En guide til akvariehold i Norge: hvilke regler som gjelder for fisk som kjæledyr, hvorfor størrelsen på akvariet har betydning for fiskevelferd, og hvordan sensorer og automatisering kan gjøre stellet enklere.
Kort fortalt
- Lovregulering
- Fisk omfattes av dyrevelferdsloven
- Anbefalt akvariestørrelse
- Minst 100 liter, ifølge Mattilsynet
- Utsetting i naturen
- Forbudt for arter på liste over uønskede arter, forskrift om fremmede organismer
Innhold i artikkelen (5)
Fisk er levende dyr, ikke dekorasjon
Akvariehobby har lang tradisjon i Norge, med alt fra enkle glassbeholdere til avanserte, sensorstyrte oppsett. De siste årene har det blitt mer vanlig med automatisering som kan gjøre det enklere å holde stabile vannforhold.
Uansett hvor mye utstyr som er involvert, er fisk levende dyr og skal ikke behandles som dekorasjonsgjenstander, ifølge Mattilsynets veiledning om hold av akvarium. Alt hold av fisk i Norge omfattes av dyrevelferdsloven, som uttrykkelig nevner fisk sammen med pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, tifotkreps, blekksprut og bier som dyr loven gjelder for.
Det betyr at den som holder fisk i akvarium, har samme grunnleggende ansvar for dyrenes velferd som den som holder hund eller katt.
Nanoakvarier: mer krevende, ikke enklere
Små akvarier, gjerne omtalt som nanoakvarier og ned mot 10–30 liter, har blitt populære i takt med mindre boliger. De stiller imidlertid strengere krav til stabilitet enn store akvarier, ikke lavere.
Mattilsynets veiledning om akvariehold anbefaler et akvarium på minst 100 liter, og påpeker at det er lettere å opprettholde god vannkvalitet i et stort akvarium enn i et lite. Svingninger i temperatur, pH og ammoniakknivå skjer raskere i et lite vannvolum, noe som gjør nanoakvarier mer krevende å holde forsvarlig for uerfarne akvarister.
Sensorer for temperatur og vannkjemi kan gjøre det enklere å oppdage avvik tidlig, men de erstatter ikke jevnlig vannskift og tilsyn.
Automatisering som hjelpemiddel, ikke erstatning for tilsyn
Automatisk fôring, oppvarming og belysning med tidsstyring er vanlig utstyr i moderne akvarier, og kan bidra til jevnere forhold enn manuelt stell. Enkelte kontrollere kan kobles til sensorer for temperatur og vannkjemi og varsle eieren ved avvik.
Slikt utstyr er et hjelpemiddel og fritar ikke eieren for tilsyn – dyrevelferdsloven pålegger dyreeieren ansvar for dyrenes velferd uavhengig av hvor mye av stellet som er automatisert.
Levende planter bidrar til oksygenproduksjon og vannkvalitet, ifølge Mattilsynets veiledning. Se egen guide til planteakvarium for hvordan et plantet akvarium settes opp.
Dyrevelferdsloven gjelder også akvariefisk
Dyrevelferdsloven omfatter forhold som påvirker velferden til pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og bier. Fisk holdt som kjæledyr i akvarium er altså ikke unntatt loven – eieren har ansvar for at dyrene får dekket sine grunnleggende behov.
Forbudt å sette ut akvariefisk og -planter i naturen
Det er forbudt å sette ut eller selge organismer som står på listen over uønskede arter i forskrift om fremmede organismer, som blant annet omfatter vannplanter som vasspest. Forskriften krever i tillegg tillatelse fra Miljødirektoratet for å sette ut andre fremmede arter i norsk natur, og stiller krav om at akvariearter som holdes uten egen tillatelse, oppbevares i lukkede system der rømming ikke er mulig. Formålet er å hindre spredning av arter som kan skade det biologiske mangfoldet. Akvarister bør derfor aldri tømme akvarieinnhold – verken fisk, planter eller vann – i vassdrag, dammer eller natur.
Emner
