Arepas og empanadas er ikke bare mat — de er Sør-Amerikas gatekjøkkens hjerte og sjel. Disse fyldige, smakfulle retterne forteller historien om mennesker, tradisjon og regionstolte. Lær hvordan du lager dem hjemme og forstå hvorfor de betyr så mye.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Gatekjøkkenet som forklarer en kontinent
  2. Arepas — hvor tradisjon møter hver dag
  3. Empanadas — deigens evige eventyr
  4. Tall og trender
  5. Fra en Sør-Amerikansk kokk
  6. Lag din egen hjemme

Gatekjøkkenet som forklarer en kontinent

Sør-amerikanske gatekjøkken er ikke bare mat — det er antropologi, historie og kjærlighet blandet inn i hver bite. Arepas og empanadas er sentrale i denne historien. En arepa er en enkel, bok-formet brød laget av mais eller hvetemel, fylt med et utall ingredienser — kjøtt, cheese, bønner, avokado, egg. En empanada er en lukket lomme av deigg, også fylt med innmat som varierer fra land til land og region til region. Begge er praktisk gatekjøkkenmatin som har tjent millioner av mennesker i hundrevis av år. De forteller historier om indiansk tradisjon, spansk kolonialisme, afrikansk innvandring og latinamerikansk innovasjon.

Ferskbakte arepas og empanadas — kjernen i Sør-Amerikas gatekjøkken
Ferskbakte arepas og empanadas — kjernen i Sør-Amerikas gatekjøkken

Arepas — hvor tradisjon møter hver dag

Arepas stammer fra pre-colombiansk tid, og var kjent som den 'ven av hele folket' — en rett som kunne spises av alle sosiale klasser. I Venezuela og Colombia er arepas nesten en religion. En venezolansk arepa er gjerne stor og myk, fylt med ost, kjøtt og avokado, mens en colombiansk arepa kan være mindre og mer utforskende med sine fylling. Oppskriften er enkel — maisgris, varmt vann, salt, og eventuelt melk eller butter. Men det er i fylingen at arepa blir til. Du kan fylle en arepa med klassisk 'reina pepiada' (frossen kylling og avokado), 'arepa andina' (kjøtt og poteter), eller modern variasjon som ost og rostetomat. Arepas spises til frokost, lunsj, middag, eller som snacks — de er allestedsnærværende i colombiansk og venezolansk kultur.

Annonse

Empanadas — deigens evige eventyr

Mens arepas er mais-basert, er empanadas gjort av deigg — og derfra begynner variasjonen. En argentinsk empanada er tradisjonelt fylt med 'carne picante' (kjøtt med chili og oliven), mens en chilensk empanada kan inneholde kjøtt og røtsaker. En cuban empanada kan være dypfritet og sprø, mens en peru-variasjon bruker deigg med egg og kaffe. Empanadas viser hvordan samme konsept — et lomme av deigg med innmat — kan ekspanderes og tilpasses hver regions smakspreferanser. Empanadas spises som snacks, som del av et måltid, eller som gatekjøkkenmatin av mennesker i all hast. De er billige å lage, lett å transportere, og utrolig tilfredsstillende.

Tall og trender

Arepas og empanadas har nå spredd seg over hele verden. Det finnes arepa-spisesteder og empanada-restauranter i New York, London, Sydney og Tokyo. Sør-amerikanskgatekjøkkens globale påvirkning vokser raskt.

Annonse

Fra en Sør-Amerikansk kokk

Kokk Annelyse Gelman, spesialist i sør-amerikansk mat, forklarer betydningen av disse rettene.

Lag din egen hjemme

Klassisk venezolansk arepa: bland 1 kopp mais-mel, 1.5 kopper varm vann, 0.5 teskjeer salt. La deiged hvile 5 minutter, så form den til en flat brødform og sterk på en panne til gyllenbrun på begge sider. Skjær oppover og fyll med dine favoritt-ingredienser — frossen kylling, ost, avokado, røtter. For empanadas: lag en simpel deigg med mel, vann, salt og butter, la den hvile, deretter rol ut tynne sirkler. Fyll med kjøtt som du har sautert med løk og krydder, fold i halfskyer, og enten sterk det eller dypfrit det til sprøtt. Både arepas og empanadas er mening som belønner deg selv om du ikke har mye erfaring — de er forgivende, fleksible, og gir stor glede for liten innsats.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor verdens gatekjøkken & street food. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →