Hardingfele: Norges mest mystiske instrument

Norges mest gåtefulle strykeinstrument

Ved første blikk ligner hardingfelen på en vanlig fiolin. Men under de fire spillestrengene ligger det flere understrenger som ikke berøres av buen, men som klinger med i sympati med tonene som spilles — det er denne resonansen som gir hardingfelen dens karakteristiske, syngende klang. Instrumentet har historisk hatt mellom to og seks understrenger, og i dag er fire eller fem understrenger vanligst, ifølge Store norske leksikon.

Hardanger folkemuseum i Utne har det som beskrives som Norges mest komplette samling av gamle hardingfeler, med instrumenter fra felemakere som Isak Nilsen Skaar (1663–1759) og Trond Isaksen Flatabø (1713–1772), i tillegg til feler fra Helland-familien i Telemark. Museet har et lyttested der besøkende kan høre opptak fra et folkemusikkarkiv, ifølge Hardanger folkemuseum.

Denne artikkelen går gjennom hvordan hardingfelen er bygget og dekorert, hvilke stemminger som brukes, og hvor det er mulig å lære instrumentet i Norge i dag. For en bredere gjennomgang av norsk folkemusikk og andre tradisjonsinstrumenter, se Folkemusikk og tradisjonsinstrumenter.

Oppbygging og dekor

Hardingfelen er noe mindre enn den europeiske fiolinen og har en mer hvelvet kropp, en kortere hals og en flatere stol enn sitt større søskeninstrument. Den er også ofte rikt ornamentert, ifølge Store norske leksikon.

Hardingfelen oppsto i Hardanger på 1600-tallet, og den eldste kjente hardingfela ble trolig laget i 1651 av Ole Jonsen Jaastad fra Ullensvang. Fela fikk sin moderne form på 1860-tallet gjennom Helland-familiens instrumentmakere i Bø i Telemark, ifølge Store norske leksikon.

Ideen om understrenger som klinger med i sympati kom trolig til Norge fra De britiske øyer rundt 1700, og ble kombinert med eldre norske strykeinstrument-tradisjoner, ifølge samme kilde.

Understrengene og klangen

De sympatiske understrengene er nøkkelen til hardingfelens lyd. De stemmes til å svare på tonene som spilles på hovedstrengene, og gir dermed instrumentet en rikere og mer vedvarende klang enn en vanlig fiolin har alene.

Understrengene stemmes vanligvis til d1–e1–fiss1–a1 eller d1–e1–g1–a1, avhengig av stykket som spilles, ifølge Store norske leksikon.

Stemminger — feleslått og scordatura

Et av de mest særegne trekkene ved hardingfelen er at hovedstrengene ofte stemmes annerledes enn på en vanlig fiolin, avhengig av hvilken slått som skal spilles. Om lag 25 ulike stemminger (felestiller) er dokumentert, ifølge Store norske leksikon.

Den vanligste er oppstemt bass (a–d1–a1–e2), som brukes i over halvparten av alle registrerte slåtter og passer til stykker i D-dur og A-dur. Andre kjente stemminger er trollstemt (a–e1–a1–ciss2), også kalt grålysningsstille eller huldrestille, som brukes til lysere, ofte pizzicato-pregede stykker, og gorrlaus (f–d1–a1–e2), som brukes til stykker i F-dur, særlig i Gudbrandsdalen og Setesdal, ifølge Store norske leksikon.

Ole Bull Akademiet i Voss tilbyr bachelor- og mastergrad i tradisjonsmusikk, samt et nordisk masterprogram i folkemusikk for internasjonale studenter, og er en av stedene der spillteknikken og stemmingene læres systematisk i dag, ifølge Ole Bull Akademiet.

Å lære hardingfele i dag

FolkOrg er den nasjonale organisasjonen for folkemusikk og folkedans i Norge, og arrangerer blant annet Landskappleiken, det norske mesterskapet i folkemusikk, ifølge FolkOrg.

Landskappleiken har egne konkurranseklasser for hardingfele, delt inn i A-, B-, C- og D-klasser for solospill, i tillegg til egne klasser for dans til hardingfele, ifølge Landskappleiken.

Utover Ole Bull Akademiet og Landskappleiken finnes det lokale spelemannslag og kulturskoler flere steder i landet som underviser i hardingfele, som en del av en muntlig overføringstradisjon der elever lærer direkte av erfarne spillere.

Et instrument å oppleve

Hardingfelen skiller seg fra de fleste andre strykeinstrumenter nettopp ved understrengene og de mange stemmingene, og den er fortsatt i aktiv bruk — både i tradisjonelt slåttespill og i nyere musikk som bygger videre på tradisjonen.

Den som ønsker å lære instrumentet, kan starte gjennom lokale spelemannslag og kulturskoler, eller søke seg til et av studieprogrammene ved Ole Bull Akademiet. Landskappleiken og lokale kappleiker er gode anledninger til å høre hardingfelespill live.