En redaksjonell liste over fem filosofer som har hatt stor innflytelse på vestlig tenkning, fra Sokrates til Descartes.
Kort fortalt
- Sokrates
- 469–399 f.Kr., henrettet i Athen (snl.no)
- Platon
- 428/427–348/347 f.Kr., grunnla Akademiet i Athen (snl.no)
- Aristoteles
- 384–322 f.Kr., elev av Platon, grunnla Lykeion (snl.no)
- Immanuel Kant
- 1724–1804, skrev «Kritikk av den rene fornuft» (1781) (snl.no)
- René Descartes
- 1596–1650, skrev «Discours de la méthode» (1637) (snl.no)
- Søren Kierkegaard
- 1813–1855, regnes som eksistensialismens grunnlegger (snl.no)
Innhold i artikkelen (6)
Tanke som endret verden
Filosofi betyr «elsker av visdom» på gresk. Faget er ifølge Store norske leksikon systematisk refleksjon over virkelighetens grunntrekk — hvordan vi tenker, hva vi kan vite, hva som kjennetegner natur og mennesker, og hvilke verdier samfunnet bygger på. Gjennom historien har enkelte tenkere satt et særlig tydelig avtrykk på denne tradisjonen. Denne listen er en redaksjonell rangering av fem slike filosofer, ikke en objektiv måling av innflytelse — andre filosofer ville satt sammen en annen liste.
Fem filosofer som forandret alt
5. René Descartes (1596–1650) — «Jeg tenker, altså er jeg» («cogito, ergo sum») er kjernen i Descartes' filosofi, formulert i Discours de la méthode fra 1637. Han brukte metodisk tvil for å finne et sikkert utgangspunkt for kunnskap, og skilte mellom en tenkende substans (res cogitans) og en utstrakt, materiell substans (res extensae) — et skille som la grunnlaget for moderne epistemologi og debatten om forholdet mellom sinn og kropp. 4. Immanuel Kant (1724–1804) — I Kritikk av den rene fornuft (1781) skilte Kant mellom tingen slik den fremstår for oss («das Ding für mich») og tingen i seg selv («das Ding an sich»), og hevdet at all kunnskap er formet av kategoriene forstanden legger på sanseinntrykkene. Han utviklet også en pliktetikk basert på universelle moralprinsipper. 3. Sokrates (ca. 469–399 f.Kr.) — Sokrates skrev ingenting selv; det vi vet om ham kommer fra andres tekster, særlig Platons dialoger. Metoden hans, kalt elenchos, gikk ut på å stille spørsmål som avdekket motsigelser i samtalepartnerens påstander, og flyttet filosofiens fokus fra naturstudier til etiske spørsmål. Han ble i 399 f.Kr. dømt til døden for gudsbespottelse og for å ha korrumpert Athens ungdom, og drakk giftbegeret.
Filosofi i tall
Interessen for filosofi ved norske universiteter er fortsatt betydelig: ved Universitetet i Oslos opptak 2025 var det tverrfaglige programmet filosofi, politikk og økonomi blant studieprogrammene med høyest poenggrense ved universitetet, med en poenggrense på 66,5 i ordinær kvote.
De to siste som fullender listen
2. Aristoteles (384–322 f.Kr.) — Aristoteles var elev av Platon ved Akademiet i 17 år, men brøt med læreren i synet på kunnskap: der Platon søkte evige idealformer, mente Aristoteles at kunnskap måtte bygge på observasjon av naturen. Han utviklet den formelle logikken (syllogismen) og grunnla systematiske studier av biologi, fysikk, etikk og politikk. 1. Søren Kierkegaard (1813–1855) — Kierkegaard regnes som eksistensialismens grunnlegger og påvirket senere tenkere som Heidegger og Sartre. Han skrev om angst som en følge av menneskets frihet, om de tre livsstadiene — det estetiske, det etiske og det religiøse — og om at overgangen mellom dem krever et personlig valg («spranget»).
Hva betyr filosofi?
Filosofi er ifølge Store norske leksikon systematisk refleksjon over virkelighetens grunntrekk. Ordet stammer fra gresk philos (venn av) og sofia (visdom), og faget har historisk også vært forstått som en livsførsel og et dannelsesideal, ikke bare en teoretisk øvelse.
Filosofi for fremtiden
Kunstig intelligens, bioteknologi og klimaendringer reiser filosofiske spørsmål om etikk, ansvar og hva det vil si å være menneske. Filosofihistorien viser at faget stadig har tilpasset seg nye spørsmål uten å miste sin kjerne: systematisk refleksjon over hvordan vi tenker, hva vi kan vite, og hvordan vi bør leve. Å lese Platon, Descartes eller Kierkegaard i original eller i god oversettelse er fortsatt en vei inn i disse spørsmålene.
Emner
