Attføring og arbeidstiltak: guide

Hva er yrkesrettet attføring?

Yrkesrettet attføring er en samlebetegnelse for tiltak som NAV tilbyr for å hjelpe deg tilbake i arbeid etter sykdom, skade, rus eller andre hindringer. Begrepet ble fra 2010 erstattet av «arbeidsrettede tiltak» og «arbeidsevnevurdering», men folkemunne bruker fortsatt «attføring».

Målet med yrkesrettet attføring er å styrke din arbeidsevne slik at du kan beholde eller skaffe deg jobb. Tiltakene kan inkludere omskolering, utdanning, arbeidstrening, lønnstilskudd til arbeidsgiver og karriereveiledning. Tiltakene er individuelt tilpasset basert på en arbeidsevnevurdering.

Hvem har rett til arbeidsrettede tiltak?

For å ha rett til arbeidsrettede tiltak fra NAV, må du ha nedsatt arbeidsevne med minst 50 % som følge av sykdom, skade eller lyte. NAV vurderer arbeidsevnen din gjennom en «arbeidsevnevurdering» (AEV). Du selv, legen din eller NAV kan be om en slik vurdering.

Du trenger ikke å ha vært i jobb tidligere — ungdom som aldri har kommet seg inn i arbeidsmarkedet kan også ha rett til tiltak. Det er ingen inntektsgrense for å søke om tiltak, men stønadsnivået (AAP) avhenger av tidligere inntekt.

Aktuelle tiltak fra NAV

NAV tilbyr et bredt spekter av tiltak, avhengig av din situasjon:

• Utdanning/omskolering: NAV kan finansiere utdanning som gir deg ny yrkeskompetanse, dersom eksisterende kompetanse ikke er tilstrekkelig for arbeidsmarkedet.
• Arbeidstrening: Praksisplass i en bedrift, der du trener opp arbeidsevne uten krav til lønn fra arbeidsgiver. NAV dekker kostnadene.
• Lønnstilskudd: NAV gir arbeidsgiver tilskudd til lønn ved ansettelse av en person med nedsatt arbeidsevne. Reduserer terskelen for ansettelse.
• Funksjonsassistanse: Bistand i arbeidssituasjonen for personer med funksjonsnedsettelse.
• Jobbklubb og karriereveiledning: Hjelp til jobbsøkerprosessen, CV-skriving og intervjutrening.
• Avklaring: Kortvarig tiltak for å kartlegge hva slags arbeid du kan utføre.

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Under arbeidsrettede tiltak mottar du som regel arbeidsavklaringspenger (AAP). AAP er 66 % av pensjonsgivende inntekt de siste 12 månedene, eller gjennomsnitt siste tre år — det høyeste av disse. Maksimalt tak er 6G (ca. 744 168 kr i 2025), noe som gir maksimal AAP på ca. 490 951 kr per år.

Minste AAP-sats er 2G per år (ca. 248 056 kr i 2025), som sikrer at du ikke faller under et minimum selv om du hadde lav inntekt. AAP kan utbetales i inntil tre år, med mulighet for forlengelse i spesielle situasjoner (for eksempel pågående utdanning eller komplisert sykdomsbilde).

NAV-veilederen: din kontaktperson

Alle som er i et attførings- eller avklaringsforløp, får en NAV-veileder som kontaktpunkt. Veilederen hjelper deg med å kartlegge muligheter, søke om tiltak og stønad, og følger opp aktivitetsplanen din. Det er viktig å ha jevnlig kontakt og delta aktivt i møter med NAV for å beholde stønadsretten.

Du har rett til å få utarbeidet en individuell oppfølgingsplan (aktivitetsplan) og å klage på vedtak du er uenig i. Klage sendes skriftlig til NAV innen seks uker fra vedtaksdato. Uenigheter som ikke løses av NAV, kan klages videre til Trygderetten.

Overgang til jobb eller uføretrygd

Målet er alltid å komme tilbake i jobb. Dersom tiltakene lykkes, avsluttes AAP og du overtar til ordinær jobb, evt. med gradert lønnstilskudd en periode. Dersom arbeidsevnen er varig nedsatt med minst 50 % og ytterligere tiltak ikke vil hjelpe, kan du ha rett til uføretrygd.

Uføretrygd søkes hos NAV og beregnes på grunnlag av inntekt. Det er NAV som vurderer om vilkårene er oppfylt, basert på legeerklæringer og dokumentasjon. Overgangen fra AAP til uføretrygd kan ta tid, og det er viktig å søke om uføretrygd i god tid før AAP-perioden utløper.