Hvilke instrumenter endret musikken for alltid? En oversikt over åtte musikalske oppfinnelser som formet sjangre og generasjoner, fra pianoet til Roland TR-808.

Kort fortalt

Pianoet
Ca. 1700, Bartolomeo Cristofori (snl.no)
Saksofonen
Patentert 1846, Adolphe Sax (snl.no)
Thereminen
1920, Léon Theremin (snl.no)
Elektrisk gitar
Tidlig 1930-tall, George Beauchamp/Rickenbacker (snl.no)
Hammondorgelet
Patentert 1934, Modell A i 1935 (snl.no)
Moog-synthesizeren
1964, Robert Moog og Herbert Deutsch (snl.no)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Fra trommer til elektrisitet: Musikken endres med hver oppfinnelse
  2. 8 instrumenter som endret musikken
  3. Tidslinje og tall
  4. Hva instrumentene har til felles
  5. Fra støy til lyd: Hvordan instrumenter endrer oss
  6. Hva blir instrumentet som endrer musikken neste gang?

Fra trommer til elektrisitet: Musikken endres med hver oppfinnelse

Musikk er ikke bare noter på papir. Det er fysiske gjenstander som vibrerer, og når mennesker finner nye måter å få disse gjenstandene til å vibrere på, endres musikken. Et nytt instrument kan åpne dører ingen visste fantes.

Her er åtte instrumenter som endret musikkhistorien, med oppfinner og årstall.

Fra piano til elektrisk gitar: instrumenter som omformet musikken
Fra piano til elektrisk gitar: instrumenter som omformet musikken

8 instrumenter som endret musikken

1. Pianoet (ca. 1700): Den italienske instrumentbyggeren Bartolomeo Cristofori utviklet hammermekanikken rundt år 1700 – forløperen til pianoet. For første gang kunne ett og samme instrument spille både svakt og sterkt, avhengig av hvor hardt tangenten ble slått an.

2. Saksofonen (1846): Den belgiske klarinettisten og instrumentmakeren Adolphe Sax patenterte saksofonen 21. mars 1846. Instrumentet ble et bindeledd mellom messing- og treblåsere, og fikk sitt store gjennombrudd i jazzen på 1900-tallet.

3. Thereminen (1920): Den russiske fysikeren Léon Theremin viste i 1920 fram et instrument som spilles uten å bli berørt – hendene beveger seg i et elektromagnetisk felt rundt to antenner. Det regnes som et av de aller første elektroniske instrumentene.

4. Elektrisk gitar (tidlig 1930-tall): George Beauchamp utviklet sammen med Adolph Rickenbacker en lapsteel-gitar med elektromagnetisk pickup, kalt «Frying Pan» på grunn av fasongen. Den ga opphav til de første serieproduserte Rickenbacker-gitarene, og den elektriske gitaren endret senere jazz, blues og rock fullstendig.

5. Hammondorgelet (1935): Laurens Hammond patenterte orgelet sitt i 1934, og Modell A kom på markedet i 1935. Det elektromekaniske instrumentet ble raskt et av de mest brukte i gospel, jazz og rock.

6. Moog-synthesizeren (1964): Robert Moog og Herbert Deutsch bygde et instrument der spenningsstyrte oscillatorer og forsterkere ble kontrollert fra et keyboard. Instrumentet ga navnet «synthesizer» sin moderne betydning, og åpnet for helt nye lyder i elektronisk musikk.

7. Fairlight CMI (1979): Australske Kim Ryrie og Peter Vogel lanserte Fairlight CMI, en maskin som kunne ta opp lyder og spille dem av i ulike tonehøyder. Det var starten på sampling som teknikk i musikkproduksjon.

8. Roland TR-808 (1980): Roland lanserte trommemaskinen TR-808, utviklet av et team ledet av sjefsingeniør Tadao Kikumoto. De syntetiske trommelydene ble senere et grunnelement i hiphop og elektronisk dansemusikk, og preget også 80-tallets synth-pop.

Annonse

Tidslinje og tall

Det ligger 280 år mellom Cristoforis hammerklaver rundt 1700 og Roland TR-808 i 1980. Fire av de åtte instrumentene i denne oversikten – thereminen, Hammondorgelet, Moog-synthesizeren og Fairlight CMI – er elektriske eller elektroniske, og alle ble utviklet i det tjuende århundre. Saksofonen, patentert i 1846, er fortsatt det yngste akustiske treblåseinstrumentet i vanlig bruk (snl.no).

Hva instrumentene har til felles

Alle de åtte instrumentene har én ting til felles: de gjorde noe musikere ikke kunne gjøre før, og som raskt ble tatt i bruk i ny musikk. Pianoet ga for første gang full dynamisk kontroll i ett og samme instrument. Elektrisk gitar og Hammondorgel forsterket lyden slik at én musiker kunne fylle et helt lokale. Synthesizeren, sampleren og trommemaskinen visket til slutt ut skillet mellom lyd som spilles og lyd som programmeres.

Annonse

Fra støy til lyd: Hvordan instrumenter endrer oss

Et instrument er ikke bare en gjenstand. Det er et medium. Et piano endrer måten man komponerer på. Gitaren endrer hvordan man synger. Synthesizeren endrer hva «musikk» kan bety. Når en ny oppfinnelse kommer, er det ikke bare musikerne som lærer å spille den – det er musikken selv som endres.

De mest gjennomgripende instrumentene er de som åpner dører. Pianoet gjorde det mulig å komponere kompleks harmoni. Elektrisk gitar gjorde det mulig å være både intim og gigantisk på samme scene. Synthesizeren gjorde det mulig å lage lyder som aldri har eksistert i naturen.

Hva blir instrumentet som endrer musikken neste gang?

Hvilket instrument som endrer musikken neste gang, er umulig å si på forhånd. Kanskje blir det AI-generert musikk, kanskje noe helt annet. Men historien viser at endringen sjelden kommer gradvis: en oppfinner løser et teknisk problem, og plutselig er det musikalsk mulig å gjøre noe som ikke var det i går.

Neste gang du hører en sang du liker, kan det være verdt å tenke på instrumentet bak den – valget som for hundre år eller mer siden gjorde at akkurat den lyden kunne eksistere.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor musikk & instrumenter. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →