Arepas og empanadas har fulgt sør-amerikanske innvandrere til Norge. Historien bak rettene, hvor mange venezuelanere og colombianere som bor her, og et ekte utsalg for ingrediensene.
Kort fortalt
- Venezuelanske innvandrere i Norge
- 1 807 innvandrere og 225 norskfødte med innvandrerforeldre per 1. januar 2026 (SSB)
- Colombianske innvandrere i Norge
- 3 151 innvandrere og 307 norskfødte med innvandrerforeldre per 1. januar 2026 (SSB)
- Venezuelanere på flukt i regionen
- Nesten 7 millioner registrert i Latin-Amerika og Karibia per 20. august 2026 (R4V)
Innhold i artikkelen (6)
Fra Caracas og Bogotá til Oslo
Gatekjøkkenboder og markedsstands med arepas og empanadas dukker opp i flere norske byer. Arepas – flate kaker av majsmjøl, grillet eller stekt – og empanadas – fylte, sammenbrettede paideiger – er hverdagsmat i store deler av Sør- og Mellom-Amerika, og har fulgt med innvandrere fra blant annet Venezuela og Colombia til Norge.

Opprinnelse og tradisjon
Arepaen er en før-columbisk rett med røtter i området som i dag er Colombia, Panama og Venezuela. Ifølge Wikipedias artikkel om arepa laget urbefolkningen i regionen kaker av majsmjøl allerede for rundt 3000 år siden, blant annet muisca-folket på høysletta i dagens Colombia, og navnet «arepa» stammer fra ordet «erepa» i det utdødde cumanagoto-språket.
Empanadaen har en annen historie. Opprinnelsen er usikker: ifølge Britannica kan retten ha utviklet seg fra pastaier fra Midtøsten som kom til Den iberiske halvøy med den muslimske erobringen av Spania, og navnet kommer av det spanske verbet empanar, «å dekke med deig eller brød». I dag finnes empanadas over hele Latin-Amerika, i Spania og i Portugal. Derfra har hvert land utviklet egne varianter – Argentina alene har over et dusin regionale versjoner.
Menneskene bak trenden i Norge
Sør-amerikanske innvandrere har tatt med seg disse rettene til Norge. Per 1. januar 2026 bodde det 1 807 innvandrere og 225 norskfødte med innvandrerforeldre fra Venezuela i Norge, og 3 151 innvandrere og 307 norskfødte med innvandrerforeldre fra Colombia, ifølge SSBs statistikk over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
Bakgrunnen er blant annet den store venezuelanske utvandringen de siste ti årene: per 20. august 2026 var nesten 7 millioner venezuelanere registrert som flyktninger og migranter i Latin-Amerika og Karibia, ifølge FNs koordineringsplattform R4V. Bare en liten del av disse har kommet til Norge, men matkulturen har fulgt med.
Den som selv vil starte en gatekjøkkenbod med denne typen mat, må sette seg inn i reglene som gjelder lokalt – guiden til å starte en arepa-bod i Bergen går gjennom kravene der.
Et ekte utsalg for ingrediensene
I Mathallen i Oslo driver La Bodeguita en latinamerikansk matbutikk med varer fra hele regionen, blant annet cornmeal og majsmjøl som brukes til å lage arepas. Butikken er en dagligvarebutikk, ikke en restaurant, og selger ingrediensene snarere enn ferdiglagde arepas eller empanadas – men den er et av få norske utsalg viet til latinamerikanske råvarer.
Hvor kunnskapen kommer fra
Mye av kunnskapen om hvordan arepas og empanadas lages i praksis, går videre i familier og hjem fremfor gjennom navngitte virksomheter. Se egen guide til ingredienser og hjemmelaging av arepas og empanadas for hvordan rettene lages fra bunnen.
Lag arepas og empanadas selv
En arepa krever i utgangspunktet bare forkokt majsmjøl (masarepa), salt og vann – bland til en deig, form til flate kaker, og stek eller grill dem. For empanadas trengs mel, fett, salt og vann til deigen, i tillegg til en fylling, ofte kjøtt eller kylling med løk og krydder. Kjevle deigen tynn, legg på fyll, brett og forsegl kantene, og stek til gyllenbrun.
Kontakt & nettverk
- Norges Restaurantforbundwww.restaurant.no






