Strømnettselskap er regulerte monopoler uten fritt kundevalg. Her er hva som faktisk avgjør nettleien, hvordan RME måler effektivitet og pålitelighet, og hvorfor det ikke finnes en rangering av «beste» nettselskap.
Kort fortalt
- Nettleiens andel av strømregningen
- Om lag en tredjedel av regningen, ifølge NVE
- Statnetts investeringer neste tiår
- Over 150 milliarder kroner, ifølge Statnett
- KILE-ordningen
- Trekker fra nettselskapets inntektsramme ved strømbrudd (NVE)
- Europeisk sammenligning
- Norsk leveringspålitelighet på nivå med snittet i 28 europeiske land, ifølge RME
Innhold i artikkelen (6)
Hva du faktisk betaler for
Strømregningen består normalt av tre omtrent like store deler: kraft, nettleie og avgifter til staten, ifølge NVE. Nettleien betaler for å bygge, drifte og vedlikeholde selve strømnettet — kablene, trafostasjonene og målerne som frakter strømmen til boligen — samt strømtapet som oppstår underveis.
Norge har mange strømnettselskaper, fra store regionale aktører til små lokale selskaper. Men i motsetning til strømleverandør kan kundene ikke velge nettselskap: nettselskapet i hvert konsesjonsområde har plikt til å knytte til og forsyne alle kunder der, uansett hvem de kjøper strømmen fra. Nettdrift er et naturlig monopol, og det finnes derfor ingen offisiell rangering av «beste» nettselskap basert på fritt kundevalg.
Hvorfor det ikke finnes en rangering
Det som faktisk reguleres, er ikke hvilket nettselskap som er «best», men hvor mye inntekt hvert selskap får lov til å hente inn fra kundene, og hvilken leveringskvalitet det er pålagt å holde. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) gjennomfører årlige analyser der nettselskapenes kostnadseffektivitet måles opp mot hverandre, og resultatet påvirker inntektsrammen selskapet får. Det er en sammenligning av kostnadseffektivitet, ikke en forbrukerrangering.
Kostnadsforskjellene mellom nettselskap er reelle, men skyldes i stor grad geografi, ikke kvalitet i seg selv: klima, topografi og alderen på strømnettet i det enkelte nettområdet påvirker kostnadsnivået, i tillegg til hvor mange kunder selskapet kan fordele kostnadene på og kostnadene til det overliggende regional- og sentralnettet. Et lite nettselskap med spredt bebyggelse får derfor ofte høyere nettleie enn et stort selskap i tettbygde strøk, uten at det sier noe om hvor godt driftet nettet er.
Tall og trender
På transmisjonsnivå skal Statnett investere over 150 milliarder kroner de neste ti årene, finansiert gjennom nettleie og tilknytningsavgifter, ikke over statsbudsjettet. Investeringene er drevet av økt kraftforbruk og forsinkelser i tidligere prosjekter. Nettselskapene er også underlagt KILE-ordningen (kostnader ved ikke levert energi), som trekker fra selskapets inntektsramme når kundene rammes av strømbrudd, og skal gi nettselskapene et økonomisk insentiv til å drifte og bygge ut nettet med samfunnsøkonomisk riktig leveringspålitelighet.
Hvordan norsk leveringspålitelighet står seg internasjonalt
RME rapporterer norske avbruddstall til CEER (Council of European Energy Regulators), som sammenligner leveringspålitelighet mellom europeiske land. I den siste sammenligningen med 28 europeiske land lå den gjennomsnittlige avbruddsvarigheten per kunde i Norge på under to timer, om lag på samme nivå som i Sverige og Finland og på linje med det europeiske gjennomsnittet. Tallene gjelder avbrudd på over tre minutter.
Elbillading og nye krav til nettet
Elektrifisering av transport og industri øker kraftbehovet og stiller nye krav til nettet. Hvis lading av elbiler skjer når strømforbruket ellers er lavt, kan strømnettet håndtere en fullelektrifisert personbilpark uten behov for ekstra kapasitetsinvesteringer — men usamordnet lading i høylasttimer kan kreve nettinvesteringer i størrelsesorden 11 milliarder kroner. NVE arbeider derfor med å endre nettleien slik at den gir kundene et prissignal til å lade om natten fremfor i de travleste timene på ettermiddag og kveld.
Hvor mye det enkelte nettselskap må investere, avhenger av hvor godt utbygd og dimensjonert det lokale nettet allerede er der elbilene lades, og av hvor raskt elbilandelen øker i området. Kostnaden dekkes til syvende og sist av kundene gjennom nettleien, ikke over statsbudsjettet.
Hva som avgjør nettleien fremover
Investeringsbehovet i nettet vil trolig fortsette å øke i årene fremover, drevet av elektrifisering, ny kraftproduksjon og forbruksvekst. Siden RME fastsetter inntektsrammene ut fra faktiske kostnader og effektivitetskrav, vil nettleien variere med hvor mye det enkelte selskapet må investere lokalt — ikke med hvor «bra» selskapet er. Kunder som vil vite noe om påliteligheten i eget område, kan se på selskapets rapporterte avbruddsstatistikk til RME fremfor å lete etter en rangering som ikke finnes.
Emner
