Arbeidstid og overtid: regler i arbeidsmiljøloven

Hva er alminnelig arbeidstid?

Alminnelig arbeidstid, ofte kalt normal arbeidstid, er lovens grense for vanlig arbeid før det blir overtid, og etter arbeidsmiljøloven § 10-4 må den ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager.

Arbeidstilsynet kaller dette normalarbeidsdagen og normalarbeidsuken, og opplyser at kortere arbeidstid kan avtales i arbeidsavtalen eller i tariffavtale, og at 37,5 timer i uken er en vanlig ordning.

Med arbeidstid menes i loven den tiden du står til disposisjon for arbeidsgiveren, mens arbeidsfri er tiden du ikke står til disposisjon, jf. arbeidsmiljøloven § 10-1.

Arbeid ut over lovens grense for alminnelig arbeidstid regnes som overtid etter arbeidsmiljøloven § 10-6 andre ledd. Timer ut over det du har avtalt, men innenfor lovens grense, kaller Arbeidstilsynet merarbeid.

Har du avtalt 7 timer og 45 minutter og jobber 8 timer og 30 minutter en dag, er de ekstra 45 minuttene merarbeid, og overtid blir det først når du har jobbet over 9 timer, ifølge Arbeidstilsynets eksempel.

Hvor lang arbeidstid du har per dag og uke, og hvordan den er plassert, skal stå i arbeidsavtalen etter arbeidsmiljøloven § 14-6 bokstav j.

Kortere grenser for skift, turnus og nattarbeid

Etter arbeidsmiljøloven § 10-4 fjerde ledd er grensen ni timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av sju dager for døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid, for arbeid på to skift som regelmessig drives på søn- og helgedager, for arbeid der den enkelte må jobbe minst hver tredje søndag, og for arbeid som hovedsakelig drives om natten.

Grensen er 36 timer i løpet av sju dager for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid, og for arbeid under jord i gruver, tunneldrift og utsprengning av bergrom, jf. femte ledd i § 10-4.

For tredelt skift- og turnusarbeid som ikke faller inn under disse to leddene, men der den enkelte må jobbe minst hver tredje søndag, regnes hver time på søn- og helgedag som 1 time og 10 minutter og hver nattetime som 1 time og 15 minutter, ned til 36 timer i uken og aldri over 38 timer, etter sjette ledd i § 10-4.

Er arbeidet helt eller i det vesentlige passivt, kan arbeidstiden etter andre ledd i § 10-4 forlenges med inntil halvparten av de passive periodene, men med høyst to timer i døgnet og ti timer i uken, og den må aldri overstige 48 timer i løpet av sju dager.

Arbeidstilsynet nevner sovende nattevakt som eksempel på passivt arbeid, og kan etter søknad tillate inntil 13 timer i løpet av 24 timer når arbeidet i hovedsak er passivt.

Ved beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet, ofte kalt hjemmevakt, skal som hovedregel minst 1/7 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstiden, jf. tredje ledd i § 10-4.

Arbeidstilsynet regner som eksempel at en vakt fra fredag klokken 16 til søndag klokken 24 utgjør 56 timer, og at 8 av dem da skal regnes inn i en arbeidsuke som ikke skal overstige 40 timer.

Arbeidstidsordninger: 2-skift, 3-skift og turnus

Skiftarbeid betyr at ett arbeidslag avløser et annet, og ordningen kan ha to eller tre skift i døgnet, opplyser Store norske leksikon.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) beskriver at skiftarbeid i norsk arbeidsliv brukes om ordninger der de ansatte jobber dag, kveld og natt etter bestemte planer, mens turnusarbeid brukes om ordninger der bemanningsbehovet varierer gjennom døgnet, blant annet i helsevesenet.

Loven nevner 2-skift uttrykkelig bare når skiftene regelmessig drives på søn- og helgedager, og da er grensen 38 timer i uken etter fjerde ledd bokstav b i arbeidsmiljøloven § 10-4.

Et 2-skift som bare går på hverdager, og som ikke hovedsakelig drives om natten, følger dermed hovedregelen på 40 timer, jf. § 10-4.

Arbeid på to skift som legges mellom klokken 06.00 og midnatt, regnes ikke som nattarbeid etter arbeidsmiljøloven § 10-11 første ledd.

Arbeidstilsynet forklarer forskjellen slik: 38 timer gjelder arbeid som drives døgnet rundt på hverdager, og 36 timer arbeid som drives døgnet rundt hele uken, så et 3-skift får grensen etter om driften stopper i helgene eller ikke.

I SSBs arbeidskraftundersøkelse for 2016 hadde 23,5 prosent av de ansatte skift- eller turnusarbeid i hovedjobben, og 10 prosent jobbet regelmessig på søndager (SSB, arbeidstidsordninger).

Uansett ordning skal arbeidstiden være slik at du ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at sikkerheten ivaretas, jf. arbeidsmiljøloven § 10-2 første ledd.

Endring av arbeidstid: arbeidsplan og 14 dagers varsel

Jobber de ansatte til ulike tider på døgnet, skal arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven § 10-3 lage en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte skal arbeide, og planen skal utarbeides i samarbeid med de tillitsvalgte.

Med mindre tariffavtalen sier noe annet, skal planen drøftes med de tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før den settes i verk, og den skal være lett tilgjengelig for de ansatte, jf. § 10-3.

Arbeidstilsynet legger til grunn at arbeidsgiver kan endre en arbeidsplan når endringen er drøftet med tillitsvalgt og du varsles minst 14 dager før endringen gjelder.

Du kan selv si ja til vakter med kortere varsel, men du har normalt ikke plikt til det, ifølge Arbeidstilsynets veiledning om arbeidsplan. Plikten oppstår bare når tariffavtalen har kortere varslingstid, ved uforutsette hendelser som truer liv eller eiendom, eller når et særlig og tidsavgrenset behov gjør at du pålegges overtid.

Endres planen med kortere varsel enn 14 dager uten slikt grunnlag, er det et brudd på arbeidsmiljøloven, men du har ikke automatisk krav på ulempetillegg, og arbeidsgiver kan flytte timene til senere så lenge du får minst 14 dagers varsel, opplyser Arbeidstilsynet.

Tilkallings- og ringevikarer har ikke krav på en arbeidsplan 14 dager før oppstart, men får de likevel en plan, gjelder reglene for frister og endringer, og en avtalt vakt som blir avlyst skal som hovedregel betales, opplyser Arbeidstilsynet.

Fra 1. juli 2024 skal arbeidsavtalen beskrive ordningene for vaktendringer og for arbeid ut over avtalt arbeidstid, inkludert betalingen for slikt arbeid, jf. bokstav m i arbeidsmiljøloven § 14-6.

Kan arbeidsgiver endre arbeidstiden din?

Styringsretten gir arbeidsgiver rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet, og Arbeidstilsynet nevner endringer av arbeidstider blant det arbeidsgiver kan bestemme ensidig.

Styringsretten er ikke lovfestet, og arbeidsgiver må holde seg innenfor arbeidsmiljøloven, arbeidsavtalen, tariffavtaler og kravet om at beslutningene er saklig og forsvarlig begrunnet, ifølge Arbeidstilsynets side om styringsrett.

Mindre endringer i arbeidstiden ligger som hovedregel innenfor styringsretten, mens betydelige eller vesentlige endringer krever enten en ny avtale eller en endringsoppsigelse, opplyser Arbeidstilsynet. Hovedprinsippet er at stillingens grunnpreg ikke skal endres vesentlig, og Arbeidstilsynet understreker at hva som er vesentlig, avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle.

Endringer i vilkår som arbeidsavtalen skal inneholde, for eksempel lengden og plasseringen av arbeidstiden, skal føres inn i avtalen tidligst mulig og senest den dagen de trer i kraft, jf. arbeidsmiljøloven § 14-8.

En endringsoppsigelse følger de samme reglene som en ordinær oppsigelse og krever saklig grunn, og du kan godta endringen, gå ut oppsigelsestiden i den gamle stillingen eller gå til sak, opplyser Arbeidstilsynets side om endringsoppsigelse. Frister og saklighetskrav er forklart i artikkelen om oppsigelse og rettighetene dine.

Endrer arbeidsgiver selve ordningen, for eksempel til skift, turnus eller nattarbeid, må det gjøres en forsvarlighetsvurdering, og Arbeidstilsynet sier at den skal gjøres både når nye ordninger etableres og når eksisterende endres, i samarbeid med verneombud og tillitsvalgte.

Arbeidstilsynet kan gi råd og veiledning, men har ikke myndighet til å gripe inn i saker om styringsrett, og ved konflikt bør du søke juridisk hjelp, for eksempel gjennom fagforeningen, ifølge Arbeidstilsynet.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

Gjennomsnittsberegning lar deg jobbe mer enn grensen for alminnelig arbeidstid i noen perioder mot tilsvarende mindre i andre, slik at snittet holder seg innenfor loven, forklarer Arbeidstilsynet.

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale gjennomsnittsberegning over høyst 52 uker, men arbeidsdagen kan ikke overstige ti timer i løpet av 24 timer og arbeidsuken ikke 48 timer, etter første ledd i arbeidsmiljøloven § 10-5.

Selve grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over åtte uker, men ingen enkeltuke kan da overstige 50 timer ved individuell avtale, jf. § 10-5.

I virksomheter som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og tillitsvalgte skriftlig avtale inntil 12,5 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager, med høyst 54 timer i en enkelt uke, etter andre ledd i § 10-5.

Overstiger avtalen 10 timer i døgnet, skal det legges særlig vekt på hensynet til de ansattes helse og velferd, jf. § 10-5 andre ledd.

Arbeidstilsynet kan samtykke i gjennomsnittsberegning over høyst 26 uker med inntil 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager, og referat fra drøfting med tillitsvalgte og utkast til arbeidsplan skal følge søknaden, jf. tredje ledd i § 10-5.

Søknaden må sendes senest fire uker før arbeidet starter, og jobber de ansatte etter gjennomsnittsberegning uten lovlig grunnlag, blir timene ut over alminnelig arbeidstid overtid med krav på overtidsbetaling, opplyser Arbeidstilsynet.

Langvakter: hva arbeidsmiljøloven tillater

Ordet langvakt brukes ikke i lovens kapittel om arbeidstid, men lange vakter i den alminnelige arbeidstiden krever normalt gjennomsnittsberegning: arbeidsmiljøloven § 10-5 åpner for 12,5 timer ved avtale med tillitsvalgte og 13 timer med samtykke fra Arbeidstilsynet.

For helse- og omsorgsarbeid og for vakt- og overvåkningsarbeid som helt eller delvis er passivt, kan Arbeidstilsynet etter sjuende ledd i arbeidsmiljøloven § 10-12 samtykke i ordninger som går ut over grensen på 13 timer og fraviker kravene til daglig og ukentlig arbeidsfri, forutsatt kompenserende hvile eller annet passende vern.

Arbeidstilsynet behandler bare slike søknader når fire vilkår er oppfylt: arbeidet gjelder helse og omsorg eller vakt og overvåkning, det er helt eller delvis passivt, de ansatte får kompenserende hvile eller annet vern, og de samtykker selv til ordningen.

Søknaden skal blant annet inneholde arbeidsplanen, et signert referat fra drøfting med tillitsvalgte om hvordan ordningen påvirker sikkerhet, helse og velferd, og en beskrivelse av hva som gjør arbeidet passivt, ifølge Arbeidstilsynets søknadsveiledning.

Fagforeninger med innstillingsrett, det vil si mer enn 10 000 medlemmer, kan inngå tariffavtaler om arbeidstid ut over de fleste av lovens grenser, men ordningen skal uansett være forsvarlig, opplyser Arbeidstilsynet. Hva en tariffavtale er og hvem den binder, står i artikkelen om tariffavtaler.

Etter fjerde ledd i § 10-12 må den enkelte likevel samtykke til overtid etter en slik avtale, og til en samlet gjennomsnittlig arbeidstid på over 48 timer i uken i løpet av ett år.

Arbeidstilsynets arbeidsmedisinske kommentarer sier at det ikke bør være mer enn to 13-timersvakter på rad, og at antallet slike vakter i en fireukersperiode bør begrenses (Arbeidstilsynet, kommentarer om arbeidstid).

Arbeidstilsynet anbefaler også at skift ikke varer mer enn 12 timer, og at ingen jobber flere enn tre netter på rad.

Statens arbeidsmiljøinstitutt råder til å unngå arbeidsøkter over 9 timer og arbeidsuker over 48 timer så langt det går, fordi risikoen for uheldige hendelser øker raskere etter 8 timer og enda raskere etter 12 timer.

Overtid: grenser, vilkår og overtidstillegg

Arbeid ut over avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten et særlig og tidsavgrenset behov, og arbeidsgiver skal om mulig drøfte nødvendigheten med de tillitsvalgte først, jf. første og tredje ledd i arbeidsmiljøloven § 10-6.

Arbeidstilsynet nevner underbemanning på grunn av fravær, fare for skade på anlegg eller produkter, uventet arbeidspress og sesongsvingninger som eksempler på særlige behov, og understreker at overtid ikke kan være en fast ordning.

Uten særskilt avtale kan overtiden ikke overstige 10 timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor 52 uker, etter fjerde ledd i § 10-6.

Sjudagersperioden og 52-ukersperioden er faste perioder, for eksempel kalenderuken og kalenderåret, mens fireukersperioden er løpende, slik at arbeidsgiver hver uke må ha oversikt over overtiden de siste 3 ukene, forklarer Arbeidstilsynet.

I tariffbundne virksomheter kan arbeidsgiver og tillitsvalgte skriftlig avtale inntil 20 timer i løpet av sju dager, 50 timer i fire sammenhengende uker og 300 timer innenfor 52 uker, jf. femte ledd i § 10-6.

Arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller tillate inntil 25 timer i løpet av sju dager og 200 timer over 26 uker, men samlet overtid i en 52-ukersperiode skal aldri overstige 400 timer, opplyser Arbeidstilsynets side om overtid.

Overtid ut over grunnrammen kan bare pålegges den som i det enkelte tilfellet har sagt seg villig, og samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager, en grense som kan gjennomsnittsberegnes over åtte uker, jf. sjuende og åttende ledd i § 10-6.

For overtid skal du ha et tillegg på minst 40 prosent av lønnen for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden, jf. ellevte ledd i § 10-6.

Overtidstimene kan etter skriftlig avtale tas ut som fri, men Arbeidstilsynet understreker at tillegget på minst 40 prosent likevel skal utbetales. Tariffavtaler gir ofte høyere tillegg og kan gi overtidsbetaling allerede fra 37,5 timer i uken, ifølge Arbeidstilsynet.

Du har rett til fritak fra arbeid ut over avtalt arbeidstid når du ber om det av helsemessige eller vektige sosiale grunner, og ellers når arbeidet uten skade kan utsettes eller gjøres av andre, jf. tiende ledd i § 10-6.

Blir du nektet fritak, kan saken bringes inn for Tvisteløsningsnemnda innen fire uker etter det første skriftlige avslaget.

Daglig og ukentlig arbeidsfri og pauser

Etter arbeidsmiljøloven § 10-8 skal du ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer, plassert mellom to hovedarbeidsperioder, og en sammenhengende fri periode på 35 timer i løpet av sju dager.

I tariffbundne virksomheter kan arbeidsgiver og tillitsvalgte skriftlig avtale kortere hvile, men aldri under 8 timer i løpet av 24 timer eller 28 timer i løpet av sju dager, og bare mot tilsvarende kompenserende hvile eller annet passende vern, jf. tredje ledd i § 10-8.

Grensen på 8 timer gjelder ikke når arbeid ut over avtalt arbeidstid eller utkalling på beredskapsvakt er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser, og virksomheter uten tariffavtale kan på samme vilkår skriftlig avtale slikt arbeid i den frie perioden med arbeidstakernes representanter, jf. § 10-8.

Redusert daglig hvile skal kompenseres time for time så snart som mulig og senest etter den andre arbeidsperioden: jobber du 16 timer, har 8 timer fri og jobber 13 timer, skal du deretter ha minst 14 timer fri, opplyser Arbeidstilsynet.

Etter arbeidsmiljøloven § 10-9 skal du ha minst én pause når arbeidsdagen er over fem og en halv time, og pausene skal til sammen være minst en halv time når arbeidsdagen er minst åtte timer.

Pausen regnes som arbeidstid hvis du ikke fritt kan forlate arbeidsplassen eller det mangler et tilfredsstillende pauserom, og Arbeidstilsynet anbefaler at hovedpausen til måltid er minst 20 minutter.

Jobber du mer enn to timer etter at den alminnelige arbeidstiden er slutt, skal du ha en pause på minst en halv time som regnes som arbeidstid og godtgjøres som overtid, jf. andre ledd i § 10-9. Ammende har i tillegg egne rettigheter, som er forklart i artikkelen om ammefri.

Søndagsarbeid og nattarbeid

Det skal være arbeidsfri fra klokken 18.00 dagen før en søn- eller helgedag til klokken 22.00 dagen før neste virkedag, og fra klokken 15.00 på jul-, påske- og pinseaften, etter første ledd i arbeidsmiljøloven § 10-10.

Søndagsarbeid er bare tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig, behovet skal drøftes med de tillitsvalgte først, og Arbeidstilsynet har ikke lenger anledning til å gi dispensasjon.

I tariffbundne virksomheter kan arbeidsgiver og tillitsvalgte likevel skriftlig avtale søndagsarbeid når det er et særlig og tidsavgrenset behov, jf. fjerde ledd i § 10-10.

Har du jobbet på en søn- eller helgedag, skal du ha fri neste søn- og helgedagsdøgn, men du kan skriftlig avtale en ordning der du i gjennomsnitt har fri annenhver søndag over 26 uker, så lenge fridøgnet faller på en søndag minst hver fjerde uke, jf. fjerde ledd i § 10-8.

Nattarbeid er arbeid mellom klokken 21.00 og 06.00, og det er bare tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig, jf. arbeidsmiljøloven § 10-11.

Arbeidstilsynet nevner blant annet syke- og pleiehjelp, politi og brannvesen, produksjon av bakervarer, nattresepsjon på hotell og renhold om natten som eksempler, og nattarbeid er ikke lenger søknadspliktig.

Jobber du jevnlig mer enn tre timer om natten, skal den alminnelige arbeidstiden i snitt ikke overstige åtte timer i løpet av 24 timer, beregnet over fire uker, og ved særlig risiko eller betydelige belastninger gjelder åtte timer hvert døgn, jf. sjette og sjuende ledd i § 10-11.

Tariffbundne virksomheter kan avtale unntak fra disse to grensene mot kompenserende hvile, og den som hovedsakelig jobber om natten, skal få tilbud om helsekontroll før tiltredelse og deretter jevnlig, jf. åttende og niende ledd i § 10-11.

Jobber du regelmessig om natten, har du rett til fritak fra ordningen av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner hvis det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 10-2 andre ledd.

Nattillegg er ikke lovregulert, men avtales i tariffavtale eller arbeidsavtale, og Arbeidstilsynet peker på at ansatte i private renholdsvirksomheter har krav på nattillegg etter allmenngjøringsforskriften for renholdsbransjen.

Fleksibel og redusert arbeidstid

Etter tredje ledd i arbeidsmiljøloven § 10-2 har du rett til fleksibel arbeidstid hvis det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Arbeidstilsynet skriver at fleksitid lar deg bestemme når på dagen du jobber innenfor visse rammer, at ulempen må være forholdsvis betydelig for at du skal kunne nektes, og at det i utgangspunktet er arbeidsgiver som må påvise den. Søk skriftlig, og oppgi hvilken ordning du ønsker og om den gjelder for en begrenset periode, råder Arbeidstilsynet.

Har du fylt 62 år, eller har du helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner, har du rett til redusert arbeidstid når det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe, og du har rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid når perioden er over, jf. fjerde ledd i § 10-2.

Tvisteløsningsnemnda opplyser at den som har barn under 10 år ikke trenger å begrunne behovet nærmere, og at generelle ulemper som å skaffe vikar eller fordele oppgaver på nytt ikke er nok til å avslå.

Redusert arbeidstid gir tilsvarende lavere lønn, og Arbeidstilsynet råder deg til å sørge for en skriftlig avtale.

Uenighet om fleksibel arbeidstid, redusert arbeidstid og fritak fra nattarbeid avgjøres av Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven § 10-13, og saken må sendes inn innen fire uker fra det første skriftlige avslaget, ifølge nemndas egen veiledning.

Unntak, registrering og hva du gjør ved brudd

Kapittel 10 gjelder ikke for arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling, bortsett fra reglene i § 10-2 om forsvarlige ordninger, fritak fra nattarbeid og redusert arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12.

Arbeidstilsynet understreker at det er de faktiske oppgavene og ikke tittelen som avgjør, at det skal mye til, og at arbeidstidsreglene gjelder når det er tvil.

Tilsynet ser økt bruk av unntakene blant annet i hotell og restaurant, bygg og anlegg, konsulentbransjen, detaljhandelen og administrative stillinger, og har du reelt sett ikke en slik stilling, har du rett til overtidsbetaling, opplyser Arbeidstilsynets side om ledende stillinger.

Arbeidsgiver skal ha en oversikt over hvor mye hver enkelt har arbeidet, og den skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte, jf. arbeidsmiljøloven § 10-7.

Arbeidstilsynet krever at oversikten viser navn, dato, start- og sluttidspunkt for arbeidsdagen og eventuell overtid, og presiserer at en arbeidsplan ikke kan erstatte registreringen av faktisk arbeidstid.

Oppdager du brudd, råder Arbeidstilsynet deg til å ta det opp med nærmeste leder først, deretter be om hjelp fra tillitsvalgt, fagforening eller verneombud, og eventuelt tipse tilsynet, som kan reagere på brudd ved tilsyn.