Wingsuit vs. basejump: hvilket eventyr velger proffer?

To måter å fly som menneske

Det finnes få sportser som gir «flow» slik som å falle gjennom luften. Wingsuitflying og basejumping er eksklusive måter for mennesker å oppfylle drømmen om å fly – men de er radikalt ulike disipliner.

En wingsuit-pilot hopper gjerne fra fly og glir gjennom luften før fallskjermen utløses. Basejumperen hopper fra faste objekter som fjell, broer eller bygninger, og fallskjermen åpnes raskt for å sikre landing.

Begge aktivitetene regnes som ekstremsport med høy risiko. Ifølge Store norske leksikon er fellesnevneren stor risiko, og ifølge International Journal of Environmental Research and Public Health regnes basejumping med wingsuit blant de farligste luftsportene. Her sammenlignes de to eventyrene side ved side.

Tall og trender

Basejumping er en ekstremsport med høy risiko. Ifølge Store norske leksikon har mer enn 40 basehoppere mistet livet i Norge, og flere hundre totalt i verden. Ifølge Wilderness & Environmental Medicine utgjorde wingsuit-relaterte dødsfall 16 prosent av basehopp-dødsfallene i 2002–2007, mens andelen økte til 49 prosent i 2008–2011. Store norske leksikon nevner at World Base Race har blitt arrangert årlig fra 2008 i Romsdalen.

Wingsuit og basejump: hva er forskjellen?

Wingsuitflying innebærer å fly i drakt før fallskjermen utløses. Basejumping går ut på å hoppe fra faste objekter – bygninger, antenner, broer og fjell – som forkortelsen BASE beskriver, ifølge Store norske leksikon. Store norske leksikon oppgir at det ved bygninger og faste installasjoner kan hoppes fra høyder ned til 40–50 meter. Wingsuit brukes også i basejumping, og ifølge Wilderness & Environmental Medicine skjedde 97 prosent av wingsuit-dødsfallene fra klipper. Ifølge Store norske leksikon ble Espen Fadnes kåret til verdens raskeste vingedraktflyger i 2010 etter å ha vunnet World Base Race i Rauma og ProBase Wingsuit Race i Lauterbrunnen.

Veien til å starte: tid og kostnad

For wingsuit kreves omfattende erfaring fra fallskjermhopping. Ifølge Store norske leksikon er deltakelse i fallskjermsport avhengig av grundig utdannelse etter strenge sikkerhetsbestemmelser, og hopperen bærer alltid to uavhengige fallskjermer.

Basejumping bygger på samme fallskjermkompetanse. Ifølge Store norske leksikon ble basehopping forbudt i Norge på 1990-tallet etter mange dødsulykker, men ble lovlig igjen i 2000 da det ble innført strenge sikkerhetsforskrifter og utstyret ble bedre.

Opplæringstid og kostnader varierer. Begge disiplinene krever mental styrke, risikohåndtering og dedikasjon.

Risikoen – og hvorfor folk gjør det uansett

Ifølge Wilderness & Environmental Medicine var 39 av 180 basehopp-dødsfall fra 1981 til 2011 relatert til wingsuit.

Ifølge International Journal of Environmental Research and Public Health er basejumping med wingsuit blant de farligste luftsportene.

Ifølge Store norske leksikon er en viktig drivkraft i ekstremsport søken etter grensesprengende opplevelser og adrenalin-kick.

Så – hvilket velger du?

Wingsuit passer den som ønsker å bygge på bred fallskjermerfaring og fly i drakt før utløsning av fallskjerm. Disiplinen krever lang opplæring og presis kroppskontroll.

Basejumping passer den som vil hoppe fra faste objekter og mestre rask beslutningstaking under ekstremt korte fall. Sporten gir liten margin for feil, spesielt ved lave hopp.

Mange utøvere starter med fallskjermhopping, bygger erfaring og vurderer deretter mer spesialiserte retninger. Uansett retning kreves disiplin, kontinuerlig trening og respekt for risikoen.