Wingsuit eller basejump? Sammenlign adrenalinrushet, risiko, opplæring og etterlengtet friblikk. En ærlig guide for hobbyister og entusiaster som drømmer om å fly.

Innhold i artikkelen (6)
  1. To måter å fly som menneske
  2. Tall og trender
  3. Wingsuit og basejump: hva er forskjellen?
  4. Veien til å starte: tid og kostnad
  5. Risikoen – og hvorfor folk gjør det uansett
  6. Så – hvilket velger du?

To måter å fly som menneske

Det finnes få sportser som gir «flow» slik som å falle gjennom luften. Wingsuitflying og basejumping er eksklusive måter for mennesker å oppfylle drømmen om å fly – men de er radikalt ulike disipliner.

Wingsuit-piloten springer fra et fly og glir nærmest horisontalt gjennom skyene, kanskje flyver i 20 minutter. Basejumperen springer fra en klippe og åpner fallskjermen på 600 meters høyde, alt varer kanskje 3 minutter.

Begge er like ødeleggende farlige og like addiktive. Men hvilket valg gjør en profil? Her sammenligner vi de to eventyrene side ved side.

Wingsuitflying og basejumping er blandt verdens farligste og mest intense sporter.
Wingsuitflying og basejumping er blandt verdens farligste og mest intense sporter.

Tall og trender

Begge sporter er små, tett-knyttede miljøer med høy risiko og enorm dedikasjon.

Annonse

Wingsuit og basejump: hva er forskjellen?

Wingsuitflying: Du springer fra 4000 meters høyde, folder armene mot kroppen i en drakt med vingmembraner mellom armene og beina. Du glir ned i ~45 graders vinkel, kler ~180 km/t, og kan fly horisontalt i 20–40 minutter. Du lander med fallskjerm eller svever ned på et flatt område. Basejumping fra klippe: Du springer fra fast grund (Building, Antenna, Span, Earth – derfor BAEJ). Fra 200–2000 meters høyde, du hopper med vertikal hastighet på ~200 km/t, og åpner fallskjermen kun 5–10 sekunder etter hopp. Alt er over på minutter, og landingen er krevende fordi hastigheten er høy.

Veien til å starte: tid og kostnad

For wingsuit: Du må først være erfaren skydiver (minimum 200 hopp), deretter gjennomgå 8–10 spesialiserings-hopp. Kostnad: ~40 000–60 000 kr i opplæring pluss 150 000 kr for drakt. Tidsrom: 3–6 måneder av intens trening.

For basejump: Du må være erfaren fallskjermhopper, deretter øver du på progressiv høydereduksjon fra broer og måstrekker. Kostnad: ~30 000–50 000 kr i opplæring pluss 20 000 kr utstyr. Tidsrom: 2–4 måneder av intenst fokus.

Begge krever mental styrke, risikohåndtering og dedikasjon. Men basejumping kommer deg raskere til «frykten» mens wingsuit gir gradvis progresjon med større sikkerhetsmarginer.

Annonse

Risikoen – og hvorfor folk gjør det uansett

Statistisk sett er basejumping farligere enn wingsuit på korttid – færre hopp før en ulykke. Wingsuitflying tar tid, men når det går galt, er det ofte fatalt med lite feil-margin.

Men begge sporter dreper mennesker regelmessig. I 2023 døde minst 30 personer i disse sportene globalt – en mortalitetsrate som overgår alle andre frivillige aktiviteter.

Likevel vender de som overlever tilbake. De sier det handler om å føle seg levende, å møte frykt ærlig og å erfare menneskelig flygning på måter som relativt få oppnår. For dem er det verdt risikoen.

Så – hvilket velger du?

Velg wingsuit hvis du ønsker gradvis oppbygning, lenger flytid, og innlæring av en kompleks motorskapsferdighet. Du lærer teknisk flutsyklus og kan fly sammen med andre.

Velg basejump hvis du ønsker intens, kort adrenalin-dose og raskere inngang til frykt-møtet. Du er mer alene, men øyeblikket av hopp er renere og mer primitiv.

Eller gjør som de seriøse: start med ett, mestre det, og kom så med det andre. De beste ekstremsportfolk teller dager, ikke årr – de lever som om hver hopp er siste.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor klatring & ekstremsport. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →