Hardingfelen er Norges mest karakteristiske strykerinstrument. Oppdag hvor du kan begynne, hvilke instrumenter som passer for deg, og hva som venter på veien.
Kort fortalt
- Understrenger i dag
- 4–5 stk, historisk 2–6 (Store norske leksikon)
- Eldste bevarte instrument
- Jaastadfela, lapp datert 1651, datering omdiskutert, Universitetsmuseet i Bergen (Universitetet i Bergen)
- Opprinnelsesdistrikt
- Hardanger, Vestland fylke (Store norske leksikon)
- Pris, ny hardingfele
- 80 000–120 000 kr + moms (Felemakeriet, Ole Bull Akademiet, sept. 2026)
- Landskappleiken
- Norsk mesterskap i folkemusikk og folkedans, arrangert av FolkOrg (landskappleiken.no)
Innhold i artikkelen (5)
Hva er hardingfelen?
Hardingfelen er Norges nasjonalinstrument, et strykeinstrument som skiller seg fra en vanlig fiolin ved at den i tillegg til de fire spillestrengene har et sett med understrenger (resonansstrenger) som ligger fritt under gripebrettet og svinger med når spillestrengene brukes. Historisk har hardingfeler hatt mellom to og seks understrenger, mens fire eller fem er vanligst i dag. Instrumentet er også noe mindre enn fiolinen, mer hvelvet i formen, har kortere hals og flatere stol, og er ofte rikt dekorert, ifølge Store norske leksikon.
Navnet kommer fra Hardanger, et distrikt som i dag ligger i Vestland fylke (tidligere Hordaland), der instrumentet ifølge Store norske leksikon ble utformet på 1600-tallet. Det eldste bevarte instrumentet, Jaastadfela, har en lapp limt inne i kroppen med teksten «Ole Jonsen Jaastad 1651», men Universitetet i Bergen understreker at dateringen er usikker — skriftanalyse av lappen kan tyde på 1600-tallet, men verken karbondatering eller årringanalyse har gitt sikre svar. Fela har bare to understrenger og oppbevares i dag ved Universitetsmuseet i Bergen.
Klangen er rik og fyldig, i stor grad på grunn av resonansstrengene, som er noe av det som tydeligst skiller hardingfelen fra en vanlig fiolin, ifølge Store norske leksikon. Den brukes særlig i norsk slåttemusikk, danseslåtter og stev.
Hvor skal du begynne?
Det første skrittet er å finne en lærer. Hardingfele er vanskelig å lære på egen hånd fordi teknikken er spesiell, og du trenger tilbakemelding underveis. FolkOrg, organisasjonen for folkemusikk og folkedans i Norge, og Ole Bull Akademiet på Voss kan begge være gode steder å starte letingen etter lokale spelemannslag og lærere.
Deretter må du vurdere om du skal begynne med et lånt eller billig instrument, eller investere i en mer seriøs hardingfele fra starten. Mange lærere og spelemannslag har låneinstrumenter for nybegynnere, noe som er praktisk fordi du ennå ikke vet om dette er noe for deg.
Når du er klar til å kjøpe din egen, bør du samrå deg med læreren din. En ny hardingfele fra felemakeriet ved Ole Bull Akademiet koster mellom 80 000 og 120 000 kroner pluss moms, avhengig av utføring og utsmykking (priser oppgitt september 2026). Mange nybegynnere starter derfor med et lånt eller rimeligere brukt instrument før de investerer i sin egen fele.
Lær deg teknikken
Hardingfele-teknikken er annerledes enn vanlig fiolinteknikk. Måten du holder buen på, hvordan du setter fingrene, og hvordan resonansstrengene brukes, krever egen opplæring. I starten bør du fokusere på riktig stemming av instrumentet, godt buegrep og grunnleggende posisjon.
Det viktigste er å ikke skynde seg. Øving på skalaer, bueteknikk og tonekvalitet er en viktig del av grunnarbeidet før du går videre til hele slåtter.
Etter hvert som du blir bedre, vil du lære tradisjonelle slåtter og stev. Disse har ornamenteringer og tolkningsmåter som er særegne for hardingfele-tradisjonen, og som er en sentral del av det å forstå den kulturelle konteksten musikken kommer fra.
Bli del av fellesskapet
En av de beste sidene ved å lære hardingfele er å bli del av et stort og åpent fellesskap. Det finnes spelemannslag, dansekvelder og folkemusikkfestivaler over hele landet hvor du kan møte andre musikere og utveksle erfaringer.
Det tydeligste eksempelet er Landskappleiken, det norske mesterskapet i folkemusikk og folkedans. Konkurransen ble første gang arrangert av Landslaget for Spelemenn i 1923 og samlet den gangen bare hardingfelespillere. Landslaget for Spelemenn gikk i 2009 sammen med Norsk Folkemusikk- og Danselag og dannet FolkOrg, som i dag arrangerer Landskappleiken årlig over fem dager i slutten av juni med rundt tusen deltakende utøvere, ifølge landskappleiken.no.
Mange steder arrangeres det uformelle spelemannskvelder hvor både nybegynnere og erfarne musikere møtes for å spille sammen. Slike kvelder handler sjelden om konkurranse, men heller om å øve seg og bli kjent med tradisjonen sammen med andre.
Utdanning, felemakeri og stemminger
Ole Bull Akademiet på Voss har siden 1977 gitt undervisning i norsk folkemusikk og folkedans på høyskole- og universitetsnivå, blant annet med bachelor- og mastergrader i tradisjonsmusikk, ifølge Store norske leksikon.
Akademiet har siden 2004 også drevet et eget felemakeri for bygging og reparasjon av hardingfeler, ledet av felemaker Sigvald Rørlien, ifølge felemakeriet.no.
Et annet særtrekk ved hardingfelen er de mange stemmingene (scordatura) instrumentet kan settes i — over tjue ulike stemminger er i bruk, avhengig av hvilken slått som skal spilles. Blant de vanligste er oppstemt bass, nedstemt, trollstemt og gorrlaus, ifølge Store norske leksikon.
Kontakt & nettverk
- FolkOrgwww.folkorg.no
- Ole Bull Akademietwww.olebull.no
Emner
