Atopisk eksem: symptomer, hudpleie og behandling

Hva er atopisk eksem?

Atopisk eksem er ifølge Helsenorge en kronisk hudsykdom som gir tørr og kløende hud. Kronisk betyr at tilbøyeligheten følger personen over tid, og at plagene kommer og går i perioder. Perioder med mye utslett kalles ofte oppbluss, og mellom dem kan huden være roligere.

Eksem er et samlebegrep. Norges Astma- og Allergiforbund opplyser at de vanligste formene er atopisk eksem, kontakteksem, seboreisk eksem og bleieeksem. Ordet atopi betyr «annerledes», og her brukes det om arvelig betinget allergisk eksem. Atopisk eksem kalles også barneeksem.

Det er først og fremst barn som får atopisk eksem. Helsenorge skriver at mange vokser det av seg i løpet av barndommen, men at eksemet for noen vedvarer eller kommer tilbake i voksen alder. Eksemet er altså ikke bare et barneproblem.

Ifølge Store medisinske leksikon har 15 til 20 prosent av barna i Skandinavia atopisk eksem i en kortere eller lengre periode av oppveksten. Samme kilde sier at om lag ti prosent av pasientene har plager også som voksne. Forekomsten har økt de siste tiårene, men årsaken til det er ukjent. Et annet oppslag i Store medisinske leksikon angir at ett av ti barn i Norge har atopisk eksem i perioder.

Atopisk eksem smitter ikke ved berøring. Det er derimot en risiko for infeksjon i selve eksemet, noe som omtales under behandling.

Symptomer og hvordan eksemet ser ut

Hovedsymptomene er tørr hud og kløe. Helsenorge opplyser at atopisk eksem som oftest kommer flekkvis. Kløen er ofte det som plager mest, og den gir lett en ond sirkel: klør man, blir huden mer irritert, og irritert hud klør mer.

Hos spedbarn begynner det ofte tidlig. Store medisinske leksikon skriver at atopisk eksem ofte debuterer i spedbarnsalder som røde utslett på kinnene. Tilstanden er hyppig blant spedbarn og småbarn. Hos eldre barn og voksne kan eksemet sitte andre steder enn hos spedbarn, og Helsenorge opplyser at eksemet som oftest kommer flekkvis.

Utslettet ser ikke likt ut på alle. Ved mørk hudtype blir huden enda mørkere ved eksem, ifølge Store medisinske leksikon. På mørk hud er rødhet derfor ikke et sikkert kjennetegn.

Eksemet følger gjerne årstidene. Norges Astma- og Allergiforbund skriver at de fleste med eksem opplever at eksemet blir verre i kaldt vær.

Det kan være vanskelig å skille atopisk eksem fra andre eksemtyper. Ved seboreisk eksem er skjellende hud hovedtegnet, og det sitter typisk i hudfolder, rundt nese og munn og i hårete områder som hodebunnen. Kontakteksem skyldes kontakt med et bestemt stoff. Ved tvil bør fastlegen vurdere utslettet, fordi behandlingen er ulik.

Årsaker: arv, hudbarriere og allergi

Årsaken er sammensatt. Helsenorge skriver at atopisk eksem er delvis arvelig og også påvirkes av miljøfaktorer. Mange som har det, har også andre atopiske sykdommer som astma og allergi. Det er vanlig at slike sykdommer hoper seg opp i samme familie, slik Store medisinske leksikon beskriver det, med tilknytning til allergi, høysnue og astma.

Et sentralt punkt er hudbarrieren. Store medisinske leksikon forklarer at mange pasienter har én eller flere mutasjoner i genet som koder for filaggrin, et protein som er viktig for å vedlikeholde en sterk hudbarriere. Er barrieren svekket, mister huden fuktighet. Det gir tørr hud og økt risiko for eksem.

Barrieresvikt er likevel ikke hele forklaringen. Samme kilde sier at atopisk eksem også kan oppstå hos personer uten denne svakheten, fordi betennelse i øvre del av huden gjør huden tørr og svekker barrierefunksjonen. Det er altså en kombinasjon av arv, hudens egenskaper og immunsystemet.

Allergi er ikke selve årsaken. Ifølge Store medisinske leksikon har om lag én av fem med atopisk eksem ikke allergi i det hele tatt. Allergi er én faktor som kan forverre utslettet, sammen med blant annet irritasjon av huden, infeksjoner, stress og uttørking. Det betyr at allergitesting ikke alltid forklarer et vedvarende eksem.

Utløsende faktorer og hva du kan gjøre

Eksemet har sjelden én enkelt utløser. Kald og tørr luft, stress, irritanter og uttørking nevnes som forverrende faktorer. Store medisinske leksikon beskriver at behandlingens prinsipp er å fjerne forverrende faktorer som irritanter, stressfaktorer og eventuelle allergener, og deretter kontrollere betennelsen.

Såpe og hyppig vask er en vanlig irritant. Det anbefales å ikke vaske kroppen for mye med såpe. Om vask av hender har Folkehelseinstituttet skrevet for helsepersonell at uparfymerte såper med lav pH og uten konserveringsmiddel ofte er mer hudvennlige enn såper med parfyme og konserveringsmiddel. Samme side nevner varmt vann og mangelfull bruk av hudkremer som faktorer som øker hudreaksjoner. Rådene er skrevet for helsepersonell.

Vinteren krever ekstra beskyttelse. Norges Astma- og Allergiforbund skriver at det er ekstra viktig å beskytte huden om vinteren hvis man har eksem. Sol og saltbad har ifølge samme kilde god effekt på mild og moderat eksem.

Mat er et tema mange foreldre lurer på. Norges Astma- og Allergiforbund opplyser at barn og voksne med atopisk eksem har større sjanse for å utvikle matallergi, og at enkelte matvarer ser ut til å kunne trigge eksemet hos noen. Samme kilde understreker at en diett krever grundig medisinsk evaluering i forkant. Mer om matallergi finnes i guiden om matallergi hos barn.

For å finne egne triggere kan det hjelpe å notere når eksemet blir verre: nye produkter, vask, klær, infeksjoner, søvn og stress. Ved mistanke om allergisk kontakteksem kan legen bruke lappeprøver, som ifølge Store medisinske leksikon ligger på huden i to døgn.

Daglig hudpleie

Fuktighetskrem er grunnmuren. Ifølge Helsenorge er fuktighetskrem, gjerne med karbamid (urea), den viktigste behandlingen, og huden bør smøres daglig slik at den ikke blir tørr og klør.

Fuktighetskrem styrker barrieren, men behandler ikke betennelsen. Store medisinske leksikon skriver at fuktighetskremer kan styrke og stabilisere hudens barrierefunksjon, men ikke har effekt på betennelsen i huden. Betennelsen må kontrolleres med kortison eller kalsinevrinhemmere.

Når og hvordan man smører, er praktisk viktig:

Ved bading og dusj bør vannet ikke være for varmt, og såpe bør brukes sparsomt. Såpefrie eller parfymefrie produkter er et godt utgangspunkt. Smør huden kort tid etter vask, mens den fortsatt er litt fuktig.

Klær og vask påvirker også huden. Hyppig vask og ekstra slitasje på klær og sengetøy kan bli en utgift, og Nav kan under visse vilkår gi grunnstønad til ekstra slitasje eller hyppig vasking som skyldes den medisinske situasjonen.

• Smør huden hver dag, også når den er rolig.
• Bruk uparfymerte produkter og spar på såpen.
• Unngå varmt vann og lange bad.
• Smør etter vask, mens huden er litt fuktig.
• Velg myke plagg og beskytt huden mot kulde og vind.
• Klipp barnets negler korte for å begrense skadene av klåing.

Behandlingstrappen: fra fuktighetskrem til kortison

Behandlingen bygger trinnvis. Helsenorge skriver at kremer med kortison vurderes når fuktighetskrem alene ikke er tilstrekkelig, og at man bør snakke med legen om hvilken krem som passer. Spør legen om konkret styrke og hvor lenge den skal brukes.

Slik brukes kortisonkrem riktig, ifølge Store medisinske leksikon: man innleder med daglig bruk til utslettet er under god kontroll, og fortsetter deretter med vedlikeholdsbehandling én eller to ganger i uken. Ved oppbluss kan det være aktuelt med nye perioder med daglig bruk.

Mange er bekymret for bivirkninger. Dersom kortisonkremene brukes på riktig måte, er de ifølge Store medisinske leksikon både sikre og effektive. Samme leksikon påpeker at kortisonkremer på grunn av bivirkninger bare kan brukes daglig i begrensede perioder, særlig i ansiktet og rundt øynene. Om lang tids bruk skriver Helsenorge i omtalen av seboreisk eksem at mulige bivirkninger er tynnere hud og små endringer i hudfargen, og at kortisonkrem frarådes rundt øynene, neseborene og munnen. Det gjelder en annen eksemtype.

Hvis man ikke får kontroll uten overforbruk av kortison, finnes alternativer. Store medisinske leksikon skriver at lokale kalsinevrinhemmere er et alternativ til kortisonkremer. Helsenorge nevner om seboreisk eksem at kalsinevrinhemmere ikke tynner ut huden, men at langtidsbruk har vært knyttet til kreft, slik at noen leger er tilbakeholdne med å forskrive dem. Avgjørelsen tas sammen med legen.

Infeksjon forverrer eksemet. Helsenorge sier at man bør oppsøke lege hvis huden eller eksemet blir infisert, og beskriver symptomer som varm hud, mer rødhet, kløe og hevelse, eventuelt sår som væsker. Ifølge Store medisinske leksikon kan behandlingen bestå av krystallfiolett på huden, bakteriedrepende bad og kremer, og noen ganger antibiotikakurer.

Hos fastlege og hudlege

Kontakt fastlegen når fuktighetskrem ikke holder plagene nede, når søvnen forstyrres av kløe, eller når eksemet ser infisert ut. Ved væskende sår, økende hevelse eller varm hud bør man ikke vente. Fastlegen er også riktig sted å starte hvis man er usikker på om det faktisk er atopisk eksem.

Helsenorge skriver at atopisk eksem ved alvorlige tilfeller kan behandles med andre medisiner, og at legen kan henvise til hudlege når det er behov for avansert behandling. Legen kan henvise til hudlege når det er behov for avansert behandling.

Lysbehandling er ett av alternativene. Store medisinske leksikon skriver at behandling med ultrafiolette stråler kan lindre plagene.

For de mest alvorlige tilfellene er det aktuelt med systemisk behandling, altså behandling som virker i hele kroppen. For de mest alvorlige tilfellene er det ifølge Store medisinske leksikon aktuelt med systemisk behandling, for eksempel tabletter eller sprøyter. Hvilke legemidler som passer, og om man kvalifiserer for dem, vurderes av hudlege.

Barnehage og skole

Atopisk eksem er ikke smittsomt, så barn med eksem kan gå i barnehage og skole. Foreldre bør informere personalet om hvilke kremer som brukes, når de skal smøres, og hvilke irritanter barnet reagerer på.

Praktiske tiltak kan være en egen tube krem som merkes med barnets navn, fast tid for smøring etter utetid og håndvask, og avtale om hva som gjøres ved oppbluss. Kulde og vind sliter ekstra på huden, noe Norges Astma- og Allergiforbund peker på, og derfor kan klær og hansker gjøre forskjell om vinteren.

Helsenorge skriver om seboreisk eksem at noen opplever eksemet verre i perioder med mye stress eller dårlig søvn.

Stønad, refusjon og økonomi

Hudpleie kan bli en merkbar utgift. Har du mye eksem store deler av året, kan du ifølge Helsenorge høre med fastlegen om fuktighetskrem med karbamid kan gis på blå resept. Om en bestemt krem dekkes, avgjøres av reglene for blå resept, og legen kan avklare det.

Nav forklarer at grunnstønad kan gis til ekstrautgifter som skyldes en varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse. Grunnstønaden dekker ikke utgifter til medisiner, og du må være medlem i folketrygden. Det er ifølge Nav ingen aldersgrense for å få grunnstønad.

Utgiftene må dokumenteres. Gjelder søknaden slitasje på klær og sengetøy, krever Nav at utgiftene dokumenteres med kvitteringer, eventuelt en oversikt over sannsynlige løpende utgifter. Hold derfor av kvitteringer for ekstra vask, klær og sengetøy.

Hjelpestønad er en annen mulighet. Nav opplyser at du eller barnet kan ha rett til hjelpestønad når det er behov for tilsyn og pleie som følge av den medisinske situasjonen.

Praktiske råd i hverdagen

En enkel handlingsplan kan se slik ut. Smør huden hver dag med fuktighetskrem, også i rolige perioder. Bruk kortisonkrem på oppbluss etter legens anvisning, og trapp ned til vedlikehold i stedet for å stoppe brått. Finn egne triggere gjennom notater, og start ikke diett uten medisinsk vurdering.

Kontakt lege raskt ved tegn på infeksjon: varm hud, økende rødhet, hevelse og væskende sår, slik Helsenorge beskriver. Søk også hjelp hvis eksemet ikke bedres under riktig behandling, eller hvis kløe og søvnmangel går ut over hverdagen.

Eksem og psoriasis kan se like ut, men er ulike sykdommer med ulik behandling. Les om forskjellene og rettighetene i guiden om psoriasis.

Psoriasis- og eksemforbundet har ifølge Helsenorge informasjon om hudsykdommer på flere språk.