–2016 anslo skaderisikoen til mellom 0,05 og 0,2 prosent per hopp, og dødsrisikoen til mellom 0,02 og 0,08 prosent per hopp, ifølge en studie i International Journal of Environmental Research and Public Health (2023). I samme kohort brukte nesten 45 prosent av hopperne vingedrakt, og forfatterne viser til at 62 av 100 registrerte sveitsiske BASE-dødsfall siden 1981 er knyttet til bruk av vingedrakt. En vingedrakt koster fra rundt 1 465 til 2 215 euro hos produsenten Phoenix-Fly (priser hentet september 2026), i tillegg til fallskjerm, sele og annet sikkerhetsutstyr.
Krav til erfaring før vingedraktkurs
Ingen får ta på seg en vingedrakt uten solid fallskjermbakgrunn. I Norge er det Fallskjermseksjonen i Norges Luftsportforbund som fastsetter kravene til hopperfaring og fører egne retningslinjer for vingedraktopplæring.
I USA er myndighetskravet 200 fallskjermhopp og et B-sertifikat før et første vingedraktkurs, ifølge det amerikanske hoppsenteret Skydive Chicago, som viser til det amerikanske fallskjermforbundet USPAs regelverk — en amerikansk regel som ikke uten videre er identisk med den norske.
For en fullstendig gjennomgang av stegene i opplæringen, se den praktiske guiden til å lære vingedraktflyging.
Risiko og sikkerhet
Vingedraktflyging er farlig, og risikoen er ikke jevnt fordelt. Studien fra Lauterbrunnen-dalen fant at de vanligste dødsårsakene ved BASE-ulykker er kollisjon med klippe eller bakke, ifølge studien. Værforhold kan endre seg raskt, og en liten feilvurdering av høyde eller flygevinkel kan være fatal.
Kjerag ved Lysefjorden er et kjent BASE-hoppsted i Norge. En svensk BASE-hopper omkom der i juni 2023, ifølge Bergens Tidende.
Instruktører og forbund jobber for å redusere risikoen gjennom trening, sikkerhetsprosedyrer og krav til erfaring før vingedraktkurs. Det endrer ikke at aktiviteten forblir en av de farligste innen luftsport.
Skydiving-vingedrakt eller BASE-vingedrakt?
De fleste som begynner med vingedrakt, gjør det som skydiving-vingedrakt: hopp fra fly, med fallskjermlanding på et hoppfelt og et organisert miljø rundt kurs og oppfølging. Det er også veien alle fallskjermforbund krever at man går før man eventuelt vurderer BASE-hopping.
BASE-vingedrakt — hopp fra klipper, bygninger, broer eller antenner uten fly involvert — krever egen erfaring utover skydiving-vingedrakt, og har en vesentlig høyere ulykkesrisiko fordi hopphøyden er lavere og marginene for å rette opp feil dermed mindre.
Se den praktiske guiden til å lære vingedraktflyging for en fullstendig gjennomgang av veien fra første fallskjermhopp til selvstendig vingedraktflyging.
Emner
