Fra Bogotá til Bergen: Slik dyrkes arepas
Colombiansk gatemat blir mainstream i Norge – møt gründeren bak suksessen
Arepas er grunnlaget for sør-amerikansk gatemat og blir stadig mer populært.
Sør-amerikanskgatemat finner sin plass i norske byer. Vi møter en entrepreneur som startet sin egen arepa-business og lærte alt om å lykkes med gatemat.
En opplevelse fra Sør-Amerika
Du passerer en liten gatemat-stall på Ferner Jacobsens gate i Bergen og lukter salt, mais og olje. En ung kvinne flipper arepas på en panne, mennesker står i kø. Dette var ikke hverdagen i Bergen for noen år siden. I dag er det virkeligheten for tusenvis som elsker sør-amerikansk gatemat.
Vi møter María Rodríguez, som forlot Bogotá for fem år siden og startet «La Arepa de María» i Bergen. Hennes historie viser hvordan mat bygger broer mellom kulturer og skaperlyst til småbusiness.
Fra Bogotá til Bergen
María ankom Norge for å studere ved Høgskulen for grønt lærdom. Etter endt studie jobbet hun på et lite kaffehus, men savnet hjemmens mat og kultur. Hun bestemte seg for å starte sitt eget gatemat-stall. "Hvorfor kan ikke nordmenn smake det jeg vokste opp med?" spurte hun seg selv. Hun fikk tillatelse til å sette opp en stall, og i dag driver hun tre – med en på vei til Oslo.
Tall og trender
Sør-amerikansk gatemat har eksplodert i popularitet og spredt seg til alle større norske byer.
Antall arepa-staller i Norge150+
Årlig vekst+35%
Mest populær fyllingKylling, ost og bacon
Enkel, lønnsom forretningsmodell
Skjønnheten med gatemat er enkelhet. Du trenger minimalt: en panne, mais-mel, fylling og en liten hytte. Marginene er gode – en arepa koster omkring 20-30 kr å lage, men selges for 100-150 kr. María startet med 50.000 kr og var breakeven etter tre måneder. I dag driver hun en heldig liten operasjon med ansatte.
Veien til suksess
María peker på flere faktorer som gjorde henne vellykket. Hun valgte et høytrafikkert sted med både turister og lokale. Hun tilpasset smaker til norske preferanser – mindre krydder, alternative fylling. Hun bygget et sterkt community rundt «La Arepa de María» og gjorde det til en merkevare folk ville støtte.
"Jeg ville dele min kultur gjennom mat. Det viser seg at folk elsker det. Og jeg tjener penger."
Ambisiøse planer
María planlegger flere staller og eventuelt et lite restaurant. Hun ser muligheter i catering og arrangementer. Hennes drøm er å åpne en skole der nordmenn lærer å lage autentisk sør-amerikansk gatemat. Det finnes et marked her, og María er fast bestemt på å vokse det – nøyaktig den typen entrepreneurskap som gjør norsk næringsliv dynamisk.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Fra Bogotá til Bergen: Slik dyrkes arepas» om?
Sør-amerikanskgatemat finner sin plass i norske byer. Vi møter en entrepreneur som startet sin egen arepa-business og lærte alt om å lykkes med gatemat.
Hva bør du vite om en opplevelse fra Sør-Amerika?
Du passerer en liten gatemat-stall på Ferner Jacobsens gate i Bergen og lukter salt, mais og olje. En ung kvinne flipper arepas på en panne, mennesker står i kø. Dette var ikke hverdagen i Bergen for noen år siden. I dag er det virkeligheten for tusenvis som elsker sør-amerikansk gatemat.
Hva bør du vite om fra Bogotá til Bergen?
María ankom Norge for å studere ved Høgskulen for grønt lærdom. Etter endt studie jobbet hun på et lite kaffehus, men savnet hjemmens mat og kultur. Hun bestemte seg for å starte sitt eget gatemat-stall. "Hvorfor kan ikke nordmenn smake det jeg vokste opp med?" spurte hun seg selv. Hun fikk tillatelse til å sette opp en stall, og i dag driver hun tre – med en på vei til Oslo.
Hva bør du vite om tall og trender?
Sør-amerikansk gatemat har eksplodert i popularitet og spredt seg til alle større norske byer.
Hva bør du vite om enkel, lønnsom forretningsmodell?
Skjønnheten med gatemat er enkelhet. Du trenger minimalt: en panne, mais-mel, fylling og en liten hytte. Marginene er gode – en arepa koster omkring 20-30 kr å lage, men selges for 100-150 kr. María startet med 50.000 kr og var breakeven etter tre måneder. I dag driver hun en heldig liten operasjon med ansatte.
Hva bør du vite om veien til suksess?
María peker på flere faktorer som gjorde henne vellykket. Hun valgte et høytrafikkert sted med både turister og lokale. Hun tilpasset smaker til norske preferanser – mindre krydder, alternative fylling. Hun bygget et sterkt community rundt «La Arepa de María» og gjorde det til en merkevare folk ville støtte.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
